Arkiv
Lavterskel i knipe
24. oktober, 2021Tekst og bilder: Truls Wegner Hodt, erik Mikal Midelfart Hoff og Eilert Midttun Rostrup.
Man stiller seg ofte kritisk til en sequel av et godt konsept. Gudfaren 3 gjorde Gudfaren til skamme, og juss på BI stiller seg på likt vis. Allikevel har franchises som Fast and Furious klart å lage opptil ni knallsterke muskel-filmer som aldri går av moten. I den ånd håper vi at en gjenopplivning av spalten “Lavterskel i knipe” ender opp i samme “familie”, som Dominic Toretto ville sagt.
I “Lavterskel i knipe” skal “Henge med gutta”-gutta sjekke om Juristforeningens idrettsansvarlig Sondre Knudsens quote fra Homecoming: “alle idrettslagene er lavterskel”, faktisk stemmer. Vi skal, som de gravejournalistene vi er, røske klærne av idrettslagene, og avgjøre faktisk hvilke lag som (faktisk?) fortjener tittelen “lavterskel”.
Og først ut er gjengen som har en logo som ligner på broren til Truls sin russebuss fra 2016 - Dragefjellet Dodgeball.
Treningen startet kl. 17 mandag ettermiddag. Vi hadde tatt på svettearmbånd, svettepannebånd, fem spray med Axe deodorant, et par rolige shots med Monster White, og kameralinsen var med oss på tur.
Da vi kom ut av garderoben, og ut på banen, følte vi oss omringet av fiender. Anette fra arbeidsgruppen som dreit ut Eriks arbeidsgruppeoppgave i F1, Ole som stjal Eilerts salplass mandags morgen og Sunniva som slo Truls i håndbak forrige helg. Vi som egentlig skulle undersøke om kanonball er en lavterskel idrett, fikk raskt et annet mål i tillegg. Som smittevernvakter som speider etter studenthverdager å ødelegge, skulle vi nå nedverdige samtlige i kanonball.
Kampen startet, og vi løp frem mot ballene i tro på en overlegen seier. Det gikk [dessverre] ikke helt som planlagt. Siggen fra lørdag sprang lungene etter de første 5 meterne, og Anette på motstanderlaget hadde en kastearm som minnet om Andreas Thorkildsen på Bislett Games i 2006. At en barneskoleidrett kunne være så slitsom var vi virkelig ikke klare over.
Det ble et tøft møte med virkeligheten og gode dodgeball-spillere. Det tok ikke mer enn 30 sekunder før hele laget var skutt og drept. 30 sekunder! En tid som for hengekøyegutta kunne betydd ny rekord i planken, eller en “job well done” på toalettet i 4.etasje. Her må vi bare ta oss muligheten til å tilføye at det ikke var vi som tettet doen i fjerde etasje. Slik ekstremsport tør ikke engang vi å teste ut. Den første kampen var over før den egentlig hadde begynt. Vi måtte stille oss et spørsmål dypere enn samtalene klokken 04 på nach hos Truls; Er egentlig jussens dodgeball lavterskel?
Vi drasset oss slukøret tilbake til siden vår. Etter det første horrible tapet måtte vi hente råd fra Sivert i dodgeballstyret. På spørsmål om hvilken oppskrift som kunne føre oss til seier, fikk vi disket opp en taktisk og briljant plan. Planen fulgte “the 5 D’s of Dodgeball - Dodge, Duck, Dip, Dive and Dodge”. Det var comeback-time!
Vi hev oss inn i neste kamp med ny giv. Slik som partilederen i alliansen dodger potensielle vaksinedoser, unngikk vi ballene som om vi aldri hadde gjort annet. Ryktene sier at Sivert fra Dodgeballstyret fikk en tåre i øyekroken.
Seieren var innen rekkevidde, og Erik plukket opp den siste ballen for å ta tilbake æren som var tapt under forrige kamp. Ingen var overrasket over resultatet. Skivebom! Heldigvis vippet Eilert opp en ny ball med en lekenhet som en 7-åring på Leos Lekeland kan se langt etter, og smalt ballen i skinka på fienden. Seieren var sikret. Laget jublet, Anette gråt og vi følte oss som 4. klassinger som akkurat hadde fått C av HFM i Allmenn formuerett.
Etter dette var kanonballen en ren fryd. En blanding av kameratskap, god mosjon, skadefryd, og et godt gjenblikk med gode barndomsminner. Når vi så rundt oss, var det ikke annet en glede, latter og smil blant deltakerne. Og da følte vi endelig på det. Et comeback selv ikke vakten på Lille hadde sett for seg da han kastet deg ut for 5 minutter siden. Dodgeball er faktisk lavterskel! Eller som vi utenfor russebussmiljøet ville kalt det; kanonball. Uansett forlot vi treningen med et glis. Dette var jo faktisk skikkelig kjekt! Vi anbefaler alle til å være med, men bare husk på to ting: inviter hele arbeidsgruppen din, og skyt alltid dobbelt så hardt tilbake.