Arkiv

Det juridiske fakultetet i Bergen har rykte på seg for å være forbeholdt eliten. Du skal som hovedregel komme fra riktig side av byen, ha en ressurssterk familie[1] , og gå med de rette klærne for å slippe inn.  

At kulturen blant studentene er like ille som ryktene tilsier, kan jeg ikke si meg helt enig i. Det var ikke slik jeg opplevde det. Annet enn at studentmassen mildt sagt var noe homogen. Når 260 av de 320 studiepoengene i en mastergrad i tillegg er obligatoriske, blir studentmassen også stadig mer homogen utover i studiet. Når den eneste reelle muligheten studentene får til å skille seg ut fra massen blir gjennom karakterene, og ikke emnesammensetningen, er det ikke rart at mange føler et visst press.

Men at kulturen i fakultetsledelsen er der, det er det liten tvil om. Kritikk mot substansen i fagene de tilbyr blir avfeid. Det økende karaktersnittet for å slippe inn på studiet feires, til tross for trusselen dette utgjør mot rettssikkerheten i landet.

Fakultetet beskytter sine egne, de som kom inn ved hjelp av karakterer fra videregående skole. Dette på bekostning av andre som har bevist at de kan studere jus ved andre skoler. For karakterene fra videregående er jo et så godt mål[2] på hvor dyktig student man er. Om jeg så hadde hatt karakterene fra videregående til å komme inn på studiet i Bergen, måtte jeg uansett ha tatt opp diverse emner, fordi emnesammensetningen ved UiO og UiB skiller seg fra hverandre med noen få studiepoeng. Status får man jo ved å firkantet følge utdaterte regelverk som man har laget selv. For eksempel fullførte jeg en bachelorgrad ved Høgskolen i Sørøst-Norge våren 2016, og måtte benytte meg av poststudieretten for å få tatt noen fag ved det statusbefengte juridiske fakultetet. Noe jeg også kunne melde om i Studvest i februar[3].  

Man kan jo bare spekulere i om fakultetsledelsen fikk med seg dette smutthullet, ettersom det nå er tettet. Fra nå av kan man kun få poststudierett ved fakultetet dersom man allerede har avlagt en master i rettsvitenskap på samme sted[4].

For det var jo et smutthull. Et hull i regelverket nøye designet for å holde enkelte utenfor. For å hindre utenforstående fra å oppdage hvor enkelt jusstudiet egentlig er. Ja, vi elsker å klage, men all snikskryting til side. Jusstudiet er ikke så vanskelig. Strykprosenten der er faktisk ekstremt lav sammenlignet med andre studieretninger. Karakterpresset og A-kravet er en helt annen ting. Det skal godt gjøres å stryke i et juridisk emne med mindre man faktisk prøver på det. Noe som kjent mange gjør. 

Jeg har allerede hørt argumentene deres. Den lave strykprosenten skyldes høye opptakskrav og tilsvarende flinke studenter. Selv en førsteårsjusstudent burde derimot vite at dette ikke er nok til å påvise tilstrekkelig årsakssammenheng. Dere kan jo også prøve å argumentere med at det er et samfunnsvitenskapelig studium der svaret sjelden er enten riktig eller galt. Selvfølgelig har dere rett i det. Men det er vel også et argument for å åpne for en bredere sammensetning av studenter? Kanskje dere heller bør foreta en konkret helhetsvurdering.

Fakultetets mangler blir spesielt synlige dersom man kommer inn som utvekslingsstudent og tar valgfag på vårsemesteret. Når høyere rangerte universiteter, som Århus Universitet, faktisk nekter å merittere enkelte emner fra UiB, bør varsellampene lyse. Kanskje statusen ved det juridiske fakultet bare er en røyksky, enten det, eller så må noe gjøres for å heve kvaliteten slik at den svarer til statusen de så gjerne viser til.  

Mitt tips til den nye dekanen, Karl Harald Søvig, er å bry seg litt mindre om status, og heller bruke ressursene dere nå bruker på å holde folk utenfor, til å faktisk jobbe for å heve kvaliteten på en akademisk og inkluderende måte. Prøv å møte studenter med litt fleksibilitet og serviceinnstilling - det er utrolig hva et tett samarbeid med studenter kan føre til. Kanskje dere klarer å klatre enda lenger opp på rangeringene av verdens beste universiteter[5].

Dere er velkomne til eliten UiB. Ring når dere nærmer dere.