Arkiv

Strafferettsprofessor Jørn Jacobsen og JURKS fagrådgiver Veronika Taran Wiese om en mulig samtykkelov i Norge. 
 

Én at ti norske kvinner har blitt voldtatt minst én gang, ifølge Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress. For både menn og kvinner er det store mørketall tilknyttet voldtekt. Amnesty er blant dem som har tatt til orde for at Norge trenger en samtykkelov for å ivareta voldtektsutsattes rettstrygghet, men hvilke juridiske problemstillinger aktualiseres ved en mulig innføring av en samtykkelov?

Forslaget om en samtykkelov i Norge ble fremmet av Sosialistisk Venstreparti (SV) i 2017, hvor flertallet på Stortinget stemte mot forslaget. Debatten rundt en mulig samtykkelov har imidlertid ikke stilnet siden den gang, og har den siste tiden bare blitt mer og mer dagsaktuell. Med nye lover følger nye rettslige problemstillinger. Injuria tok derfor kontakt med professor i strafferett, Jørn Jacobsen, og fagrådgiver i JURK, Veronika Taran Wiese, om hvordan rettssituasjonen vil kunne stille seg dersom Norge innfører en samtykkelov.
 

Dagens rettstilstand – et sammensatt voldtektsbegrep

I dag er voldtekt regulert i straffeloven § 291. Jacobsen kan fortelle at voldtektsbegrepet i gjeldende rett ble vesentlig utvidet i 2000. Da ble alle former for truende atferd og «ute av stand»-tilfellene tatt med i voldtektsbestemmelsen, i tillegg til tradisjonelle tilfeller av vold og alvorlige trusler.

– Videre ble tilfeller der en tvinges til å utføre handlinger som svarer til seksuell omgang med seg selv eller andre regnet som voldtekt, samt at grovt uaktsom voldtekt ble kriminalisert. Dermed kan vi si at voldtekt allerede i lovteksten inneholder flere ulike forøvelsesmåter. Strafferammesystemet forsterker dette, forteller professoren.

I Norge gjelder en minstestraff for voldtekt til samleie etter strl. § 292, samt en ytterligere skjerpet strafferamme ved grov voldtekt etter § 293. Sammenlignet med Sverige kan Jacobsen fortelle at straffenivået i Norge er forholdsvis strengt.
– En positiv side av det sammensatte voldtektsbegrepet i norsk rett er at mange av tilfellene som i andre land er nevnt som nødvendige for å regulere voldtekt, allerede er regulert etter norsk rett. Samtidig kan det rettes innvendinger mot reguleringen på flere områder, både når det gjelder rekkevidden, minstestraffen og en generelt dårlig sammenheng med andre forbrytelser.

Veronika Taran Wiese kan fortelle at en konsekvens av gjeldende straffelovgivning er at politiet og domstolene må fokusere på de kvalifiserende omstendighetene fastsatt i loven, fremfor å vurdere om begge partene har samtykket til den seksuelle omgangen.
– Det er ikke stilt noe krav i dagens lovgivning om at begge parter må samtykke før seksuell omgang.

Mulige svakheter ved lovverket

Wiese mener dagens lovverk ikke evner å fange opp alle formene for ufrivillig seksuell omgang, eksempelvis der den ufriville part bare har gjort verbal motstand.
– Dersom den aktive part ikke har brukt fysisk makt eller truende atferd for å oppnå den seksuelle omgangen, og heller ikke utnyttet at den ufrivillige var i en svekket tilstand, vil omgangen være straffri.

Wiese kan fortelle at det heller ikke eksisterer et strafferettslig vern for å kunne velge bevisst på et hvert tidspunkt om man ønsker å delta eller ikke i seksuelle handlinger. Et eksempel er der et par starter seksuell omgang som er ønsket fra begge parter, men der den ene parten sovner uten at det medfører at den andre parten avbryter omgangen.
– I en slik situasjon er det lovlig å fortsette den seksuelle omgangen uten å kunne forsikre seg om at partneren har lyst. I dagligtalen er all ufrivillig sex omtalt som voldtekt, også der vedkommende sier tydelig nei til sex, mens den andre part likevel fortsetter. Voldtektsanmeldelser om slike hendelser henlegges. Det er problematisk at loven ikke samsvarer med folks oppfatning av hva voldtekt er, meddeler hun.
 

Videre uttaler Wiese at den gjeldende voldtektsdefinisjonen er uklar.

– Hva betyr det å være ute av stand til å motsette seg seksuell omgang? Omfattes frystilfeller av vilkåret? Man kan også frykte vold eller annen reaksjon fra overgriperen, og derfor ikke komme med innsigelser. Tolkningen av dette vilkåret har vist seg å være snever i domstolene.

JURK underviser ungdom og unge voksne om voldtekt. Det har imidlertid vist seg vanskelig å formidle de kvalifiserende omstendighetene fastsatt etter loven. Wiese mener derfor at det hadde vært lettere om man kunne fastslå at seksuell omgang uten samtykke er voldtekt og konsentrere undervisningen om hva et samtykke kan innebære.

– En samtykkelov vil derfor kunne ha en oppdragende effekt, mener Wiese.

