Arkiv

Ved det juridiske fakultetet i Oslo må alle studenter på tredje semester, fra og med våren 2018,^[1] gjennom en prosedyreprøve i folkerettsfaget. I likhet med obligatorisk kursoppgave på UiB må prøven bestås for at man skal kunne gå opp til eksamen i faget.^[2] Også ved det juridiske fakultet i Tromsø er prosedyre en viktig del av studiet.^[3] Bør det innføres en tilsvarende ordning i Bergen?

På masterutdanningen ved det juridiske fakultetet i Bergen har man som kjent mye obligatorisk undervisning. Det gjennomføres obligatoriske arbeidsgrupper på første og andre avdeling. I tillegg har man obligatoriske storgrupper fra første til tredje avdeling, og også obligatoriske innleveringer nesten hver uke de tre første årene av studiet. Det er imidlertid ingen obligatorisk prosedyreprøve eller prosedyretrening under studiet.

Som et ledd i den obligatoriske storgruppe-undervisningen har fakultetet riktignok gjennomført noen få forsøk på å gi studentene prosedyretrening. Prosedyrene er imidlertid ganske ulike en prosedyre i rettssaker, og fremstår for studentene gjerne som svært ulike grunnet manglende retningslinjer om hva som kreves i slike prosedyrer. I tillegg er disse prosedyrene svært forskjellig fra muntlige fremleggelser en som jurist eller advokat vil møte i arbeidslivet.

I Oslo legges det derimot opp til at man skal ha en prosedyre som er tilnærmet lik en reell rettssak. Dette ved å innrede et gammelt møterom som en rettsal og at universitetsansatte opptrer som dommere i sakene. Slik legges det opp til at dommerne skal stille spørsmål underveis, og også gripe inn når man ikke direkte svarer på motpartens innsigelser. Det virker med andre ord som om man i Oslo har klare retningslinjer og et opplegg som er mer overførbart til hva som kan møte oss i arbeidslivet enn slik man gjennomfører prosedyrer her i Bergen. 

Spørsmålet er så: Trenger man obligatorisk prosedyretrening på studiet i Bergen, i tillegg til all annen obligatorisk undervisning?

Selv om jusstudenter ofte tenker at det er advokat de skal bli når de er ferdigutdannet, er fasiten etter endt studie en ganske annen. Det er kun ca. 30 % av de som er utdannet som jurister i Norge som jobber som enten advokater, politiadvokater eller dommere.^[4]

På bakgrunn av disse tallene kan det argumenteres for at ikke alle bør ha obligatorisk prosedyretrening på studiet. Likevel er realiteten at prosedyretrening er en god arena for å lære juss. Et av argumentene som ble brukt for å få innført obligatorisk prosedyreøving i Oslo at man kan gå gjennom studiet omtrent uten å snakke. De har ikke obligatoriske arbeidsgrupper og storgrupper slik som i Bergen. Nettopp det at vi har mye obligatorisk undervisning medfører mange muligheter for studentene til å bruke jussen muntlig og ikke bare skriftlig. Det kan tenkes at dette gjør behovet for obligatorisk prosedyretrening mindre her i Bergen.

Samtidig vil alle kunne ha nytte av å ha obligatorisk prosedyretrening i løp av studiet selv om man aldri skal prosedere en sak for retten. Dette fordi man vil kunne se og argumentere ulikt i en sak dersom man kun skal argumentere for en part, enn om man skal se begge sider av saken slik vi normalt gjør når vi besvarer oppgaver. Den tilnærmingen som vi har på studiet i dag er lik den man har som dommer, og det er det kun noen få prosent av alle jurister som skal jobber som dommere.

Jussformidlingens erfaring er at det ikke bare er teori som er viktig når man skal utdanne fremtidens jurister. Evnen til å se og kunne argumentere for kun en side av saken er like viktig. Dette er ferdigheter som en obligatorisk prosedyreøvelse vil kunne bidra til å utvikle. 

Vi i Jussformidlingen har tidligere skrevet om viktigheten av å ha praksis i løpet av studiet.^[5] For å få inn muligheten for både praksis og prosedyre i studiet, vil en mulig løsning være et nytt fag i løpet av studiet. I dette faget bør man kunne velge mellom å ha et prosedyrefag eller å ha en praksisplass.

Vi ser derfor på mulighetene til å innføre et prosedyre/praksis-fag som en god mulighet til å forberede studentene enda bedre på møtet med arbeidslivet ved endt studie.