Arkiv

Kjære skoleeksamen, det er ikke meg det er deg…

6. desember, 2017

Skrevet av: Sophie van den Wijngaard  
 

At skriftlig eksamen står sentralt på jussen er ingen underdrivelse. Gjennomgående på de fire første årene på jussen står skoleeksamen seg som det eneste vurderingsgrunnlaget i de ulike emnene, med unntak av hjemmeeksamen i NIRI og rettshistorie. Skoleeksamen sitter som enerådende konge på sin trone uten noen tilsynelatende motstand. Hvordan kan dette ha seg? 

Dette og mer har Injuria spurt visedekan Halvard Haukeland Fredriksen nærmere om. 

Opprinnelig var muntlig eksamener en vanlig vurderingsform på jussen med lange tradisjoner.1 Ved UiO har de valgt å innføre muntlig eksamen i forvaltningsrett 2 våren 2018 i tillegg til en fire timers skoleeksamen.2  UiT må nok sies å ha den mest utvidede ordningen av muntlig eksamen. Gjennomgående på sine første tre avdelinger har de en muntlig prøve som skal godkjennes i tillegg til en skoleeksamen som skal avlegges.3   

Ved UiB er det muntlig eksamen i en rekke valgemner på masternivå, som sammen med en hjemmeeksamen skal telle 50% av endelig karakter. På de første fire obligatoriske årene på jussen er muntlig eksamen fraværende i Dragefjellets korridorer per dags dato. Så da til spørsmålet, hvorfor er muntlig eksamen så lite utbredt på vårt fakultet? Fredriksen svarer:

  • Det skyldes ganske enkelt størrelsen på studentkullet. Muntlig eksamen med over 300 studenter vil være svært ressurskrevende, særlig om vi skal sikre lik vurdering av studentene på tvers av ulike kommisjoner.

En muntlig eksamen som eneste vurderingsgrunnlag i et fag, løser ikke problemet om et snevert vurderingsgrunnlag på jussen. Det hadde vært ideelt med en samlet vurdering av eksempelvis en skriftlig og en muntlig eksamen, for å gi et større helhetsbilde av studentens kunnskaper og evner, dette også ifølge Fredriksen.

  • Prinsipielt er det ønskelig med variasjon i prøvingsformene, og muntlig eksamen kan absolutt inngå som en del av vurderingsgrunnlaget. Det er først og fremst ressursmessige årsaker til at dette dessverre er lite aktuelt på de obligatoriske emnene på 1.-4. studieår.

I hjemmeeksamen som vurderingsform finner vi en utfordrer til kongekronen. Denne ordningen har vært brukt som vurderingsform i både NIRI og Rettshistorie. Likevel er det kun to fag som har denne ordningen på de første fire studieårene – 27 av totalt 240 studiepoeng – dette er forholdsvis lite. Til spørsmålet om hvorfor dette er tilfellet, svarte visedekanen:

  • Det er i utgangspunktet opp til de kursansvarlige å foreslå en endring fra skoleeksamen til hjemmeeksamen. De kursansvarlige på JUS121 og JUS134 har gått foran som gode eksempler. Studieutvalget har helt nylig godkjent at hjemmeeksamen på JUS121 («NIRI») blir en permanent løsning. Vi kan absolutt se for oss en utvikling med hjemmeeksamen på flere emner, særlig om studentene skulle ta til orde overfor de kursansvarlige og fakultetet om at man ønsker dette.

Et alternativ kunne da være å flytte obligatorisk oppgave lengre ut i kurset, og la den «tjene» som et vurderingsgrunnlag i tillegg til vanlig skoleeksamen. I likhet med muntlig eksamen blir dette for ressurskrevende, ifølge Fredriksen. 

  • Dersom en obligatorisk kursoppgave skal inngå som en del av vurderingsgrunnlaget i et kurs, vil det i realiteten være snakk om en hjemmeeksamen. Kombinasjonen av to eksamener på ett og samme kurs – først en hjemmeeksamen og så en skoleeksamen – vil være svært ressurskrevende, og er nok derfor ikke så aktuelt.

Det er ikke til å feie under teppet at vurderingssituasjonen gitt vår nåværende situasjon er heller knapp. Med kun én karakter fra skoleeksamen som karakteren i faget bygges på, er det mye som kan ødelegges kun på grunn av dagsformen, og det gir neppe et helhetsbilde av studentens faktiske evner. Fredriksen sier følgende om situasjonen: 

  • Vi har nå fire og seks timers skoleeksamener, hjemmeeksamen på to kurs, masteroppgaven og dessuten flere spesialemner med ulike prøvingsformer, inkludert noen med muntlige eksamener. Men ja, vi ønsker oss en utvikling i retning av mer varierte prøvingsformer.

Fredriksen kan fortelle at fakultetet har sett på andre måter å organisere eksamen på:

  • Vi utreder muligheten for digitale hjelpemidler på eksamen (som tilgang til Lovdata). Og vi må se på hvilke muligheter digitaliseringen av eksamenene gir for alternative prøvingsformer. Generelt er vi alltid åpne for å diskutere nye og bedre lærings- og prøvingsformer.

Forslag om muntlig eksamen i patentrett, hjemmeeksamen i rettshistorie og NIRI, og utredningen av bruk av digitale hjelpemidler, tyder det på at den nåværende vurderingssituasjonen er i ferd med å endre på seg. Et motargument som gjennomgående har vært anført er ressursproblemet. Likevel kan det her stilles spørsmål ved om dette argumentet alltid skal kunne brukes som en god nok unnskyldning. Dette vil imidlertid også måtte bero på hva studentene vil ha. Er muntlig eksamen ønskelig og/eller en utvidelse av hjemmeeksamen som vurderingsgrunnlag? Et meget interessant, men foreløpig ubesvart spørsmål.