Arkiv

Svikt i domstolene, hos forsvarere, aktoratet, NAV og Trygderetten. Ingen har tilsynelatende gjort jobben sin, skal vi tro media de siste dagene. Det er tydelig at vi trenger en gjennomgang av systemet for å få orden i kaoset. Hvordan dette kan gjøres på en best mulig måte er ennå usikkert.  Jussformidlingen er av den oppfatning at et skritt i riktig retning er å sørge for at NAV følger Trygderettens praksis.

NAV-skandalen
Det ble nylig avdekket at NAV, i mange tilfeller, har gjort alvorlige feil ved fremsettelse av krav om tilbakebetaling av trygdeytelser. Bakgrunnen for skandalen er blant annet at NAV har anvendt eget regelverk feil når det kommer til mottakelse av trygdeytelser og opphold i EØS-land. Det har skjedd feil både ved tolkningene av EØS-regler, og ved gjennomføringen av irettesettende praksis fra Trygderetten.

Gangen i en NAV-sak
I en NAV-sak er første instans NAV lokalt. Deretter kan saken klages til NAV Klageinstans før den til slutt kan ankes til Trygderetten. Sakene som behandles av Trygderetten er ofte bedre og mer utførlig begrunnet enn sakene som behandles i de tidligere NAV-instansene. Om NAV eller klageren mener at avgjørelsen til Trygderetten er feil er lagmannsretten ankeinstans. I årsrapporten for Trygderetten fra 2016 vises det til at saker kun unntaksvis ankes til lagmannsretten av NAV selv¹.

Trygderettspraksis
Trygderetten er NAVs ankeinstans og domstolslignende organ der det sitter jurister og leger med særlig erfaring med trygderett². I NAV lokalt og Klageinstans er det ikke nødvendigvis noe krav om juridisk bakgrunn på samme måte. Formålet med Trygderettens behandling er å sikre enhetlig praksis innad i NAV³ og forsvarlige avgjørelser for å ivareta den enkeltes rettsikkerhet.⁴ Instansen avsier prinsipielle avgjørelser som er styrende for NAV og for Trygderetten selv. Trygderetten er i likhet med øvrig domstoler med på å videreutvikle jussen i samsvar med samfunnsutviklingen.

Konsekvensene av feilanvendt praksis
Slik Jussformidlingen forstår det er bakgrunnen for saken er delvis at NAV ikke i tilstrekkelig grad har sørget for at praksisen sin er i tråd med Trygderettens avgjørelser. På tross av flere avsagte dommer fra høsten 2017, der Trygderetten konkluderer med at NAVs praksis strider med EØS-reglene, justerte de verken egen praksis eller egne rundskriv.

NAV-skandalen er av et annet kaliber, omfang og alvor enn tidligere erfart. Det er dessverre ikke et ukjent fenomen for Jussformidlingen at NAV ikke vektlegger trygderettspraksis. Jussformidlingen opplever stadig at vurderingene som foretas av NAV i stor grad baserer seg på interne rundskriv og retningslinjer, fremfor forarbeider og trygderettspraksis. NAVs vurdering er ofte standardisert uten tilpasning til den enkelte søker. Vi opplever ofte at NAV anser seg for bundet av dine interne rundskriv. Dette er en skremmende utvikling som både setter den enkelte i fare for å miste rettskrav, og gjør systemet mer vilkårlig. Jussformidlingens opplevelse er at saker i NAV-systemet kan ta opptil halvannet år frem til saken er ferdig behandlet. Dette oppleves som en stor frustrasjon for de som er avhengig av trygdeytelser. Statistikk viser at så mange som 25 prosent av Klageinstansens avgjørelser omgjøres av Trygderetten.⁵ Feilaktige vurderinger hos NAV er ikke bare samfunnsøkonomisk uheldig ettersom mange saker naturligvis ankes videre, men svekker også befolkningens tillit til velferdssystemet.

Tolkning i tråd med trygderettspraksis
NAV-skandalen skyldes både feilaktig lovanvendelse fra domstolen, hos forsvarere, aktoratet, NAV og Trygderetten. Det er enighet om at det kreves en oppvask for å klarlegge hva som er bakgrunnen for og omfanget av skandalen. Jussformidlingen er uansett av den oppfatning at det vil kunne sikres mer forsvarlige avgjørelser og en mer enhetlig praksis om det foretas en strengere kontroll med at NAV følger trygderettspraksis. I forlengelse av dette må NAV løpende endre rundskrivene sine i tråd med trygderettspraksisen. Vel så viktig er det også at NAV anker saker, der det er tvil om hvordan regelverket skal forstås, videre til Lagmannsretten for ytterligere avklaring.