Arkiv

Frynser og flagg i prangende gull. Roterende diskolys som gir deg flashbacks til ungdomshuset i din hjemby. Verter kledd i paljettbelagte blazere og kjoler. Det spares ikke på glamfaktoren når det for andre gang er duket for «Skal vi jussdanse» på Dragefjellet.
Arrangementet foregikk onsdag kveld 26. februar på Straffbar.

Vertene presenterer kveldens dommerpanel, som består av den gjeve fordelingen av mann-mann-kvinne-ku: Carl Victor Waldenstrøm, Henrik Behrens, Ina Fredrikke Olsholt og Qua Injuria.

Før amatørene skal få konkurrere om pokalen blir norgesmestrene Lydia Nagy Molvær og Jone Snilstveit invitert til scenen. De fremfører sin åpningssalsa til stor applaus og entusiasme fra publikum. Man blir både svimmel og fascinert av å se Lydia bli spinnet rundt på dansegulvet av hennes partner.

Etter denne oppvarmingen er stemningen definitivt på plass. Første gruppe ut i ilden er Benedikte Kristoffersen og Madeleine Holter som fremfører sin hiphop-dans.

­­– ­Jeg ble transformert rett til southside LA, sier dommer Carl Victor til latter fra hele salen.

Fra hiphop til litt hetere saker; det ble raskt 18-pluss-stemning inne på Straffbar da neste par Petter Hermansen og Maja Dokken Gaski fremførte deres salsadans.

– Dette tok meg rett tilbake til konfirmasjonsleir, sier Carl Victor, som selv er rød i kinnene.

– Dette var sensuelt, lekent, og jeg er mektig imponert! Råbra kjemi har dere også, legger dommer Ina Fredrikke til.

Rakel Dietrichson Sæverud, Ellen Kristine Usland og Fride Herding Solberg er alle med i foreningsstyret, og er i kveld ikledd cowboy-kostymer, klare for å fremføre line dance. Det blir klapping i takt med musikken fra publikum, selv om tripletten underveis faller litt ut av samsynkroniseringen.

Til Injuria sier jentene at dansen satt perfekt på generalprøven, men at de i kveld var uheldige. Med litt scenenervøsitet og siste innspurt til eksamen på mandag, er jentene unnskyldte.

Det blir en aldri så liten pause og mens publikum løper til baren for påfyll av drikke, er det god stemning bak kulissene. Backstage er det god stemning, og et helt stuebord er dekket med potetgull, kjeks og sjokolade. I kombinasjon med øl fra baren har danserne uten tvil riktig drivstoff for kvelden.

Nest siste gruppe, Elisabeth Aronsen Bjørseth og Hue Ngoc Nguyen, inntar scenen med sin såkalte «fadderukedans». Ser du for deg småkleine bevegelser rundt mennesker du har kjent i knappe 48 timer? Tro om igjen, for her blir det rave fra første sekund. Jentene danser til forskjellige hits som Dance Monkey og Domen 2019 til jubel fra hele salen. Dommerne mener de ble tatt rett tilbake til fadderuken, noe som vekker både gode og fortrengte minner hos de fleste.

Den siste gruppen ut er Per Kristian Skogen og Myy Tamuly som skal fremføre en afrikansk dans. Underveis i dansefremføringen snur de to seg og twerker til dommerpanelet.

– Det shakes og det ristes, og jeg digger det! uttaler dommer Henrik Behrens.

Dommerpanelet sier seg enstemmig enig og det ene 10-er skiltet etter det andre reises opp.
Poengscoren for alle parene regnes opp, og denne duoen er videre med i superfinalen hvor de skal konkurrer med Elisabeth og Hue.

Det hadde ikke vært «Skal vi jussdanse» uten en superfinale. Parene fremfører hver sin finaledans og publikum inviteres til å avgjøre vinneren gjennom god gammeldags avstemning.
– Det har vært veldig, veldig jevnt, sier Markus Ullebø, som selv er andpusten etter å ha underholdt publikum med dansing sammen med Jussdans-leder Maria.  Han trekker inn pusten og røper det alle har sittet og ventet på:

– Vinneren av årets skal vi jussdanse ble Per Kristian og Myy!

Det var et fornøyd vinnerpar som kunne dra seieren i land denne kvelden på Straffbar. For Per Kristian sin del er det første gang han danser foran et publikum. Han er ikke aktiv i Jussdans, men han og Myy kjenner hverandre fra undergruppen Innorett. Utfordringen tok de på strak arm.

Injuria spør han hvilken dancemove som var vanskeligst å lære, og han svarer tydelig:

– Jeg trengte øving i å twerke – og jeg fant fram videoer på Youtube og ristet til det satt, sier han.

Ut fra lydnivået i salen å dømme, var det nok mange som skulle ønske de var flua på veggen.

Myy sier det er en herlig følelse å vinne, og ekstra deilig er det nok fordi hun var deltaker i fjor også – den gang uten å nå opp til superfinalen.
– Jeg er strålende fornøyd med å ta med meg pokalen hjem, som jeg allerede har tatt en shot av, sier hun.