Leserinnlegg: Fengselets usikre fremtid fra et rettspolitisk synspunkt

24. februar, 2018

Skrevet av Ole Grønvold Eriksen og Thea Marie Hansen fra Wayback Bergen 

På slutten av fjoråret besluttet regjeringen å kutte i Kriminalomsorgens budsjetter. Dette fikk stor oppmerksomhet i media, som gikk langt i å hevde at regjeringen sløser med fengselspengene. Senest 22. Januar hørte vi på nytt at Kriminalomsorgen måtte kutte, denne gangen i fengselsplasser ved nedleggelse av Ulvsnesøy, et åpent fengsel utenfor Bergen.

Spørsmålet vi i WayBack stiller oss nå er hvilke konsekvenser regjeringens kutt i Kriminalomsorgens budsjetter har for fengselets ansatte og innsatte, og hvilke utfordringer norske fengsler står overfor i fremtiden.  

WayBack er en uavhengig stiftelse som arbeider for at straffedømte kan leve et liv uten kriminalitet og rusmisbruk. Stiftelsen retter sin innsats særlig mot løslatelsesfasen og tiden etter fengselsoppholdet. Formålet er at tidligere straffedømte integreres i samfunn og arbeidsliv, og dermed klarer å bli aktive og ansvarsfulle samfunnsborgere. Stiftelsen har en egen gruppe bestående av frivillige jusstudenter fra UIB som yter gratis rettshjelp til innsatte, samt rettspolitisk arbeid. WayBack Bergen teller i dag 28 medarbeidere. Samtlige er klarert for fengselsbesøk og driver vårt sevicetilbud- i og utenfor fengsel - året rundt.   

Færre ansatte i norske fengsler.
Aftenposten skrev i en kronikk den 4 desember om at antall ansatte i norske fengsel var på et farlig lavt nivå.   

Også Bergens Tidene skrev den 9 desember en kronikk om at ansatte må stole på de innsatte dersom noe skulle gå galt.  

Tendensen er klar. Det blir stadig færre ansatte i norske fengsler til enhver tid. Det betyr at det blir mindre tid til å passe på, holde kontakt med og drive rehabilitering til de innsatte. En endring som raskt kan få store negative konsekvenser dersom de ansatte må stole på at kriminelle vil beskytte de ansatte dersom en uheldig situasjon skulle oppstå.  

Færre tilbud til de innsatte.
Som en direkte konsekvens av færre ansatte i fengselet til enhver tid, blir det langt mindre tid til rehabiliterende arbeid innenfor fengselsmurene. Spørsmålet vi i WayBack stiller oss er hvilken direkte og indirekte konsekvens dette vil få for fengselets innsatte.   

Med økonomiske kutt følger også færre fritidstilbud. Det medfører at de innsatte ikke bare straffes med frihetsberøvelse, men fengsles med svært få sosiale tilbud under oppholdet.  

Den største konsekvens WayBack nå mener innsatte blir utsatt for, er økt bruk av isolasjon som en følge av manglende ansatte.  

Norge er kjent for å være kritisert for sin bruk av isolasjon. Et problem som nå står for tur som Wayback ser det, er at økt bruk av isolasjon i verste fall kan resultere i brudd på Grunnloven § 93 (2) og EMK art. 3 om «umenneskelig eller nedverdigende behandling». Den økte bruken av isolasjon som begrunnes i blant annet manglende ansatte vil kunne føre til enda større samfunnsmessige utfordringer, nemlig psykiske soningsskader. For vi må alle huske at investering i rehabiliterende fengselsdrift er en fordel for samfunnet for øvrig, da den innsatte en dag vil være din nabo.  

Et mer lukket fengsel.
WayBack har vært i kontakt med en tidligere innsatt som har sonet en 3 ½ års fengselsstraff. Vedkommende gir klart uttrykk for at dagens soning er et “cellefengsel” hvor innsatte stadig bruker mer av sin tid innelåst på celler som følge av regjeringens kutt til Kriminalomsorgen. Vedkommende gir klart uttrykk for et ønske om mer åpne fengsler hvor innsatte blir stimulert sosialt under fengselsoppholdet, i lys av faren for soningsskader. Virkeligheten er likevel en annen. Nylig har det blitt kjent at Ulvsnesøy fengsel skal legges ned før sommeren 2019, når leiekontrakten utløper med Ulvsensøy skolehjem.  

Ulvsnesøy er en avdeling hvor det er åpen soning og de innsatte aktiviseres, både i øyens arbeid og sosialt. Det er som kjent ikke bare et fengsel for menn, men også for kvinner. Med nedleggelsen av Ulvsnesøy kan en rette fokuset over på de kvinnelige innsatte i norske fengsler og se hvilke tilbud de i fremtiden vil få. Svaret på spørsmålet er slik WayBack ser det klart. De kvinnelige innsatte er de som vil lide mest av de økonomiske kuttene Kriminalomsorgen står overfor, nettopp når “cellefengsler” i Bergen fengsel eller Bredtveit kvinnefengsel er de eneste soningstilbudene. Og ja, de innsatte er dømt til frihetsberøvelse, men ikke til å sone under dårlige forhold. Kvinnene har i 2018 helt klart krav på de samme rettigheter som menn, også når det kommer til soningsforhold.  

Wayback jobber derfor rettspolitisk for å kunne sette problematikken på dagsorden, for å belyse at investering i soningsforhold er en investering i samfunnet generelt..