Arkiv

Samtlige studenter ble både fascinert og inspirert av valget til Espen om å ikke jobbe som jurist, til tross for en master i juss. I en e-post til Injuria forklarer han litt om veien fra å være fattig student, til å være en fullutdannet jurist bak kassen på Kiwi.

–  Det begynte da jeg som fattig student i 2014 gjerne ville ha litt ekstra å rutte med. Det åpnet en ny Kiwi i området der jeg bodde, og jeg hadde litt butikkerfaring fra jeg gikk på videregående, så jeg var heldig og fikk jobben. Det var så bra kunder og kolleger på den butikken, at da jeg var ferdig utdannet i 2018, og litt lei av juss, tok valget om å fortsette der noen år mens jeg tok litt tilleggsutdanning for interessens skyld.

–  Studietiden er jo en fantastisk tid, så jeg ville holde på den litt lenger. Det var aldri planen å være på Kiwi resten av livet, men det var en fin «pause» der jeg fikk tid til å finne ut litt av hva jeg ville gjøre og hvor jeg ville gå, forklarer han.

Saken Injuria publiserte med Espen våren 2020 fikk mer blest enn forventet. Plutselig var historien hans delt langt utenfor Det juridiske fakultets grenser, og dette med positive tilbakemeldinger.

–  Det er jo gøy med litt oppmerksomhet, men den saken tok mye mer av enn jeg hadde forventet. Jeg ble intervjuet i totalt fire aviser og en radiokanal, så det var litt mye på en gang. Men jeg fikk veldig mange fine kommentarer og støtte for valgene mine. Folk sa at jeg hadde et bra budskap og at jeg hadde hjulpet dem, så det var verdt det. Det fikk meg også til å tenke på hvor viktig det er å smile til folk og gi ros når folk gjør noe bra. Det gjør så utrolig mye, sier Espen.

I år var likevel Espen igjen klar for nye eventyr, og Kiwi-dagene ble historie. Fra og med oktober var det et liv som saksbehandlinger i Plan- og bygningsetaten i Bergen kommune som sto for tur.

–  Det har gått over all forventning så langt. Det er varierte og spennende arbeidsoppgaver, og et fantastisk arbeidsmiljø med flotte kolleger i alle aldre. Det er selvfølgelig mye å lære i starten, men jeg føler at jeg har begynt å forstå hva jobben går ut på i hvert fall.

Espen har hele tiden vært klar på at han ikke ønsket å jobbe på Kiwi resten av livet, til tross for at han stortrivdes i den grønne uniformen. Injuria er likevel nysgjerrig på hvorfor han valgte å jobbe som jurist nå.

–  Coronapandemien må nok sies å ha litt skylda der. Når samfunnet og livet går gjennom en såpass krevende periode, så endrer perspektivet seg litt. Jeg innså etter at jeg gjorde artiklene i fjor, at det kanskje var på tide å prøve noe nytt.

Som mange andre de siste to årene, havnet altså 28-åringen rett og slett i en filosofisk tankeboble.

–  Jeg ble litt betenkt av mine egne ord. Var jeg på Kiwi fordi det var det jeg ønsket, eller var det fordi det var det enkleste? Svaret er jeg ikke helt sikker på, selv om jeg utvilsomt trivdes veldig godt i den jobben.

For to år siden oppfordret Espen jusstudentene på Dragefjellet til å ikke følge strømmen. Denne oppfordringen har ikke endret seg en smule.

–  Jeg står absolutt bak det jeg sa sist, at man må finne sin egen vei uavhengig av andres valg og meninger. For meg så endret bare prioriteten seg, og jeg fikk lyst til å prøve jurist-jobben likevel. Trivsel i hverdagen er det aller viktigste, og da er for eksempel et godt arbeidsmiljø avgjørende.

–  Samtidig er det viktig at man må senke skuldrene litt og ikke ta alt så høytidelig. Vær grei mot hverandre, og tål at folk gjør feil. Og merk dere navnet Kardemommepartiet, avslutter Espen Alstad Holthe.