Innen utløpet av 2018 skal Universitetsstyret ta et valg som vil påvirke studentenes hverdag i lang tid fremover. Det er hverken snakk om utvidelse av antallet kaffemaskiner eller ladestasjoner i auditoriene, men heller hvorvidt sensurfristen ved Det juridiske fakultetet skal fortsette å være på 5 uker. 

I Lov om universiteter og høyskoler (universitets- og høyskoleloven) §. 3-9 fjerde ledd står det at hovedregelen for sensur av alminnelig eksamen «[…]skal foreligge innen tre uker […]». Fjerde ledd gir videre styret (Universitetsstyret) rett til å «gjøre unntak fra regelen[…] i det enkelte tilfelle». Styret har etter dette kompetanse til å opprette en midlertidig forskrift skulle det være et behov for lengre sensurfrist. 

Forskrift om frister for sensur av eksamen ved det juridiske fakultet ved Universitetet i Bergen (FOR-2013-12-11-1759) er en slik midlertidig forskrift, hvor fristen for eksamen i alle fag settes til 5 uker, jf. § 1a, og fristen for alle mastergradsoppgaver settes til 2 måneder, jf. §. 1b. I § 2 av denne forskriften står det at unntaket for Det juridiske fakultetet gjelder «[…]til og med 31. desember 2018[…]». For å kunne fortsette ordningen med 5-ukers sensurfrist vil fakultetet måtte søke til Universitetsstyret om ny tillatelse. Dersom tillatelsen ikke blir godkjent må fakultetet falle tilbake på den lovbestemte 3-ukers fristen.

3-ukers sensurfrist?

For mange høres kanskje 3-ukers sensurfrist ut som en god nyhet. Mangt en student har revet seg i håret frustrert og utålmodig over at sensuren bruker såpass lang tid. På den andre siden vil en innføring av 3-ukers sensurfrist ha den påregnelige konsekvensen at hver sensor får kortere tid til å gjennomføre oppgaveretting og karaktersetting. Skulle Dragefjellet bestemme seg for å gå tilbake til den originale 3-ukers fristen så vil dette få konsekvenser på hvordan sensurordningen er i dag. 

Elementer av dagens sensurordning som kan falle bort dersom 3-ukers fristen velges, er den kjente «nivåkontrollen». Denne kontrollen går ut på at hver sensor sender inn fem av de oppgavebesvarelsene han har rettet fra sin kommisjon som alle representerer det nedre sjiktet av hver karakter (svak A, svak B osv.). Nivåkontrolløren (kursansvarlig) vurderer så denne karakterfastsettelsen hvor sensor til slutt endrer karakteren etter de innspillene han har fått. Denne nivåkontrollen kan risikere å utgå om 3-ukers fristen velges, da det rett og slett blir for liten tid for en slik omfattende etterkontroll.

Undersøkelse

I en undersøkelse utført av Juridisk Studentutvalg svarte et tydelig flertall at de foretrekker den utsatte fristen på 5 uker. Hele 50.3 % av de spurte (322 svar totalt) skrev at de ønsket 5-ukers fristen, mens kun 38.2 % svarte at de ville gå tilbake til den originale fristen på 3 uker.

- Resultatet (med flertall for 5-ukers frist) var ikke overraskende, men riktignok viktig å bemerke seg at 38.2 % mener at 3 uker er best. Det er noe vi må ta med oss, sier leder i JSU, Benedicte Røvik. 

Undersøkelsen viste også en særlig liten tillit til sensuren. På spørsmålet om tillit svarte hele 47.6 % at de hadde liten eller veldig liten tillit til sensurordningen, mens hele 34.8 % forholdt seg nøytrale til spørsmålet. Kun en prosentandel på 17.6 % svarte at de har en stor eller veldig stor tillit, med sistnevnte kategori så vidt over 1 % av stemmene. Denne mangelen på tillit er ikke bare synlig i JSU sin undersøkelse. Ifølge Studvest stod det juridiske fakultetet for 1349 av de i alt 3237 eksamensklagene i 2017, noe som tilsvarer hele 41.7 % av alle totale klagene for det året. Andreplassen, med 549 klager, var det samfunnsvitenskapelige fakultetet. 

På undersøkelsen fikk også studentene muligheten til å selv skrive inn hvilket tiltak som de selv mente ville forbedre denne tilliten, og svaret var tydelig- studentene ønsker to sensorer. 

-  Med bare én sensor er det ikke rart at mange studenter har liten tillit til sensuren. Dersom vi hadde fått på plass to sensorer, tror jeg tilliten til sensuren blant studentene ville ha økt betraktelig. Dette ville trolig også fått ned antall klagesaker, påpeker Benedicte.  

- Det er også et klart flertall for å fortsette nivåkontrollen. Vi i JSU anser også denne kontrollen som et viktig tiltak for å gi studentene en tilstrekkelig sensur,i hvert fall når vi bare har én sensor, og hvis alternativet står mellom 3 uker uten, kontra 5 uker med, så støtter vi i JSU 5-ukers sensurfrist. 

På undersøkelsen svarte hele 67.1 % at nivåkontrollen var viktig eller veldig viktig å opprettholde. 

JSU-leder Benedicte Røvik. Foto: Malin Askevold Helle

Drømmescenario

- Det vi i JSU jobber for og har hatt som mål i semesterplanen, er å få på plass to sensorer. I tillegg mener vi at dersom vi får på plass to sensorer må neste steg være å se på sensurfristen på nytt. Vi mener, og vi har skrevet i vårt høringssvar til saken om sensurfrist, at når vi får to sensorer bør vi se på sensurfristen på nytt slik at også jusstudenter skal kunne få en 3-ukers sensurfrist slik som de fleste andre studenter. Det er ikke tvil om at det er en belastning å gå rundt i 5 uker å vente på sensuren. Enn så lenge vi bare har én sensor mener vi at det er viktig å beholde nivåkontrollen og derfor mener vi 5-ukers frist er riktig, sier Benedicte.

- En annen tilbakemelding vi fikk i forbindelse med spørreundersøkelsen var at det var flere som uttrykte misnøye med tilbakemeldinger på obligatorisk kursoppgave. Dette er noe vi ønsker å se på. Derfor vil vi på neste vaffelfredag neste uke, ha ”obligatorisk kursoppgave” som tema og i den forbindelse sende ut en spørreundersøkelse, legger Benedicte til.