Arkiv

Abid Raja
Alder: 43 år
Utdanning: Utdannet jurist fra Universitetet i Oslo, mellomfag i kriminologi og fordypning i menneskerettigheter fra Universitetet i Southampton.
Han er den første med minoritetsbakgrunn til å få kongens stipend for å studere ved det prestisjetunge universitetet i Oxford.
I dag: Stortingspolitiker for Venstre.

Det kunne gått begge veier med Abid Raja. Hans oppvekst var alt annet enn en dans på roser. Han har ved flere anledninger vært brutalt ærlig om sin oppvekst som besto av mobbing, kronisk sykdom og involvering av barnevernet. På et punkt droppet han til og med ut av videregående skole. Til tross for prognosene kom han seg imidlertid tilbake på skolebenken og ble advokat - og etter hvert stortingspolitiker.

Abid Raja ble først kjent for det norske folk da han debuterte som samfunnsdebattant på TV2 i 1999. Han var fremdeles jusstudent, men møtte i debatt mot tidligere FrP-formann Carl I. Hagen. Tema var rasisme og innvandringspolitikk. En langt fra beskjeden og ung Raja henvendte seg til FrP-formannen ved å kalle han for ‘Du, Carl Ivar!’ og ‘Hør nå, Carl Ivar’.
FrP-formannen så seg lei og forlanget at studenten skulle bruke hans fulle navn.
Da kom Raja lynkjapt med spørsmålet han bare måtte få ut:
«Hvis du reagerer så sterkt på å bli tiltalt med ditt fornavn, hvordan tror du da det er for innvandrere å bli omtalt som kriminelle hver dag?».

Mange år frem i tid og den 23.oktober er Abid Raja på besøk ved fakultetet for å snakke til andre jusstudenter. Debatten handlet om både han som jusstudent og hans virke som politiker. Etterpå snakket han gjerne med Injuria om sin egen vei til den politikeren han er i dag. 

Foto: Sveinung Bråthen

– Hvorfor begynte du å studere juss?
– Min vei inn til jussen baserte seg ikke på bekjentskap i form av en onkel eller lignende som jobbet som advokat. Jeg skulle jo egentlig bli basketballstjerne, jeg trodde jeg var selveste Michael Jordan. Idealistisk nok som det høres ut som, kom interessen for juss etter å ha sett en film kalt 'JFK'. Filmen fascinerte meg, og avgjørelsen var da tatt. Filmen i seg selv er en typisk amerikansk konspirasjonsteori rundt døden til presidenten John F. Kennedy og rettssaken rundt døden. Last ned filmen – lovlig - da skjønner dere hvorfor jeg begynte å studere juss, sier han.

– Du har vært politisk engasjert som student, og ytret deg om vanskelige temaer som religion og integrering. Er det rom for det som ikke er helt A4 i jussen?
–  Dette er et vanskelig spørsmål, faktisk. Det spørs litt på hva slags rolle og hva slags arbeidsgiver du har. I noen roller er det noen begrensninger på dette. Når du kommer ut i arbeidslivet, kan engasjement være litt mer kompleks. I dag har man kommet dit at de aller fleste mennesker kan kombinere politisk engasjement ved siden av sin sivile jobb. Vi har kommet frem til en stor grad av aksept på dette området, men selvfølgelig kan utfordrende situasjoner oppstå hvis man er dommerfullmektig samtidig som man er kommunerepresentant for et parti, forteller han

– Jeg vil uansett anbefale alle studenter å engasjere seg i noe. Jusstudenter er kjent for å lese mye, og med et så omfattende pensum så må man nesten det. Men vi må også være noe mer enn bare oss selv, sier han.

– Gjennom min studietid har jeg hatt traineestillinger i flere advokatfirmaer, og jeg tror de satt pris på at jeg ikke bare var en lesehest. Dette tror jeg engasjerte studenter også får høre når dere går ut og søker jobb. Mange arbeidsgivere i det juridiske felt setter pris på at du ikke bare har hatt nesen festet i læreboken hele studietiden, sier han.

