Arkiv

Folkehelseinstituttet tror at alle voksne i Norge skal ha fått vaksinen innen slutten av sommeren. Med dette har de skapt håp om at vi nærmer oss slutten på corona- pandemien, og en forventning om at samfunnet kan gå tilbake til slik det var forut for pandemien. Tiltakene for å bekjempe viruset har imidlertid fått alvorlige konsekvenser på flere samfunnsarenaer enn smittevern. Hvordan har egentlig pandemien påvirket likestillingskampen?

Gjennom koronapandemien har mange kvinner stått i frontlinjen som lærere, sykepleiere, nasjonale ledere og hjelpepleiere, både i Norge og i resten av verden. Likevel har kvinner blitt hardt rammet av pandemien på en rekke områder. 

Pandemien har blant annet ført med seg økte ubetalte omsorgsplikter i hjemmet, økning av kjønnsbasert vold og flere barneekteskap. I tillegg har jenter måttet slutte på skolen.

Kjønnsbasert vold

Ifølge en rapport publisert av FNs kvinnekommisjon, har kjønnsbasert vold økt under pandemien. Lockdown og tiltak for sosial distansering har bidratt til en urovekkende økning i innrapporterte tilfeller av vold i hjemmet, inkludert seksualisert vold. Det er grunn til å anta at økt stress og spenninger grunnet andre ringvirkninger av pandemien, slik som helseproblemer, økonomisk usikkerhet og frykt for fremtiden, har bidratt til økningen av vold.

Videre står det i rapporten at mange kvinner blir tvunget til å isolere seg i hjemmet sammen med overgriperen sin. Dette skjer samtidig som at krisesentre stenges ned og støtte for voldsofre minker. 

Helse

Koronapandemien har ført til at det allerede begrensede tilbudet til reproduktiv helsehjelp i flere land har blitt dårligere. Sykehus har flere steder blitt omgjort til behandlingssentre for COVID-19, og i tillegg har bevegelsesrestriksjonene mange steder ført til at gravide kvinner ikke kommer seg til helsestasjoner og sykehus. 

Utdanning

I et forsøk på å begrense smitte av COVID-19 har en rekke land stengt utdanningsinstitusjonene sine. Dette har ført til at mange skolebarn enten må sette utdannelsen på pause, eller at de må gjennomføre skolegangen hjemmefra. Malala Fund har publisert en rapport der de estimerer at så mange som 20 millioner jenter ikke vil komme tilbake til skolen etter koronakrisen.

Dette er svært problematisk ettersom utdanning er et essensielt verktøy for å løfte folk ut av fattigdom. Ved å fullføre ungdomsskoleutdanning kan jenter drastisk forbedre muligheten til å få en jobb og en inntekt når de blir eldre. Mødre som selv har gått på skole sørger også i større grad for å sende egne barn på skolen. Slik kan utdanning av jenter starte en positiv spiral og bidra til å løfte hele familier ut av fattigdom.

Det er også påvist klar sammenheng mellom utdanning og kvinners helsesituasjon. Kunnskap påvirker kvinners valg ved for eksempel svangerskapskontroll, barnefødsler og ernæring ettersom utdannede kvinner og jenter i større grad oppsøker helsetjenesten. Å kunne lese og tilegne seg kunnskap setter mødre i bedre stand til å ta vare på sin egen helse og barnas helse. 

Barneekteskap

I kriser som koronakrisen øker forekomsten av barneekteskap. Ifølge Redd Barna står verden overfor den største økningen i barneekteskap på 25 år. Dette skjer gjerne fordi familiers økonomi blir mer usikker og fordi jenter må slutte på skolen. Barneekteskap fører blant annet med seg flere tenåringsgraviditeter, og dette fører igjen til høyere mødre- og spedbarnsdødelighet. 

Hva nå?

Koronapandemien forsterker allerede eksisterende ulikhet mellom kjønnene i land verden over. Rapporten fra FN’s kvinnekommisjon konkluderer med at at kampen for kvinners rettigheter må styrkes og at strategier for håndtering av COVID-19 verden over må ta i betraktning hvordan de påvirker likestillingen mellom kjønnene. Forhåpentligvis vil tilbakestegene som har funnet sted under pandemien ikke være permanente. Videre blir det desto viktigere å gjennom aktivt arbeid jobbe for likestillingskampen i verden i tiden som kommer.