Arkiv

Onsdag 29. november var det duket for en gjennomgang av NOAS-dommen, Rt.2015 s.1388, på Dragefjellet. Dommen er behandlet av Høyesterett i plenum med 19 dommere, og saken har fått en god del medieomtale. Arrangementet hvor dommen ble gjennomgått var det første av sitt slag i regi av Mino.Jur Bergen.[1]

 
Foto: Emile Mellbye Rytter

NOAS-dommen handlet om en afghansk familie, to foreldre med deres to barn på seks og to år, som fikk et avslag på søknad om opphold i Norge. Det var to hovedspørsmål i dommen. For det første om Utlendingsnemnda (UNE) sitt vedtak om avslag på asyl etter utlendingsloven § 28 var ugyldig. I utgangspunktet var vilkårene for asyl oppfylt etter § 28 første ledd. Femte ledd åpner derimot for et unntak fra retten til asyl. Asylsøkeren kan da sendes tilbake dersom vedkommende kan henvises til internflukt i en annen del av landet, betinget av at dette ikke er «urimelig»[2]. Subsidiært ble det fremmet opphold på humanitært grunnlag etter utlendingsloven § 38.

Det er problemstillinger om prinsippet om barnets beste og domstolsprøvingen av rimelighetsvilkåret i § 28 (5) som skal belyses nærmere i denne artikkelen.

Barnets beste og prøvingsretten

Prinsippet om barnets beste er et gjennomgående prinsipp i barnekonvensjonen og kommer til uttrykk i Grunnloven § 104. Et av hovedspørsmålene gjaldt betydningen og virkningen av prinsippet om barnets beste og om dette prinsippet hadde blitt anvendt riktig av UNE.

Her var det dissens på særlig to punkter. For det første om prinsippet om barnets beste talte for at synet til familiens eldste datter burde ha blitt hørt og slik vært en del av vurderingsgrunnlaget for vedtaket. Et flertall i Høyesterett mente at det var tilstrekkelig for barnet å bli hørt gjennom en advokat. Mindretallet på 6 dommere kom til motsatt konklusjon. Datteren fremmet et ønske om å bli hørt gjennom sin advokat. Mindretallet la da til grunn at det måtte være en høy terskel for å nekte henne dette. Heller ingen aldersbegrensning talte for en motsatt løsning.[3]

Den andre dissensen gjaldt om vedtaket om avslag på opphold etter § 38 skulle kjennes ugyldig. Spørsmålet var om barnets beste hadde blitt vurdert godt nok og om UNE sitt vedtak følgelig led av en mangelfull begrunnelse. Flertallet på 12 dommere mente at dette ikke var tilfellet og at vedtaket måtte ansees som gyldig. Et mindretall på 7 dommere kom til motsatt konklusjon.[4]

Et annet spørsmål var om domstolene kunne overprøve rimelighetsvilkåret i § 28 (5). Et flertall av dommerne (10 av dommerne) konkluderte med at domstolene kunne prøve vilkåret fullt ut.[5]

Hva er konsekvensene av NOAS-dommen?

Eirik Skoglund Knudsen var en del av Wiersholms team under saken. Konsekvensene av dommen, kort fortalt ifølge Skoglund Knudsen, er disse:

-       Vi vant frem med at domstolene i utgangspunktet har full prøvingsrett når det gjelder spørsmålet om det anses urimelig å henvise asylsøkere til internflukt i hjemlandet. Dette var en viktig konsekvens av dommen. Nå som rimelighetsvilkåret er rettshistorie [red.anm. utlendingsloven § 28 (5)], er det kanskje mindretallets uttalelser knyttet til barns prinsipielle rett til å høres selvstendig – og ikke bare gjennom foreldre – som fremstår som den viktigste konsekvensen. Seks dommere stemte for at vedtaket burde kjennes ugyldig på dette grunnlag, noe som potensielt kan markere starten på en rettsutvikling. 

 
Erik Skoglund Knudsen under arrangementet til Mino. Jur Bergen
Foto: Emile Mellbye Rytter

Når det gjaldt akkurat denne konkrete saken så ble vedtaket om avslag på opphold stående. Familien har i etterkant likevel fått oppholdstillatelse. Skoglund Knudsen belyser:

-       Vedtakene som var gjenstand for Høyesteretts behandling gjaldt både opphold på asylgrunnlag og opphold på humanitært grunnlag. Vedtakene ble fattet to og et halvt år etter familiens ankomst. På domstidspunktet hadde familien oppholdt seg i Norge i ytterligere to år. Barna hadde fått norsk skolegang og en sterkere tilknytning til Norge. Kort tid etter Høyesteretts dom begjærte vi derfor omgjøring av vedtaket om avslag på humanitært opphold. UNE foretok en fornyet vurdering og tok omgjøringsbegjæringen til følge. Omgjøringsvedtaket var basert på en konkret vurdering av de kriterier som av forvaltningen har lagt til grunn for opphold på humanitært grunnlag med hensyn til oppholdstid, skolegang og tilknytning til landet.