Arkiv

Foto: privat

Teknologi og utnyttelse av informasjon har i løpet av de siste tiårene utviklet seg svært mye, og store deler av samfunnet har allerede blitt digitalisert. Hvordan påvirkes jussen, og særlig forvaltningsrett, av digitaliseringen? Injuria tok kontakt med assisterende statsforvalter Gunnar Hæreid for å stille noen spørsmål om dette. 

Hæreid har jobbet med forvaltningsrett siden han ble ferdigutdannet, og jobber for tiden som assisterende statsforvalter i Vestland fylke. Han var med i utvalget som i 2019 la frem forslag om ny forvaltningslov (NOU 2019:5). Den nye forvaltningsloven skulle legge til rette for at loven ikke skapte hindringer for en digitalisering av forvaltningsretten. 

- Mange jurister tenker at digitaliseringen ikke gjelder jussen, men egentlig er det på full fart inn. 

Som leder for IT-forum, i tidligere Sogn og Fjordane, så han selv hvordan digitaliseringen bredte om seg og er over oss på alle felt. Videre forteller Hæreid at digitaliseringen handler om å bruke digitale verktøy i saksbehandlingsprosessene, noe som passer svært godt for forvaltningsretten. 

- Digitaliseringen kan i forvaltningsretten føre til at flere av de nåværende skjønnsmomentene blir gjort om til kriterier uten skjønnselementer som må være oppfylt for å for eksempel få løyve til et byggeprosjekt. I noen tilfeller vil man likevel sitte igjen med et skjønnselement som saksbehandleren må ta del i. 

Digitalisering kan komme inn i alle rettsfelt, og jo mindre behov for skjønnselement i behandlingen av saker, desto mer digitaliseringsklar vil en lov være. Hæreid forteller videre om både positive og negative sider ved digitaliseringen.

Digitaliseringen kan gjøre at saksbehandlingen og avgjørelser kan treffes raskere, noe som både vil spare på tid og ressurser. Dette vil blant annet gjøre det enklere og mindre dyrt å ta opp forvaltningssaker, samt at det vil være enklere å likebehandle saker. Avgjørelsen vil også kunne komme langt raskere. Videre peker Hæreid på at noen undersøkelser tilsier at mennesker generelt har mer tillit til digitaliserte avgjørelser enn avgjørelser som mennesker står bak. 

På den andre siden fremhever han at jo mer man digitaliserer, desto mer sårbart er samfunnet for datakriminalitet. Likevel peker han på at det da er viktig å jobbe parallelt med sikkerheten og benytte sikkerhetsmekanismer som eksempelvis to-faktor-identifisering. Hæreid mener at en annen konsekvens som er særlig relevant er at regelverket kan bli for firkantet, og at dette kan påvirke borgernes opplevelse av rettssikkerhet og rimelighet.

Rettssikkerheten kan imidlertid ivaretas ved at de involverte i saksbehandlingen kan få fullt innsyn i alle valg, og for eksempel tillate at man kan kreve menneskelig behandling. 

- Det vil være helt umulig å fjerne alt av skjønn både i forvaltningsretten og på andre rettsfelt, men det vil være mulig å fjerne noen av skjønnsmomenter på vei til skjønnet. 

Hæreid forteller videre at kunstig intelligens sannsynligvis vil kunne komme med forslag til løsninger på saker som senere kan kvalitetssikres av mennesker. 

Helt avslutningsvis ønsker Hæreid å trekke frem at utvalget til ny forvaltningslov var opptatt av deling av privates informasjon. 

- Det offentlige sitter med mye lagret informasjon om hver enkelt. Det vil generelt være i de privates interesse å slippe å oppgi all informasjon til det offentlige for hver gang man er i kontakt med en ny offentlig etat. 

Justisdepartementet tok tak i denne problemstillingen fra forslaget om ny forvaltningslov, og har lagt frem lovproposisjon som har vært på høring. Hæreid antar at det kan forventes lovendringer i nær fremtid som vil gjøre det enklere å dele informasjon mellom offentlige organer.

- Likevel setter personvernforordningen begrensninger av hensyn til personvernet for den enkelte, så det vil ikke bli fritt frem.