Arkiv

Vinter nå og sola steker og jeg er med på vinterleker. I august? Jeg er så full at bena sover. Jeg tenner på de internasjonale ulovfestede transnasjonale sedvanereglene. Nei, faen. Fuck. Det var de norske lover jeg skulle tenne på. Nå som jeg er jusstudent. Selv etter å ha pugget på denne sangen like fokusert som om jeg var oppe til avhør hos Juristforeningen for å ha krenket kua med å drikke vegansk havremelk fremfor vanlig kumelk, så sitter verken dansen eller teksten. Heldigvis har jeg fem år igjen å lære meg den på.

Fem år igjen på jussen, med dragen og resten av fjellet.

Når man skal starte turen opp fjellet med dragen, møter man på mange konflikter inne i eget hode. Skal man være med på det syvende arrangementet i fadderperioden selv om hodet spinner, svettekjertlene er fylt med billig russisk sprit og magesekken er utelukkende en stor kebabrull? Eller skal man bli hjemme med Netflix og chill i form av billig first price sjokolade? Skal man tørre å ikke være den beste versjonen av seg selv? Du vet, den versjonen som ler av dårlige vitser og deltar aktivt i samtaler med temaer man ikke har peiling på, mens smittevernvaktene gestikulerer én meter avstand. Jeg vil si at dette er det første møte med jussens drage. Frykten for å være alene, frykten for å ikke finne seg noen og frykten for at man skal bli fanget i en stor mengde.

Apropos frykt. Dresscode. Hva i alle land og dager er greia med at alle jusstudenter ser ut som de kommer rett fra et fotoshoot med Vogue? Jeg har aldri brukt så lang tid på å velge outfit, og jeg har aldri lengtet så lenge etter favoritt joggedressen min.

Men igjen er det denne dragen. Frykten for å skille seg ut. Frykten for å ikke gi faen, samtidig som man gir for mye faen. Typ, man vil ikke være den som møter opp i Nygårdsparken i fadderperioden uten musikk, men man vil heller ikke være den som tropper opp med en spesialbestilt Louis Vuitton x Gucci soundbox i matt svart.

Og når vi først er inne på tema, det å finne frem i Bergen og på dragefjellet som en førstis er noe vanskelige greier. Oppmøte ved den blå steinen, men på mistenkelig vis endte jeg opp med noen grønne og blå steiner i en barnehage på Åsane. Oppmøte i Nygårdsparken, jeg endte i gamleparken. For real, hvis jeg får beskjed om å møte opp i gamlebygget, som er mer nytt enn det nye, samtidig som jeg skal pugge mellomverset til JVL-sangen og få informasjon om arbeidsgruppe, seminargruppe, undergrupper og hvilken lesesal som er lov og ikke lov å lese på, så kommer hodet mitt til å eksplodere. 

Et siste element om det første møte med fjellet er undergruppene. Gruppene som er mer lavterskel enn Oompa Loompane fra Charlie og sjokoladefabrikken. Selv om gruppene er lavterskel blir de automatisk høyterskel for alle som tropper opp for første gang. Er det ikke rimelig fascinerende hvordan det blir nevnt at undergrupper er lavterskel, men de føles ut som høyterskel i eget hode.

Fotballtrening er plutselig prøvespill til Brann på deres storhetstid på 60-tallet. Kanonball føles ut som man har blitt transformert til Oscarborg festning 9. april 1940 og skyter for harde livet. Selv om man får ros når man ror og løpende gode tilbakemeldinger når man løper, er nervene fortsatt mer i høyspenn enn når man drikker original monster på sal eller tar ex.fac. for seriøst.

Men alt dette er bare en skildring av en førstis sitt første møte med dragen og resten av fjellet.

Fordi når man først har møtt starten av fjellet, møter man også de andre som tar turen oppover. Jeg har ALDRI opplevd et mer inkluderende studentmiljø og mer lavtersklende undergrupper. Det er fine, rause, medmenneskelige, støttende og omsorgsfulle medstudenter rundt meg. Ikke en ildblåsende drage.

Takk for at dere ALLE fikk oss førstiser til å innse hvorfor vi skal tenne på de norske lover. Vi er ikke er redde for å engasjere oss, spørre randome om faglige spørsmål eller retningen til lesesal 12. Takk for at dere gjør at vi førstiser ikke blir en del av en stor mengde, men heller en del av et godt fellesskap.

Det er snart vinter. Og da vettu, da skal solen steke. Jeg skal være med på vinterleker. Jeg skal være så full at bena sover. Og du aner ikke hvor hardt jeg skal sprute utover de norske lover.