Arkiv

En hyllest til Jungeltelegrafen 2019

Årets jusrevy, Jungeltelegrafen, har vært en braksuksess. Ikke overraskende har den høstet strålende anmeldelser hos blant annet Bergens Tidende, Studvest og Injuria. Den herlige miksen av humor, seriøsitet og skuespiller- og musikktalent er satt sammen til et heseblesende show enhver beboer på Dragefjellet burde få med seg!

Selv om det hadde vært på sin plass med enda en hyllest av årets revy, skal dette leserinnlegget handle om noe litt annet. Jeg ønsker å sette lys på en annen og bemerkelsesverdig side ved de engasjerte sjelene som står bak årets revy: deres evne og vilje til å bruke av sin tid for å skape glede for andre. 

Er det en ting vi på Dragefjellet kan være enige om, så er det vel at tid til stadighet er en mangelvare i vår tilværelse som lesesalslaver. Det er alltid en oppgave som skulle vært skrevet, et kapittel som skulle vært lest, eller noe vervarbeid som skulle vært unnagjort. Det er derfor ikke rent sjeldent jeg tar meg selv i å tenke "what’s in it for me" når noen spør om jeg kan påta meg ekstraansvar, enten det gjelder verv, jobb eller noe helt annet. Et stykke på vei er det kanskje både naturlig og forsvarlig å tenke slik, men det har også en bakside. Det er nemlig slik at en del ting aldri hadde blitt en realitet dersom ikke enkeltmennesker hadde vært villig til å gjøre litt mer enn akkurat det som gagner dem. 

Det er her revycrewet kommer inn, for det er ingen hemmelighet at det krever sitt å være med i jusrevyen. Manus skal forfattes, sketsjer og sanger skal skrives, rekvisitter skal lages, scene og lys skal rigges og billetter skal selges. Slikt tar tid, masse tid! Riktignok er det sikkert veldig gøy å få bidra på veien mot målet, og ha det hyggelig sammen. Men timevis med øving, øving og atter øving kombinert med en stadig voksende bunke av skolearbeid og andre gjøremål har også sin definitive nedside. Foruten fullstendig fravær av sangstemme, eller skuespillerferdigheter, som hos undertegnende, tror jeg det er denne nedsiden som stopper mange talentfulle medstudenter fra å bidra til revyen, eller andre krevende verv i JF for den saks skyld. Da er det så godt at det faktisk finnes mennesker, som mine kjære medstudenter i jungelen, som orker å bruke massevis av sin fritid og sine talenter på å glede oss andre på Dragefjellet. For å sitere jusrevyens største fan, Johan Giertsen, så er det «rett og slett FABELAKTIG!». 

Da jeg bestemte meg for å skrive dette innlegget var det nettopp fordi jeg synes dere fortjener å høre at dere er til stor inspirasjon for oss alle, i alle fall for undertegnede. Uten deres store engasjement hadde Dragefjellet vært en stor attraksjon fattigere, og vinterstiden vesentlig mørkere. Så krysser jeg fingrene for at det er litt sannhet i det gamle ordtaket: «den største gleden en kan ha, det er å gjøre andre glad». 

Takk igjen for en strålende revy folkens, jeg koste meg gløgg ihjel!