Arkiv

Ordet bærekraft benyttes i mange sammenhenger og er for mange blitt et kjent begrep som kanskje blir benyttet i så mange ulike sammenhenger at vi blir usikre på selve innholdet. Hvordan vi bruker begrepet er med på å gi det innhold. Har begrepet gått ut på dato? Og hvordan skal det forstås i en juridisk kontekst?

Gro Harlem Brundtland definerte i sin tid bærekraftig utvikling som «En utvikling som imøtekommer dagens behov uten å ødelegge mulighetene for at kommende generasjoner skal få dekket sine behov». I dag er det mange som bruker ordet bærekraft i hverdagen. Vi ser også stadig eksempler på bruk av bærekraftsbegrepet i markedsføring, uten nærmere forklaring eller dokumentasjon på hva som er gjort eller skal gjøres. Grensen mot såkalt grønnvasking kan derfor være lav – det er når noen forsøker å gjøre et tiltak eller prosjekt til noe det ikke er.  

I de seneste årene har imidlertid lovgiver kommet på banen med forsøk på å konkretisere bærekraftsbegrepet for å gi lovfestede krav innen bærekraft. Vi har flere lover og forskrifter som inneholder blant annet miljøkrav og krav til rapportering i en helt annen skala enn tidligere. Disse kravene kommer bare til å øke i takt med rettsaktene som kommer fra EU.

Det er mange virksomheter som ikke er tilstrekkelig oppmerksom på ansvaret de har eller hvor utviklingen er på vei. Det går frem av rapporten «Ansvarlig forvaltning 2022» at Oljefondet solgte seg ut av 74 selskaper i fjor, på grunn av risiko relatert til miljø-, sosiale- og forretningsetiske forhold. 

Det nyeste tilskuddet til denne lovfestingen er åpenhetsloven som trådte i kraft 01.07.2022. Loven skal fremme virksomheters respekt for menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold, samt sikre allmennhetens tilgang på informasjon. Loven kan dermed anses som en lov om bærekraft innen sosiale- og miljømessige aspekter. 

Loven pålegger blant annet de største virksomhetene i Norge en plikt til å utføre aktsomhetsvurderinger i tråd med OECDs retningslinjer, og å redegjøre for disse og publisere innholdet. Dette innebærer blant annet en kartlegging og vurdering av faktiske og potensielle negative konsekvenser virksomheten har forårsaket eller medvirket til angående grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold.

Et eksempel på slik kartlegginger er vurdering av om buksene virksomheten produserer i India, blir produsert under forsvarlige arbeidsforhold og om de ansattes menneskerettigheter blir ivaretatt. Virksomhetene må også foreta kartlegging av om deres leverandører medfører slike negative konsekvenser. Eksempelvis må det derfor kartlegges om tannkremen Norge henter fra Tyskland produserer giftige kjemikalier på fabrikkene i Kina som forurenser lokalsamfunnet rundt produksjonsstedet. Om kartleggingen avdekker negative konsekvenser har virksomhetene en plikt til å redegjøre for dette og fremlegge hvilke tiltak som innføres eller skal innføres som reduserer denne skadevirkningen.

Virksomhetene som omfattes av åpenhetsloven har også i utgangspunktet en plikt til å utgi informasjon om hvordan virksomheten håndterer faktiske og potensielle negative konsekvenser som virksomheten forårsaker eller medvirker til, innen tre uker etter at forespørselen er mottatt. 

Åpenhetsloven stiller derfor svært strenge og omfattende krav til rapportering og informasjon. Innen 30. juni i år må alle større virksomheter som ikke omfattes av åpenhetsloven offentliggjøre sine aktsomhetsvurderinger - og mange bedrifter har ikke engang begynt å se på dette. Mange virksomheter vil da kunne gå på en stor smell ettersom Forbrukertilsynet kan gi bøter i millionklassen dersom virksomhetene ikke følger pliktene etter loven. Hvor omfattende konsekvensene faktisk blir, vil vi ikke se før ut på høsten og fremover i 2024.

Utviklingen er derfor tydelig: Lovgiver kommer mer og mer på banen for å konkretisere bærekraftsbegrepet og å lovfeste krav som blir stadig mer detaljert og avansert. Det vil komme en bølge av nye lovregler innen bærekraft og taksonomien, og det er derfor svært viktig at virksomhetene følger med i timen for å sikre at de er i tråd med kravene som har direkte påvirkning på andre menneskers liv og helse. I tillegg vil dette arbeidet i fremtiden være førende for hvilke selskaper som gjør det bra og tjener penger – på en bærekraftig måte.