Arkiv

Klima og miljø får stadig større plass i samfunnet generelt, også i det juridiske miljøet. Utfordringene som følge av klimaendringene gjør at næringslivet må tenke nytt, og oppblomstringen av en global pandemi gjør at mange bedrifter er enda mer presset enn tidligere for å være lønnsomme. Samtidig har koronapandemien også avdekket et stort potensial for teknologiske og klimavennlige løsninger. Injuria har snakket med Arntzen de Besche om hvordan advokatbransjen møter klimautfordringene.

Svein Terje Tveit er utdannet på Dragefjellet og er partner i AdeB. Han jobber med anskaffelser og konkurranserett. Tveit er også ansvarlig partner for Skift-samarbeidet, og aktiv innen arbeid med bærekraft, klima og samfunnsansvar. Han forteller at ettersom advokatbransjen består av tjenesteytere er det kanskje ikke den bransjen som har størst klimaavtrykk selv.

– Vårt viktigste bidrag er jo derfor gjennom det arbeidet vi gjør med rådgivning for klientene våre. Det er viktig at vi er oppdatert på det som skjer innen klima og bærekraft innenfor alle de områdene vi arbeider med. Awareness, som det heter på godt norsk, sier han.

Fra venstre: Svein Terje Tveit, Susanne Munvh Thore og Andreas Skatvedt Iversen 

Viktig å se seg selv i speilet
I fjor lagde Arntzen de Besche et klimaregnskap, som gir en oversikt over advokatfirmaets klimaavtrykk. Tveit forteller at det er et klart mål å redusere dette, og ambisjonen er å være klimanøytrale i 2022.

– Det er et ambisiøst mål, og innebærer å se på alle sider av virksomheten. For å bli tatt seriøst som en klima- og bærekraftsrådgiver så må du se deg selv i speilet, og derfor må vi også ta ansvar for vår egen virksomhet. Vårt viktigste klimaavtrykk er jo gjerne knyttet til ting som reising, men også bruk av papir og hvor miljøvennlig byggene vi jobber i er. Vi flytter blant annet inn i et nytt bygg neste høst i Oslo, og har nettopp flyttet inn i nye bygg i Stavanger og Trondheim. Bygget i Oslo er BREEAM-sertifisert, den høyeste miljøsertifiseringen som finnes, og gir muligheter til enda mer miljøvennlig drift enn i dagens bygg, sier han.

Arntzen de Besche er også medlem i Skift – næringslivets klimaledere. Det er en tenketank som fokuserer på hvordan næringslivet kan skape det grønne skiftet. Skift har 36 medlemsorganisasjoner, blant annet Telenor, Posten, Ruter og Coca Cola. Arntzen de Besche er det eneste advokatfirmaet som er medlem.

– Det er veldig spennende for oss å være med som eneste advokatfirma. Der snakkes det mye, og det gjøres mye konkret i en del utvalgte prosjekter. Et av disse er et pilotprosjekt vi leder innenfor grønne innkjøp, hvor vi ser på hvordan både offentlige og private anskaffelser kan bli grønnere, forteller Tveit.

Ikke bare et spørsmål om hva som er lov
– Det handler også litt om hvordan vi ser på rådgiverrollen, forteller Susanne Munch Thore.

Hun er partner i AdeB og tilknyttet M&A-avdelingen. Thore jobber blant annet med rådgivning for styrer, selskaper og stiftelser innen miljø, samfunnsansvar og selskapsstyring. Hun forteller at selv om jussen tradisjonelt sett er et spørsmål om hvorvidt noe er lov eller ikke ser man i dag at spørsmålet om hva man bør gjøre får større plass.

– De siste tjue årene har vi sett at «Soft law»-kategorien blir stadig viktigere, og her kan vi ha en viktig rolle fordi vi er oppdatert på alt fra EU-rettslige tiltak og anbefalinger på internasjonalt og nasjonalt nivå. I tillegg kommer det mer «hard law» på disse områdene. Det er derfor både fornuftig og etisk riktig å tilpasse seg disse strømningene. Vi er på et interessant punkt nå, hvor anbefalingene begynner å bli så håndfaste at man faktisk kan gi råd basert på dem, sier hun.

- Hva slags anbefalinger er dette?

– De finnes innenfor alle sektorer. For eksempel hvis du har et selskap innenfor eiendomssektoren så har du konkrete anbefalinger fra Norsk Eiendom om hva bedrifter bør gjøre. Hver enkelt må tilpasse seg, men retningen er helt tydelig, sier hun.

