Arkiv

I skoleåret 2015/2016 fikk 52,3 % av de som klagde på eksamenskarakteren i de obligatoriske emnene på jussen (alle fag på 1- 4 studieår) endret karakter[1]. Av de som fikk endret karakter, var hele 83 % til gunst.

For å få svar på hvilken tillit studentene kan ha til sensuren på fakultetet, og hvilke tiltak fakultetsledelsen kan iverksette for å forhindre stort avvik mellom ordinær sensur og klagesensur, sendte Injuria av gårde et par spørsmål til dekan Karl Harald Søvig og visedekan for undervisning Halvard Haukeland Fredriksen.

Hvorfor lønte det seg å klage i større grad i skoleåret 2015/2016 enn 2014/2015[2]?

-       Det vet vi ganske enkelt ikke. Vi må sammenligne klagestatistikken fra flere år før vi eventuelt kan snakke om en utvikling. Økningen i antall klager som fører til endring til gunst er ikke større enn at årsakene kan være knyttet til annet enn ulik sensurpraksis, for eksempel knyttet til en eller flere av eksamensoppgavene. Men generelt er vi bekymret over den store andelen av klager som fører til endring til gunst og vi følger situasjonen nøye.

Hvorfor lønner det seg, begge årene tatt i betraktning, å klage[3]?  

-       Studenter som klager vil ofte ha fått tilbakemelding fra sensorene på at de ligger i grenselandet mot en bedre karakter eller oppleve at de er blitt for strengt vurdert. De vurderes deretter av sensorer som leser bunker av oppgaver som stort sett opprinnelig er vurdert til C eller D, og som nok derfor kan få et noe skjevt inntrykk av hva det realistisk sett kan forventes av studentene på den aktuelle eksamenen – de virkelig gode besvarelsene ligger jo ikke i klagebunkene. Det er også en utfordring for oss at de kursansvarlige har mindre kontroll med klagesensuren enn den opprinnelige sensuren. De kursansvarlige kan ikke involveres i sensuren av oppgaver som de tidligere har vurdert – typisk som ledd i nivåkontrollen. Vi har sett flere eksempler på at oppgaver som har vært nivåkontrollert av kursansvarlig, deretter er satt opp én karakter etter klage. Med det finnes selvfølgelig også oppgaver som er vurdert for strengt i ordinær sensur og hvor endring til gunst derfor er på sin plass. 

Hvilke tiltak setter fakultetet inn for å forhindre avvik mellom klagerunden og ordinær sensur?

-       Fakultetet har jobbet med denne problemstillingen helt siden ordningen med blind klagesensur ble innført i 2014. Den tidligere studiedekanen tok flere gode initiativ, blant annet bedre informasjon til klagekommisjonene, en begrenset nivåkontroll i klagesensuren og oversendelse til klagekommisjonene av A- og B-besvarelser for at de skal få et bedre grunnlag for å vurdere hva som kan forventes av studentene på den aktuelle eksamenen. Andre tiltak kan også være aktuelle – for eksempel knyttet til utformingen av eksamensoppgaver og sensorveiledninger.

Kan vi stole på at resultatene i ordinær sensur gir et treffende bilde av studentens prestasjoner når over halvparten av de som klager får ny karakter i klagerunden?

-       Vi må huske at for de fleste er ordinær sensur også den endelige. I underkant av 15 prosent av studentene klager. Summen av ikke påklagd og ikke endret sensurvedtak var i 2015/16 92,21 % av all sensur. Når klagen fører frem, er endringen stort sett på én karakter, enten opp eller ned. Vi vil aldri komme utenom at karakterfastsetting beror på en skjønnsmessig vurdering, hvor ulike sensorer kan bedømme samme prestasjon forskjellig. Det hører også med at fakultet har en svært jevn studentmasse med veldig flinke studenter (det er bare å se på inntakskravene). Ganske små forskjeller i prestasjoner kan derfor få ganske store utslag i sensuren, men tilhørende risiko for at ganske små endringer i klagesensorenes vurderinger, får tilsvarende store karakterutslag i klagerunden.  

Hva med de som ikke klager? Ingen klager på en A, men det kan vel like så gjerne være at de som får en “god” karakter ville fått den endret hvis besvarelsen deres hadde blitt vurdert på nytt i klagesensuren?

-       De fleste som får en A ville beholdt denne om besvarelsen hadde vært revurdert. Kanskje er nettopp en av forklaringene på forskjellen mellom ordinær sensur og klagerunden at klagesensoren ikke vurderer de beste besvarelsene.

 Hvor stort avvik mellom resultatene i ordinær sensur og klagesensuren er akseptabelt før det begynner å gå utover tilliten, både fra studentene og arbeidsgiverens ståsted, til sensursystemet i sin helhet?  

-       Som sagt blir mer enn 90 prosent av de opprinnelige sensurvedtakene stående, enten fordi de ikke påklages, eller fordi klagene ikke fører frem,  og vi har ingen indikasjoner på at arbeidsgivernes tillit til eksamens- og sensurordningen vår er svekket. Like fullt er avviket mellom resultatene i ordinær sensur og klagesensuren de siste årene så stort at fakultetet er bekymret og setter inn tiltak. Vi forstår derfor godt at studentene er engasjerte i saken. Samtidig kan kanskje denne saken også føre til at vi får et mer reflektert forhold til karakterer. Tradisjonelt oppleves karakteren som et utvetydig uttrykk for evner, selv om den bare reflekterer hva en student har prestert under gitte betingelser – skriftlig skoleeksamen uten tilgang til kilder og med betydelig tidspress.   

Klagestatistikk fra skoleåret 2015/2016: