Arkiv

Slik reglene om samboeres arverett står i dag er det kun de samboere som har, har hatt eller venter barn sammen som har en automatisk rett til arv. Denne gruppen samboere har rett til en arv tilsvarende fire ganger grunnbeløpet (4G).[2] Per i dag ligger grunnbeløpet på kr. 96 883 per år.[3] De samboere som ikke har felles barn, kan etter 5 år fastsette arverett for samboeren i testamentet.

Det er riktig som mandatet uttrykker, ekteskapet er ikke lenger den enerådende samlivsformen. Antall par som gifter seg blir færre, mens antall par som lever i samboerforhold øker. En del av denne gruppen er samboerpar uten barn. Helt siden vedtakelsen av de første reglene om samboere i arveloven har denne gruppen stått uten lovfestet rett til arv. Forslaget som skal fremmes for Stortinget den 9.mai viderefører regelen. 

Unge mennesker i etableringsfasen er en stor andel av samboere i dag. I aldersgruppen 24-34 er nesten 40 % samboere.[4] Et typisk eksempel fra denne gruppen er et ungt og ubekymret samboerpar, der en av partene sitter på verdier som bolig og bil som den andre tar i bruk når paret flytter sammen. Tanken på at en skal falle fra er fjern og det er ikke naturlig å planlegge økonomiske konsekvenser av dødsfall så tidlig i livet. Tanker om testamentet er noe som tilhører fremtiden. Etter noen år begynner de å planlegge en fremtid sammen, men i en hektisk hverdag med jobb og studier er det trangt om både tid og penger til bryllup, og planene blir satt på vent. Hva blir da konsekvensene hvis den som eier både leilighet og bil brått dør? I følge Stortingets justiskomité skal den gjenlevende parten bli sittende igjen uten noe. Arven går til foreldre eller søsken til fordel for partneren den avdøde valgte og tilbringe livet med.

Arveutvalget foreslo at de som har vært registrerte samboere i 5 år eller mer, skulle ha likestilte arverettigheter som gifte par med felleseie.[5] Det er denne regelen som er sett bort fra når Justis- og beredskapsdepartementet og Stortingets justiskomité har gått gjennom forslaget.

Et argument for å gå bort fra en slik regel er at samboere i dag ikke representerer en homogen gruppe. Det er derfor vanskelig å utforme bestemmelser som vil være en god løsning for alle. Jussformidlingen mener at dette er en for snever tankegang. Få som velger å leve sammen vil tenke at dersom en faller fra skal den som sitter igjen være uten noen form for økonomisk trygghet.

I forslaget fra Justis- og beredskapsdepartementet reises det spørsmål om utgangspunktet etter loven burde være arverett for samboere, som kan fravikes ved testament.[6] Ved en slik løsning vil utgangspunktet bli det motsatte av hva det er i dag. Regelen blir da at samboere må ta et aktivt valg dersom vedkommende ønsker at samboeren ikke skal ha en arverett.

På denne måten vil det gjenlevende samboer opparbeide seg en rett til arv dersom det foreligger et stabilt samliv. Løsningen blir ikke nærmere diskutert i forslaget, da ingen av de det er innhentet høringsuttalelser fra har tatt til ordet for en slik ordning. Med tanke på hvor lang tid det tar å utforme innstillinger og vedta lover, er det problematisk at løsningen ikke blir nærmere vurdert.

De bestemmelsene som finnes i dagens arvelov kom inn så sent som i 2008. Allerede da var samboerskap en etablert samlivsform som sårt trengte regulering. Forslaget om revidering av arveloven fra Arvelovutvalget kom på bordet i 2014 mens regjeringens forslag ble lagt frem i 2018. Først i april i år kom Stortingets Justiskomité med sitt forslag. Prosessen for å kunne vedta en ny arvelov er altså inne i sitt femte år.

Det er godt at det tar tid å vedta nye lover. Det at det foretas en omfattende kvalitetssikring og at det innhentes uttalelser fra relevante parter står sentralt i en slik prosess. På bakgrunn av dette er det kritisk når ikke relevante forslag, slik som den omvendte testamentsretten, vurderes tilstrekkelig. Sett i lys av utviklingen som har skjedd de siste tiårene, der samboerne blir flere og flere, er det klart at rettigheter tilknyttet samlivsformen vil bli et tilbakevendende tema. Ettersom en reform er langt på overtid er det ekstra skuffende at et forslag ikke legger til rette for unge samboende.