Arkiv

Tirsdag 05.09 arrangerte Studentersamfunnet i Bergen et møte om norsk våpeneksport på Bergen Offentlige Bibliotek, hvor nå avtroppende stortingspolitiker Sveinung Rotevatn (V) var en av paneldeltakerne. Injuria fikk etter møtet noen ord med Rotevatn, som kun mangler masteroppgaven før han kan kalle seg ferdigutdannet jurist. 

Rotevatn merker at studiene har hatt stor påvirkning på jobben som politiker.

- Bakgrunnen fra jussen har blant annet påvirket måten jeg tenker ved at jeg gjerne tenker i system og prinsipielt. Dessuten har det bevisstgjort meg på viktigheten av å skrive godt i innstillinger (stortingskomiteenes forslag til vedtak i Stortinget, red.anm.), og være tydelig i innleggene i stortingsdebatten. Jeg vet at rettsanvendere og studenter bruker disse kildene aktivt, og det er derfor viktig at det som står der er korrekt og presist.

Han legger også merke til at de andre juristene i politikken har noen fellestrekk, og at jurister gjerne tenker på en litt annen måte enn andre. 

-Jeg merker at det på noen måter er litt enklere å forholde seg til jurister, også de fra andre partier enn Venstre, i politikken. Dette har sammenheng med at man har en egen sjargong, og at man ofte er mer enig om hvilke spilleregler og premisser man legger til grunn. For eksempel hva som i det hele tatt er et gyldig og relevant argument. Så kan man være uenig i hvordan det skal vektes.   

Rotevatn trekker frem en uttalelse i kjølvannet av dommen mot Therese Johaug som et eksempel på at jurister gjerne tenker og formulerer seg annerledes enn andre.  

- Jeg la merke til hvordan Geir Woxholth (jusprofessor ved UiO, red.anm) omtalte avgjørelsen mot Johaug. Woxholth var krystallklar på at dommen juridisk sett var korrekt, og at nordmenn må slutte å klage, men han var ikke så sikker på om regelverket som felte Johaug er godt. Jeg mener uttalelsen illustrerer noe som er typisk for jurister, og det er blant annet evnen til å skille mellom “de lege lata” og “de lege ferenda”.    

Selv om Rotevatn mener det finnes en del fordeler med å være jurist på Stortinget, trekker han særlig frem behovet for at representantene på Stortinget har en bred studie- og yrkesbakgrunn.

- Det viktigste for meg er ikke at det er flest mulig jurister på Stortinget, men at det samlet sett er en bred sammensetning av ulike typer bakgrunner blant representantene. Det er behov for jurister, økonomer, lærere og veldig mye forskjellig. I enkelte saker, som i ulvesaken, mener jeg det kommer klart frem at noen stortingspolitikere burde hatt et innføringskurs i maktfordeling. I saker som ulvesaken kan uttalelser fra enkelte representanter etter min mening tyde på at de ikke har et bevisst forhold til maktfordelingsprinsippet, eller så er det en bevisst dobbeltkommunikasjon blant enkelte politikere.  

På enkelte områder ser derimot Rotevatn at det for enkelte representanter har lett for å skli ut. Dette gjelder særlig forslag om å gi politiet og myndighetene flere virkemidler for å bekjempe kriminalitet.

- Et eksempel fra straff- og justissektoren var et forslag om at politiet skulle få større muligheter til å bruke hunder for å sniffe på ikke bare mistenkte, men også tilfeldige personer. Det hadde overraskende mange ingen problemer med. Enkelte politikere ser ut til å glemme at rettssikkerhetsgarantier ikke bare er til stede for dem selv.    

Selv om Rotevatn lenge før studiene var opptatt av politikk, ser han en viss sammenheng mellom hvilke områder innenfor politikken han særlig brenner for og sin jussbakgrunn.  

- Jeg har alltid vært glad i å diskutere og gjerne vært den typen som inntar standpunkter som ikke så mange deler for å føre en diskusjon videre. I politikken har jeg har blant annet særlig vært opptatt av menneskerettigheter, mindretallsrettigheter og personvern. Disse temaene var jeg engasjert i også før studiene, men det kan være at jussen gjorde meg enda mer bevisst på hvilke saker som er viktigst for meg.  

Rotevatn har både som leder av Unge Venstre og senere som stortingsrepresentant vært en innbitt motstander av EUs datalagringsdirektiv. 

- Under hjemmeeksamen i NIRI på 2. studieår fikk vi spørsmål om datalagringsdirektivet. Jeg har alltid vært særlig opptatt av personvern, og det er en av de sakene som er viktigst for meg. Etter min mening er spørsmål som knytter seg privatlivets fred et underdebattert tema i norsk offentlighet. Men teknologien gjør at det vil bli viktigere og viktigere.   

I sin tid som stortingsrepresentant har Rotevatn lest gjennom en rekke dokumenter skrevet av jurister. Han mener at jurister har en vei å gå når det gjelder å skrive forståelig.    

- Det ville være en overdrivelse å si at jurister gjennomgående er gode til å skrive. Mange skriver ganske presist, men ut fra min erfaring med jurister i departementer og andre jeg har å gjøre med gjennom politikken, er det en del som skriver unødvendig tungt og kronglete. Jeg som er stortingspolitiker og har studert juss kan kanskje forstå det som blir skrevet med litt innsats, men for f.eks. mange brukere av NAV kan et unødvendig tungvint språk være et stort problem. En egenskap man må lære seg i politikken er evnen til å skrive og formulere seg på en måte hvor alle forstår budskapet ditt, og formidle kompliserte spørsmål på en forståelig måte. Sånn sett burde kanskje flere jurister forsøke å stille til valg.

Rotevatn er usikker på om han noen gang vil jobbe som jurist.

- Det ærlige svaret er at det vet jeg ikke. Det hadde vært veldig spennende, jeg liker faget. Men foreløpig trives jeg godt som politiker og har ikke tid til å drive med så mye annet ved siden av. Jeg merker at jeg er motivert til å fortsette som stortingspolitiker hvis jeg får muligheten. Å være stortingspolitiker er mye arbeid og mange flinke folk blir lei av den livsstilen som følger med. Enn så lenge er jeg motivert for å fortsette og da vil jeg gjerne fortsette om velgerne gir meg tilliten.     

Selv om Rotevatn ikke har jobbet som jurist, har han en viss erfaring som arbeidsgruppeleder i 2009-2010.

- Hehe, ja, jeg var arbeidsgruppeleder for studenter på første studieår. Og det er kanskje i den rollen i mitt liv jeg har følt meg mest som en autoritet. Studentene jeg var leder for noterte ned omtrent alt jeg sa, uavhengig av hvor fornuftig det var. Jeg lærte mye av jobben som arbeidsgruppeleder, både det å være pedagogisk og ikke minst det å friske opp kunnskap man sitter med.

Selv om jussen og politikken la beslag på mye av tiden på Dragefjellet fant han likevel tid til foreningslivet på jussen.  

- Jeg var aktiv i Force Marsjør Juzz-Band (FMJB), og miljøet der var en sentral del av fritiden min utenom politikken. Det hadde seg derimot slik at desto lenger jeg kom på jussen, jo mer tidkrevende ble vervene i politikken. Det gjorde at jeg ikke fikk tid til så mye annet. Jeg prøver fortsatt å delta på Post Marsjør-samlinger, der tidligere medlemmer av FMJB samles igjen. Noen av oss som var aktive den gangen møtes ca. en gang i måneden i Oslo for å ta en pils.

De siste årene har Rotevatn gjort ferdig fjerde avdeling med strafferett, straffeprosess og allmenn formuerett, i tillegg til et par valgfag i Oslo. Det eneste som gjenstår før han kan kalle seg ferdig jurist er masteroppgaven. Han har et generelt godt inntrykk av det faglige nivået blant foreleserne på Dragefjellet.

-  Når det gjelder forelesere på jussen er mitt inntrykk at de holder et høyt nivå, selv om det jo er forskjeller på fremtoning og energinivå. Jeg husker f.eks. godt forelesningene til Jørn Sunde i Rettshistorie. Men de siste årene har jeg tatt fag via fjernstudier og sett mange forelesninger på nett. Da får man ikke samme inntrykket som de som er fysisk til stede i undervisningen.   

Rotevatn er tidligere styremedlem i Noregs Mållag og nynorskbruker. Å skrive arbeidsgruppeoppgaver på nynorsk bød på noen utfordringer.

- I min tid på jussen hadde vi ikke egne arbeidsgrupper på nynorsk. Arbeidsgruppelederne mine behersket ikke nynorsk og kommenterte derfor sjeldent på språkbruk. Sånn sett var det kanskje en liten ulempe å ha nynorsk som arbeidsspråk på jussen. Derimot så har Karle Arne Utgårds “Juridisk og administrativ ordliste: bokmål-nynorsk ” vært til stor hjelp, og jeg ble langt mer språklig bevisst i løpet av studiene.

Det er derimot også klare fordeler med å skrive på nynorsk ifølge Rotevatn.

- Etter min mening er det i mange sammenhenger lettere å forstå jurister/jusstudenter som skriver på nynorsk. Dette fordi de ofte skriver mer presist, og gjerne bruker enklere ord enn de som skriver på bokmål, der det kan være mye konservativt kansellispråk som henger igjen. Et eksempel er at man på bokmål skriver “anvendelse”. Hvorfor ikke bare skrive “bruk”?  Keep it simple, stupid. Som vi sier på nynorsk.