Arkiv

Terningkast: 

Dersom du som jusstudent har fått oppleve pes for stereotypien om at jusstudenter er streite og kjedelige, dra med deg en misinformert venn til Straffbar den kommende uken. Opplevelsen man sitter igjen med etter premieren av Jusrevyen 2020 – Ugreit, er alt annet enn kjedelig. Som forventet leverer Jusrevyen nok en gang en uforglemmelig aften blandet av begeistring, ettertanke og latterkuler.

Årets revy retter søkelyset mot kultur og ukultur som oppstår i det stadig mer polariserte samfunnet vi lever i. Spenningen står i taket når kreativ sjef og leder Adrian Øybø og Erlend Claudi ønsker velkommen til et fullsatt Straffbar på premierekvelden. Konflikten presenteres: Hvor går skillelinjen mellom hva folk synes er greit og ugreit? Heller enn å forsøke å besvare spørsmålet, skal de to neste timene vekke både betenkeligheter og latterkuler. Genialt. Hva er vel et bedre virkemiddel for å forene motsetninger, enn å ta i bruk revyhumor for å skildre absurditeten det representerer?

Og humoren treffer. Med melodi hentet fra Hairsprays «The nicest kids in town» sparkes showet i gang med en tempofull åpningssang om «hva som er ugreit». Alle skuespillerne er på scenen når publikum presenteres for motpoler i skarp kontrast til hverandre: Politisk korrekt, rasist, miljøaktivist, naiv, sexist og feminist er bare noen av ytterpunktene som i løpet av de neste timene på humoristisk vis vil farge sketsj etter sketsj.

I innslaget som avløser åpningssangen møter vi «Unibjeff» og «Leger uten genser» i heftig kamp om Ola Nordmanns pengestøtte. Med skarpt ordspill og komisk overdrivelse krangles det om hvem som er mest barmhjertig. Det les høyt i salen fra første sketsj, for vi har alle kjent på hvilke moralske forvirringer jungelen av veldedighetsorganisasjoner representerer.

Lista er satt, og revygjengen skuffer ikke. Publikum er like begeistret sketsj etter sketsj. Denne gjengen lager humor ut av høyst dagsaktuelle absurditeter som vi alle har et forhold til. Vi møter politisk korrekte mennesker i møte med blant annet fanatiske vaksinemotstandere, rødstrømpefeminister og fjerdegradsveganere. Vi møter kontorrotter i NAV som leser brev fra EU og tror budskapet er at de har vunnet en kåring med tittelen «Ms. Interpretation». Vi møter hysterisk morsomme partilederparodier i gameshowet «Statsbudsjettet». Regjeringskrisen og Jensen-exit er med. Det er som om revygjengen kan spå fremtiden, for denne gjengen lager humor av morgendagens nyheter allerede i dag.

Det er vanskelig å velge et høydepunkt, da nivået på sketsjene jevnt over er forbausende høyt. Taket på Straffbar nærmest løftet seg under bandets åpningsnummer i andre akt – en medley sammensatt av variert popmusikk fra nyere og eldre tid, fra Kiss til Billie Eilish. Latteren satt kanskje som best under sketsjen «Klimanazi» - et møte mellom klimaaktivister og en nynazist, hvor partene forenes av å misforstå hverandre så til de grader at de alle er overbevist om felles holdninger og verdier. Verdt å trekke frem er også innslaget «Gutta», hvor det tas et oppgjør med maskulinitetskultur i guttegjenger gjennom revyens egen versjon av Yung Potatos låt med samme navn. Rappingen er imponerende. Er det noe denne gjengen ikke kan?

Skuespillerne fyller rollene sine troverdig og med en gripende formidlingsevne. Samspillet mellom dem er fascinerende, og det er imponerende hvor dyktige de er. Vi undres hvorfor ikke flere av revyskuespillerne våre er fast inventar på Den Nationale Scene. Ikke at vi klager på å ha dem for oss selv, heller.

Like gripende er Jusbandets fengende musikk mellom sketsjene. Trestemt og klokkerent korer vokalistene alt fra Childish Gambinos «Redbone» til russelåt «Disco Demolition» av J-Dawg. Låtvalget er velvalgt og ypperlig variert – virkelig noe for enhver smak. Bandets bidrag setter stemningen mellom hvert nummer, og det er ingen som har tid til å kjede seg.

Jusrevyen 2020 – UGRE!T innfrir alle forventninger. Tematikken er viktig og høyst dagsaktuell. Humoren er skarp. Skuespillere og band er forbausende dyktige – og helheten er mektig. I et samfunn hvor vi alle i mer eller mindre grad er utsatt for meningsutvekslinger og økende polarisering, er årets jusrevy et bidrag til perspektiv du ikke vil gå glipp av. Jeg har i alle fall planer om å se den om igjen.