Arkiv

Dekan Karl Harald Søvigs oppfordring til nye studenter er klar. Vi trenger engasjerte jurister som er kritiske til rettssystemet, mener han.

Mine tre forsiktige, kanskje nesten litt stusselige, bank på døra møtes av et rungende, lystig «hei!», og jeg inviteres inn til en prat med dekanen, som med entusiasme forteller meg mer om sitt arbeid. Dekanen er leder for fakultetet, forteller han, og jeg tenker umiddelbart at tittelen bærer med seg en voldsom pompøsitet. Den illusjonen knuses fort.

Allsidig jobb
— Fra gammelt av kommer "dekan" av latin, og pussig nok betyr det den som er leder for ti mann. Sånn sett er det ikke så veldig mye å skryte av. Det høres finere ut enn det er, men jobben er å styre fakultetet, og det er en allsidig jobb, sier han.

— Det beste er at du får være tett på fakultetet. Det skjer mye både på undervisningsfronten og på forskningsfronten, og jeg får være med på det som skjer. Om noe er negativt, er at det alltid skjer noe. Jeg prøver å drive et familieliv, og det er jo en jobb som koster mer energi enn å være vanlig ansatt. Det er en litt annen type puls og en annen type saker. Som dekan vil det alltid være noen som er uenig med deg i de avgjørelsene du tar. Som vanlig professor merker du mindre av det.

— Ikke ulikt andre lederstillinger, kanskje?

— Neida, det er jo ganske likt sånn sett.

Får god hjelp
Med over 2000 studenter innrømmer Søvig at det til tider er krevende å få alt til å fungere, men han er tross alt ikke alene.

— Til hjelp har jeg en visedekan for utdanning og en prodekan for forskning. Til sammen er vi tre stykker som utgjør dekanatet. Universitetet er ofte litt annerledes enn andre sektorer, så her har man også en fakultetsdirektør som har ansvaret for den administrative virksomheten. I tillegg har vi i underkant av 50 faste ansatte.

Rekruttering til dekanstillingen varierer. På enkelte fakulteter er dekanen ansatt, mens andre steder er man valgt. På jusen velges dekanen av de ansatte og studentene for en periode på fire år.

— Ofte har man likevel ikke mer enn én kandidat, og da blir det jo ikke et valg i betydningen at man har urner. Fra tid til annen, også på vårt fakultet, har vi hatt valg mellom kandidater.

Tre hovedoppgaver
Videre forteller han mer om de forskjellige sidene ved jobben.

— Det er en allsidig jobb fordi du har ulike former for oppgaver knyttet til undervisning, forskning og formidling. Det er de tre hovedoppgavene. Det er særlig undervisning og forskning som stikker seg ut, og det er ingen tvil om at mye av arbeidsoppgavene er knyttet til undervisning og å klare og drifte det masterstudiet vi har.

– Får du noe særlig tid til forskningsarbeid?

— Nei, jeg gjør jo ikke det. Jeg har holdt på med helserett og forvaltningsrett. Det siste større prosjektet var om helsehjelp til personer uten lovlig opphold. De siste årene har det blitt mindre tid til forskning, men jeg har fremdeles tid til undervisning. Jeg har forelesningene i forvaltningsrett på første studieår, og det skal jeg fortsette å ha. Jeg liker å undervise. Problemet er at det tar tid å drifte et fakultet. Som kjent er vi få ansatte, og en av de største utfordringene for vår del er å klare å gi et godt undervisningstilbud med den kapasiteten vi har.

Ønsker bedre oppfølging
Hvordan man kan løse den utfordringen er et spørsmål om finansiering. Jus er fra staten sin side sett på som en billig utdanning. Ifølge Søvig har forskjellige studier forskjellige finansieringskategorier, der for eksempel medisin befinner seg på høyeste nivå, mens jus hører til nederst.

— Og det gir mening. Det skal være forskjell. Det er klart at det er mye mer kostbart å utdanne en lege enn en jurist. Vi skulle likevel ønske at jusutdanningen var litt høyere verdsatt. Dagens finansieringsordning er preget av den gangen jusstudiet i stor grad besto av forelesninger, litt gruppeundervisning og eksamen. Det er mye billigere å drifte enn dagens opplegg som krever større grad av oppfølging.

På spørsmål om hva man kunne gjort annerledes med flere midler svarer Søvig at oppfølging av hver enkelt student kunne blitt bedre.

— De fleste av våre studenter har ikke et nært forhold til lærerne fordi de er i så store grupper, og fordi det er relativt få samlinger. De fleste kursene har tre eller fire storgruppesamlinger. Da får man ingen relasjon. Det er litt bedre med seminarundervisningen på fjerde året, fordi der er litt flere samlinger, og man kommer inn i litt mer dialog. På masteroppgaven har du ti timer veiledning. Det er i utgangspunktet for lite, men det er nå engang det vi har ressurser til.

Flere faktorer
Likevel er Søvig leder for landets mest populære fakultet. Hva som er grunnen til det har han flere tanker om.

— Det er i hvert fall ikke min fortjeneste. Det er det eneste jeg er helt sikker på. Det er mange faktorer som spiller inn, og én faktor er utenfor fakultetet. Det er at vi har et attraktivt arbeidsmarked. Uansett hvor godt studietilbudet hadde vært, ville søkertallet vært begrenset hvis det ikke var jobber etterpå. Et godt arbeidsmarked er en viktig drivkraft. Jeg tror også vi har gjort noe riktig i den forstand at vi har en studiemodell som har sine særpreg, og sånn sett er attraktiv. Jeg mener vi definitivt skal jobbe med å kontinuerlig forbedre den, men selve hovedtrekkene gjør at det ikke bare er folk fra bergensområdet som søker seg til jus i Bergen. Vi er glade for at det ikke bare er folk fra Vestlandet. Det er mange faktorer, men jeg tror arbeidsmarkedet er vanskelig å komme utenom.

— Ikke bli for strømlinjeformet

— Har du noen tips til oss nye studenter, for eksempel til hvordan man tilpasser seg studielivet?

— Hvis jeg har ett tips, så er det å ikke tilpasse seg. Å lære seg jus er ganske spesielt fordi det er å lære seg en måte å tenke og resonnere på som du i liten grad har vært kjent med før du begynte på jusstudiet. I den forstand er det å lære seg den juridiske metode viktig, men fremover trenger vi også folk som engasjerer seg og er kritiske til rettssystemet.

Søvig avslutter resonnementet med en klar oppfordring til studentene.

— Har jeg et godt råd, så er det å ikke bli for strømlinjeformet. Vær deg selv. Vi trenger kritiske røster. Vi trenger folk som går utenfor det som veldig mange andre gjør. Engasjer deg i ulike studentorganisasjoner. Se på alle delene av alle de fagene vi ikke dekker her. Engasjer deg i den siden av jusen man ikke alltid ser på dragefjellet.