– Bare husk å ikke lukke noen dører hvis du skal vise politisk engasjement. Jeg var advokat, og drømte aldri om å bli politiker. Som advokat hadde jeg mange saker som var i klinsj med politikere: barnevernssaker, politivoldssaker, tvangsinnleggelse og maktbruk. Ikke lås deg til noe, engasjer dere mer i noe som ikke bare er skole og ikke minst; pass på helsen deres, sier han.

– Dagens studenter har enda mer press på seg enn det vi hadde. Karakterpresset har tatt av, og så mye bør man ikke tillegge karakterer vekt. Du må huske å være med på ting! Dette er den beste tiden i livet. Og sist, men ikke minst: Dra på utveksling! Det å være ute og se andre studenter være ute i verden sammen, er magisk, legger han til.

– Hvordan var din vei inn til jussen?
–  På min tid hadde man åpnet en mulighet der 'hvem som helst' kunne få lov til å ta eksamen ved første avdeling på jussen. Mitt vitnemål fra videregående skole viste ikke utelukkende femmere eller seksere, forteller han.

– Vi var kanskje over tusen personer som tok eksamen, men det var 190 studieplasser på andre avdeling. Når du omsider var inne, da var du inne. Det var ikke femmeren eller sekseren fra videregående skole som var avgjørende, men om du fikk til selve jussen. Miljøet ved juridisk fakultet i Oslo var veldig inkluderende, og jeg følte meg ikke utenfor. Jeg personlig syns dette er en mer rettferdig måte å komme inn på, sier han.

– Din rådgiver på videregående skole frarådet deg å studere juss og foreslo en mer yrkesfagrettet fremtid for deg. Er dette tanker du har hatt som student, at jussen var over din evne?
- Det stemmer at rådgiveren min på videregående sa at jeg aldri kom til å klare jusstudiet og at jeg kom til å kaste bort tiden min.  Når jeg først kom inn på jussen følte jeg riktignok at dette var noe jeg kunne få til, sier han.

– Hva har jussen gitt deg?
– Mitt møte med juridisk fakultet i sentrum av Oslo var kjærlighet ved første blikk. Den ga meg en sterkt faglig forankring, men den ga meg også selvtillit. Jeg fikk en bred forståelse av hvordan lover og regler i statsforfatning henger sammen – ting jeg ikke visste noen ting om, sier han.

– Selv når jeg tenker tilbake på den tiden, gir den meg varme. Statsforvaltningsrett og forvaltningsrett var de fagene jeg likte aller best, legger han til.

– Ser du likheter mellom jobben din som advokatfullmektig og jobben din som politiker?
– Ja, det er noen likheter. Forskjellen er at du som advokat hjelper enkeltindividet, mens du som politiker jobber med hvordan et samfunn skal fungere. Som advokat praktiserer du og bruker jussen – du får være kreativ, mens man som politiker lager jussen.

Begge retningene er viktige, men å være politiker i Stortinget er veldig unikt og annerledes enn alt annet, sier han.

 – Dersomt at du ikke hadde jobbet som politiker i dag. Hvilket juridisk fagfelt ville du jobbet med?
–  Jeg tror jeg hadde jobbet med menneskerettigheter, og mest sannsynlig jobbet for en menneskerettighetsorganisasjon, forteller han.

– Du har erfaring fra både det offentlige og det private. Hva likte du best, og hvorfor?

–  Jeg var fem år i det private og fem år i det offentlige før jeg ble politiker. Det private var mye kjappere og mye mer resultatorientert. Jeg kan også tørre å påstå at det er veldig konkurransedrevet. Advokatyrket i seg selv jo raskt og dynamisk, sier han.

– I det offentlige jobber du i helt annet tempo. Det er konkurranse innenfor det offentlige også, men det er ikke på samme måte som i advokatverdenen. Det private er ofte kjappe resultater, mens det i det offentlige er mer prosesser og samsnakking. Jeg tror min erfaring fra begge områder og balansegangen jeg opparbeidet meg har vært veldig nyttig i min karriere som politiker, sier han.