Arkiv

Før du huket av for «Rettsvitenskap – 5-årig integrert masterstudium» på samordna opptak var du mest sannsynlig innom spørsmålet; «Oslo eller Bergen?». Du vurderte kanskje det sosiale miljøet på fakultetene, Bergensværet eller om du ville gå for seminarmodell eller en mer selvstendig variant. Du gikk kanskje ikke inn på emnesidene for å se om det var noen forskjell på hvilke emner som tilbys. Denne forskjellen er i ferd med å oppstå og kan bli viktig når fremtidige jusstudenter skal velge studiested.

I august 2018 ble valgemnet «Robot regulation» med professor Malcolm Langford første gang tilbudt på det juridiske fakultet ved UiO. Emnet er innført på initiativ fra Senter for rettsinformatikk ved UiO og er en del av en ny læringsplan der valgemnene «Big data» og «Legal tech» også vil tilbys. Valgfagene tar for seg både hvilke etiske dilemmaer teknologi fører til og hvordan man kan bruke teknologi til å løse juridiske oppgaver raskere. 

I disse dager utarbeides det en revisjon av studieplan på det juridiske fakultet ved UiB. Rekkefølgen og størrelsen på emnene, samt innholdet, vil endres. Den reviderte studieplanen inneholder imidlertid ikke noen nye teknologirelaterte valgemner. Det er kanskje ikke så rart når fakultetet verken har et fagmiljø innen teknologi eller et institutt for rettsinformatikk på UiB. 

UiO har tatt tak for å forberede jusstudentene på arbeidslivet som venter. Den teknologiske utviklingen som venter jusstudenter går langt raskere enn overgangen fra lovsamling til lovdata. I lang tid har Word og Powerpoint vært juristens viktigste teknologiske verktøy. Det er i ferd med å endre seg. I retten presenteres bevismaterialet på iPader istedenfor på papir. Advokatfirmaene bruker kunstig intelligens i sin rådgivning til klienter. Apper gir deg enkelt oversikt over husleieloven eller rettighetene dine hvis flyet ditt er forsinket. Domstolen må ta stilling til straffbarheten ved fyllekjøring med Segway, erstatningsansvaret dersom en selvkjørende buss krasjer i en personbil og gyldigheten av oppsigelser når roboter gjør jobben raskere.

Teknologi og innovasjon vil ha en stor innvirkning på jussfeltet, og man kan si at det har betydning for jurister og jussen på fire ulike måter:

«Legal tech»– Lenge har Word vært juristens viktigste digitale hjelpemiddel. Det er det fortsatt, men ny teknologi er på vei inn. Advokatfirmaer har nå egne innovasjonsavdelinger som utvikler digitale verktøy. Et eksempel på et verktøy er en maskin som på få minutter kan finne syv problematiske kontrakter ut av et antall på 5000. Et arbeid en advokat ville brukt flere dager på. Offentlige organer kan også ha store fordeler av teknologi. Økokrim eller Skatteetaten kan for eksempel bruke kunstig intelligens til å oppdage økonomisk underslag eller skattesvindel. Slike teknologiske nyvinninger gir økt effektivitet og frigjør juristen fra tidkrevende rutinearbeid. Legal tech i Norge er fortsatt i startfasen og mange jurister spør seg om legal tech bare er en «hype». Advokatbransjen er en av de mest lønnsomme, det er kostbart å utvikle teknologiske løsninger og konkurransen uteblir. Samtidig vil teknologien kunne føre til bedre likestilling, raskere saksgang og billigere advokattjenester.

Teknologiutvikling hos klienter – Teknologi vil ikke bare bidra til jurister, men vil også utgjøre de juridiske problemene de løser.Stadig flere selskaper, organisasjoner og offentlige organer blir heldigitale og der teknologi utgjør basisen av alle arbeidsoppgaver. En av juristens viktigste oppgaver er å kunne sette seg godt inn i faktum. Når faktum i økende grad består av teknologi krever det en bredere forståelse av hvordan teknologi fungerer.

Nye etiske dilemmaer– For et år siden ble en kvinne påkjørt og drept av en selvkjørende Volvo. Saudi Arabia har innvilget en robot statsborgerskap og borgerrettigheter. Yara og Kongsberggruppen utvikler et selvkjørende tankskip. Hva skjer når robotene og selvkjørende kjøretøy gjør feil? Hvem har ansvaret? Selskapet som eier roboten, h*n som programmerer den, eller roboten selv? Ny teknologi, og spesielt kunstig intelligens, vil føre til nye etiske dilemmaer og juridiske problemer. Særlig problematisk er det at de fleste robotene programmeres av Google eller asiatiske selskaper som tilhører andre jurisdiksjoner. 

Juss til folket– Teknologi vil ikke bare forsterke bunnlinjen til advokatfirmaene. Det vil også kunne styrke rettssikkerheten for mannen og kvinnen i gata. I dag er lovverket og måten det praktiseres på vanskelig tilgjengelig for ikke-jurister. Teknologi, og spesielt apper, kan gjøre det tilgjengelig. Ved hjelp av applikasjoner kan lovverket gjøres tilgjengelig for mannen i gata på relevante rettsområder. Appene kan gi deg oversikt over fordelingen av et dødsbo, hvilke rettigheter man har i en barnefordelingssak eller gi deg svar på om du som leietaker er erstatningsansvarlig for ødelagte hvitevarer. En app kalt Flykrav gir en rask oversikt over rettighetene man har når man skal søke erstatning fra flyselskaper. Kort sagt gir appene en reell innsikt i personlige rettigheter og plikter, og man slipper å oppsøke en jurist for å få svar på enkle juridiske spørsmål.

Det er en pågående debatt, jurister imellom, om hvilken grad teknologi og innovasjon vil endre arbeidsdagen for jurister. At det vil ha en innvirkning hersker det imidlertid liten tvil om. Både de juridiske problemstillingene og måten de løses på vil være nye. Da bør det også ha en innvirkning på jussutdanningen. Det blir kanskje ambisiøst å forvente at det opprettes et institutt for rettsinformatikk i Bergen, men kanskje er det på tide at jusstudentene i Bergen også får tilbud om teknologirelaterte emner. Hvis ikke kan UiO bli et mer attraktivt alternativ når fremtidige jusstudenter skal huke av for «Rettsvitenskap – 5-årig integrert masterstudium».