Thore forteller at finansnæringen har fulgt aller mest opp på spørsmålene omkring bærekraft i næringslivet.

– De er en viktig pådriver. De store bankene begynner å skille på gode og dårlige bærekraftsprofiler når de skal gi lån, og investorene begynner å straffe de selskapene som ikke oppfyller visse bærekraftskriterier. For eksempel er det usikkert om oljeselskapene kommer til å bli priset til gamle nivåer på børsen, mens vi ser at selskaper som driver med fornybar energi prises svært høyt.

Bærekraft er et kvalitetsstempel
Svein Terje Tveit trekker frem offentlige anskaffelser som et område der næringslivet har spørsmål knyttet til klima og miljø.

– Det offentlige har en plikt til å legge vekt på miljøet når de kjøper inn varer eller tjenester, men det har vært litt uklart hvor langt denne plikten rekker. Derfor lurer klientene ofte på hvor mye det offentlige faktisk må legge på miljøhensyn.

Et annet område Tveit trekker frem er konkurranserett, der det er spørsmål for eksempel om i hvilken grad konkurrenter kan samarbeide mer enn det som ellers er lov, fordi samarbeidet er grønt. Han forklarer at det for eksempel kan være spørsmål om å akseptere oppkjøp eller fusjoner på tross av at de er konkurransebegrensende, fordi de gir klimagevinst.

Susanne Munch Thore forteller at klima- og miljøhensyn også gir utslag på selskapenes rapportering.

– Alle børsnoterte selskaper må jo rapportere på bærekraft, men også veldig mange selskaper som ikke er børsnoterte gjør det. Det er fordi de vet at det er et kvalitetsstempel å leve opp til samme norm, og det er det som skal til for å få tommel opp fra investorene. De store selskapene har ofte egne folk til å ta seg av dette i konsernledelsen, mens de mindre selskapene trenger mer rådgivning, sier hun.

Kampen mot grønnvasking
Svein Terje Tveit sier at et konkret eksempel på en problemstilling næringslivet kommer til å møte fremover er nye EU-regler om klassifisering av virksomheter utfra hvor grønne de er.

– Det blir viktigere og viktigere å få gode regler og retningslinjer så man vet hva grønt næringsliv egentlig er. Dette kommer vi til å jobbe mye med fremover.

Susanne Munch Thore skyter inn at et av formålene er å forhindre «grønnvasking».

– Dette har vi sett mye av de siste ti årene: Selskaper som hevder at de er kjempegrønne fordi de selv velger hvilke kriterier de skal legge vekt på. Man kan oppleve at mange lager sine egne «grønne historier», og dette skal det felles regelverket forhindre. Hvis man ikke har en tydelig klassifisering så er det lett å lage sine egne.

Skift har en egen grønnvaskingsplakat på grønnvasking.no, som er en ti-punkt-liste som en del bedrifter har forpliktet seg til å følge nettopp for å forhindre dette. Det handler blant annet om å være ærlig og etterrettelig og å bruke kjente merkeordninger for å ikke dekke over problemene.

– I fremtiden kommer det til å bli veldig mye fokus på denne typen grønn rapportering. Ikke fordi man blir juridisk straffet, men fordi man blir økonomisk straffet for å ikke rapportere eller rapportere feil, forteller Thore.

En annen dimensjon er at det er mye statsstøtte bedriftene kan få både fra Norge og fra EU for å innføre grønne tiltak.

– Akkurat dette med EU er interessant nå, i lys av debattene som pågår om NAV-saken og betydningen av EØS-retten på jusstudiet. I det grønne skiftet har EU en hovedmålsetning om å bli klimanøytrale på sikt, og da blir det enda viktigere for norske jurister å være klar over det handlingsrommet som norske bedrifter har i statsstøtteregelverket, forteller Svein Terje Tveit.

Ønsker større fokus på miljørett på Dragefjellet
Andreas Skatvedt Iversen er advokatfullmektig i Arntzen de Besche. Han ble ferdig på det juridiske fakultet ved UiB i 2019 og er nå tilknyttet virksomhetsområdet Næringseiendom hos AdeB. Iversen sier at det er rom for større fokus på miljørettslige problemstillinger på Dragefjellet.

–Det er jo lett å nevne at det ikke finnes en undergruppe dedikert til slike spørsmål på jussen, mens det gjør det på mange andre fakulteter. Det er jo en voksende interesse for miljø, så vi antar at fokuset på det vil øke også. Selv husker jeg at det heller ikke var så fremtredende i undervisningen.