Rettsbeskyttelse til ofrene for voldtekt og overgrep

For Wiese vil en samtykkelov som forbyr sex uten samtykke kunne innebære en bedring av rettsvernet mot krenkelser av spesielt kvinners seksuelle autonomi og fysiske integritet.
–  En samtykkelov vil kunne styrke kvinners frie vilje. Jeg nevner kvinner eksplisitt her, fordi kvinner er mest utsatt for voldtekt og fordi voldtekt i hovedsak utøves av menn. Det er viktig å ha mulighet til å anmelde et overgrep. En samtykkelov vil også kunne bidra til at ansvaret plasseres der det hører hjemme, nemlig hos overgriper, meddeler hun.
Videre påpeker Wiese at en samtykkelov ikke vil sette overgriperens rettssikkerhet på spill.
– Uskyldspresumpsjonen vil bestå.
 

Veronika Taran Wiese, Foto: JURK
JURKS fagrådgiver Veronika Taran Wiese mener at en samtykkelov vil ha oppdragende effekt, og at en dermed ikke bare kan se på lovbestemmelsens rettslige betydning.

Samtykkelov i nabolandet

Sverige innførte en egen samtykkelov 1. juli 2018. Loven innebar at seksuell omgang nå blir regnet som voldtekt dersom den ene parten ikke eksplisitt gir sitt samtykke. Dermed er det ikke lenger et krav om at voldtekt skal omfatte vold og trusler¹. Etter innføringen av samtykkeloven har antall voldtektsdommer i Sverige økt med 75 prosent².

Jacobsen påpeker at hvordan en liknende lov vil kunne fungere i praksis i Norge, er noe uklart.

- Økningen i Sverige knytter seg særlig til saker som allerede straffes som voldtekt i Norge, sier han.

Effekten av en mulig samtykkelov

Wiese er klar på at en samtykkelov vil kunne medføre at voldtektsdefinisjonen blir tydeligere, hvilket vil gjøre det enklere ovenfor både overgriper og den utsatte å forstå hva som er rett og galt.
–  I Sverige omfattes typetilfeller samtykkeloven ønsket å dekke, herunder overgrep der den utsatte har reagert med passivitet. Flere overgripere vil etter en samtykkelov kunne bli dømt, ettersom loven vil kunne favne om flere tilfeller enn dagens lovgivning. Dette er viktig ettersom seksuell omgang uten samtykke er klart straffverdig.

Wiese mener derfor en samtykkelov i større grad vil flytte ansvaret over på overgriper og hvordan vedkommende har forsikret seg om at personen han eller hun hadde seksuell omgang med, samtykket til dette.

Norge har tidligere blitt kritisert av FNs kvinnekomité på bakgrunn av voldtektslovgivningen vår³. Wiese mener dette er klare tegn på at en endring må til.
– Etter internasjonale menneskerettigheter er essensen av voldtekt mangelen på samtykke. I Norge er essensen derimot bruk av vold, truende atferd og maktforskjeller. Det å innarbeide et samtykkekrav i loven vil harmonere bedre med anbefalingene fra internasjonalt hold.

Jacobsen opplever «samtykkelov» som et begrep som kan favne om mange ulike løsninger og lovutforminger, med uklare faktorer knyttet til hvordan loven vil virke og følges opp i strafferettsapparatet. Ikke minst blir det underliggende spørsmålet hvem som i det hele tatt skal regnes som ofre for «voldtekt». 

En samtykkelov kan derfor ifølge Jacobsen ha mange ulike virkninger, både på det individuelle og sosiale plan.
–  Det kan bli lettere å anmelde voldtekt, men følgen er kanskje dermed også flere henleggelser. Loven kan på den ene siden virke «oppdragende», ettersom det kan bli enklere å formidle hva voldtekt er. Samtidig kan loven også skape usikkerhet med tanke på hvor grensene for voldtekt går. Spørsmålet avhenger slik sett av hvordan loven nærmere utformes, kommuniseres og følges opp av strafferettsapparatet.
 

Jørn Jacobsen, Foto: UiB
Strafferettsprofessor Jørn Jacobsen mener at voldtekstilfellene som en samtykkelov fanger opp allerede er regulert etter et norsk rett, og at samtykkeloven dermed ikke bør være en diskusjon om man er for eller imot.

Bevissituasjonen ved etterforskning av overgrep og voldtekt

Mangelen på vitnebevis og tekniske bevis, slik at avgjørelsen i stor grad beror på en samlet vurdering av troverdighetene i forklaringen til de involverte i saken, gjør at bevissituasjonen ofte byr på problemer.
– I Sverige er det likevel flere fellende dommer med sterke bevis etter at samtykkeloven trådte i kraft. Det oppstår dessuten bredere bevismuligheter ved en samtykkelov, eksempelvis samtaler både i forkant av og etter den seksuelle omgangen, forteller hun.

Jacobsens erfaring er at samtykkelovens mulige virkning i etterforskningen er omdiskutert.
– Noen mener en samtykkelov i etterforskningssammenheng vil gjøre det enklere å bevise voldtekt, mens andre mener loven kan føre til et uheldig fokus på offerets opptreden. Den nærmere utformingen av loven er derfor et viktig tema. 
Avslutningsvis bemerker Jacobsen at det etter hans syn vil være begrensende å føre eventuelle diskusjoner vedrørende en samtykkelov som et spørsmål om for eller mot.
– Uttrykket «samtykkelov» dekker så mange varianter, med ulike implikasjoner. Vi bør heller ta utgangspunkt i at de aller fleste er enige om at det skal være et tydelig vern mot seksuelle krenkelser, men så bli mer presise og snakke om hvilke andre handlingsmåter vi eventuelt mener bør rammes av voldtektsbetegnelsen, hva som er de konkrete manglene ved dagens lovverk, hvilke alternativer vi har i dagens regulering og hvordan vernet mot seksuelle krenkelser mer allment bør utformes.