Arkiv

Foto: Univesitetet i Bergen 

At Hans Fredrik Marthinussen er en samfunnsengasjert mann er godt kjent også utenfor Dragefjellet. Ved siden av å være professor i formuerett deltar han hyppig i samfunnsdebatten. Tidligere i år ble han kåret til årets debattant av Bergens Tidende. Da Injuria ba om å få stille ham noen spørsmål til vår nye spalte stilte han gjerne opp.

Hvis du sto helt fritt til å fjerne en lov, hvilken hadde du valgt?

-       Jeg trenger ikke fjerne en hel lov. Jeg kan faktisk nøye meg med en enkel paragraf: Legemiddelloven § 24. Det er bestemmelsen som kriminaliserer bruk og besittelse av stoffer som er oppført på narkotikalisten. Det er den mest dødelige bestemmelsen vi har i lovverket. Skulle gjerne blitt kvitt Straffeloven § 315 også da, den såkalte hallikparagrafen, som særlig rammer en annen veldig utsatt gruppe mennesker: prostituerte. Menneskehandelsforbudet rammer i dag de fleste tilfellene av det vi tradisjonelt tenker på som den utnyttende halliken.
 

Hva irriterer deg mest med jussen i ditt daglige virke som jurist?

-       Det er vel kanskje holdningen hos en del rettsanvendere om at «alt er lov». Én ting er at advokater prosederer på det meste, noe annet er når dommere og akademikere fremstiller det litt som at «anything goes». At juss bare er retorikk – mange løsninger er like gode – og at det stort sett bare er en helhetsvurdering av de reelle hensynene som gjør seg gjeldende. Da blir jussen uforutsigbar, og det «irriterer» meg, om jeg skal bruke det uttrykket. Jeg mener den største svakheten ved vårt rettssystem er akkurat denne overdrevne pragmatismen.

Overbevis oss om at akkurat ditt spesialistfelt er noe andre studenter burde vurdere?

-       Jeg mener jo egentlig at alle bør finne ut selv hvilket fagfelt de ønsker å jobbe med. Jeg tror det er viktig selv å finne ut hva man brenner for, finne sin egen vei og gjør egne valg. Så jeg vil egentlig ikke forsøke å overbevise noen om å velge mitt felt. Men jeg kan jo si at jeg liker formueretten så godt fordi problemstillingene som oppstår er så ulike. Det er så mange forskjellige partskonstellasjoner som oppstår, og alltid nye vinklinger. Det er mye både ønsket og uønsket kreativitet i formueretten som reiser nye og spennende problemstillinger hele tiden. Det at det ikke eksisterer noe legalitetsprinsipp gjør at metoden gir større rom for utvikling av rettsreglene, både for akademikere og praktikere.