– Har du opplevd å møte på miljørettslige problemstillinger i arbeidslivet du ikke var forberedt på?

– Man merker iallfall at folk er veldig bevisst på dette. Miljørettslige problemstillinger spiller en stadig større rolle i arbeidet vi gjør. Jeg opplever også at klientene følger opp slike problemstillinger i stadig større grad, sier Iversen.

Susanne Munch Thore legger til at disse problemstillingene dukker opp i stadig større grad på tvers av fagområder også, både innenfor jussen og i samfunnet for øvrig.

– Bærekraftspørsmålene kommer jo til å prege alle felter fremover, særlig når det gjelder teknologi og digitalisering. Veldig mye løses jo ved ny teknologi. For eksempel kan man innføre digitale løsninger for å styre lys, varme, osv. i bygninger, slik at man bruker mindre strøm. Jeg tenker at dette er noe alle kommer til å ha et forhold til, ikke bare de som er eksperter på spesifikke problemstillinger knyttet til dette. Og det tenker jeg er et skift, sier hun.

Større interesse blant studentene
Svein Terje Tveit forteller at stadig flere kandidater som kommer på intervju er opptatte av miljø og bærekraft.

– Miljøspørsmål har fått en mye mer fremtredende plass bare de siste ti-femten årene. Spesielt det som gjelder rettsliggjøring av miljøspørsmålene er jo veldig interessant.

Klimasøksmålet skal snart behandles i Høyesterett, og Tveit mener det er forståelig at dette er en sak som opptar mange. Spørsmålet Norges øverste domstol skal behandle er hvorvidt det er i strid med Grunnloven å tildele nye konsesjoner til oljeboring. Tveit understreker at saken føyer seg inn i en rekke med lignende saker i Europa. I Nederland kom høyesterett i fjor til at den nederlandske staten brøt EMK fordi de ikke hadde vært ambisiøse nok da de satt klimamålene sine.

– Det ville en ikke tenkt på for fem år siden. Dette er en helt ny måte å tenke på jussen, sier Tveit.

Han viser også til en nylig sak i England, der domstolene kom til at prosjekteringen av en fjerde rullebane på Heathrow var ulovlig forvaltningsprosess fordi miljø og bærekraft ikke var hensyntatt nok i den politiske prosessen.

– Dette viser hvordan rettsliggjøringen blir en ny dimensjon av miljøsaken som kommer til å bli veldig viktig for studentene, slår han fast.

– Har dere noen oppfordring til studenter som er interessert i denne typen spørsmål?

– Det hadde jo vært spennende om en undergruppe i Juristforeningen tok tak i dette og arrangerte arrangementer og foredrag der man kan høre hva som rører seg innenfor de miljørettslige spørsmålene. Det er jo også mulig for det juridiske fakultet å bli med i Skift. De har en del samarbeider med universitetene, men ingen av de juridiske fakultetene så langt. Dragefjellet har jo lenge ligget litt foran i denne typen spørsmål, så det hadde vært veldig fint å se om de kunne være først ute med noe sånt, sier Tveit.

Nye digitale løsninger
Koronapandemien har fått de aller fleste til å ta i bruk flere digitale løsninger enn tidligere. Tveit forteller at advokatbransjen ikke er et unntak fra dette.

–Teknologi og digitalisering driver jo det grønne skiftet, samtidig som det skjer parallelt med det. Og dette har vi jo spesielt sett nå. Vi har hatt et mye lavere klimaavtrykk i år på grunn av koronapandemien. Vi har jo nesten ikke reist, og mye mer har foregått digitalt. For eksempel har digitale forhandlinger i retten ført til at vi har tatt med mye mindre papir. Vi har blitt nødt til å bli mye mer digitale mye raskere enn det vi ellers ville gjort.

Tveit legger til at det er sannsynlig at mye av denne utviklingen kommer til å fortsette også etter pandemien er over. Selv hadde han nylig digital hovedforhandling i Stavanger og syntes det fungerte bra.

– Da slapp man å reise og kunne sitte med klienten på kontoret. Noen saker er jo veldig bevistunge og da er det ikke sikkert det egner seg, men digitale rettsmøter blir nok vanligere. En annen ting er at før var det for eksempel vanlig å reise over til Bergen for å ha en times møte med Konkurransetilsynet, og den typen ting er man nok mer tilbakeholden med i 2021 enn man var i 2019. Pandemien har definitivt fått oss til å se på hvordan vi egentlig jobber.