Arkiv

Den dominerende vurderingsformen på jussen  har til nå vært fire timers skoleeksamen. Denne vurderingsformen har nå blitt søkt utvidet. På tingsrettseksamen 2016 ble den ordinære eksamen på fire timer utvidet til seks timer. Fakultetet vurderer nå å utvide prøveordningen for også andre emner på jussen.

Det ryktes at fire timers eksamen i utgangspunktet er en nødløsning som ble permanent. At dette er tilfellet kan visedekanen Halvard Fredriksen bekrefte.

-       Det er riktig at reduksjonen fra seks til fire timers skoleeksamen ble innført av ressursmessige årsaker, og det er nok også hovedårsaken til at ordningen har vedvart.

Det som i utgangspunktet er litt merkelig er at det er lite samsvar mellom størrelsen på emnet og eksamenslengde. For å illustrere problemstillingen: Hvorfor skal forvaltningsrett II, et emne på 17 studiepoeng, mot juridisk metode, et emne på åtte studiepoeng, begge ha en lik eksamenslengde? Studiepoengene tilsier jo at fagene er av et ulikt omfang, og da blir det vanskelig å se at en fire timers eksamen er dekkende for et emne på 17 studiepoeng som forvaltningsrett II. Om spørsmålet om forholdet mellom studiepoengene og eksamenslengde, svarte visedekan følgende:

-       Forklaringen er ganske enkelt at på de tre første studieårene har alle kursene med skoleeksamen nå fire timers eksamen, uavhengig av antall studiepoeng.  Men det er selvfølgelig mulig å se for seg en endring her.

Så det er åpent for forandringer. Til sammenligning kan vi se på hvordan de ulike jussfakultetene rundt omkring i landet har løst dette problemet. Ved bachelor i juss på UiS har de vært rause med både fire, fem og seks timers eksamen.[1] Universitetet i Tromsø har alt fra fire til spenstige åtte timers skoleeksamen.[2] Også ved UiO[3] og Høgskolen i Lillehammer[4] synes det å være lite problematisk å ha alt fra fire til seks timers eksamen.

Det ble heller ikke lagt skjul på av Frederiksen at fire timers eksamen har en del svakheter.

-       Skoleeksamener på fire timer gir mindre rom for å gi oppgaver som utfordrer studentene i refleksjon og selvstendig analyse enn seks-timers eksamener. Det kan være en årsak til at studentene i alt for stor grad prioriterer innlæring av detaljkunnskap og faste mønstre for å besvare standardspørsmål. Den svært uheldige kulturen med avskrift av forelesningene ord for ord (transkribering) er en del av dette bildet. Jobben med å sensurere og nivåkontrollere slike eksamensoppgaver kan også være utfordrende – i praksis vil ganske marginale forskjeller kunne få store karaktermessige utslag.

Spørsmålet er om en seks timers eksamen vil bøte på disse problemene. Et viktig spørsmål er om denne utvidelsen av eksamenstiden fører til at også oppgavene øker i omfang. Eller sagt med andre ord: blir det «like stress, bare med lengre tid»? Fredriksen svarer at:

-       Det avhenger av utformingen av eksamensoppgavene. Større eksamener gir større rom for å gi oppgaver som utfordrer studentene i refleksjon og selvstendig analyse.

Det fremgår av en undersøkelse utført av JSU Bergen at et flertall av studentene ønsker å utvide prøveordningen til å omfatte seks timers eksamen i flere fag.[5] Dette tillegges vekt av fakultetet.

-       Studentenes mening er viktig, også på dette punkt. Utfordringen er ressurssituasjonen. Men vi ser på muligheten for å få på plass flere seks-timers eksamener uten å øke den totale ressursbruken, for eksempel ved å innføre ordgrenser på slike eksamener eller å innføre felles eksamener på enkelte kurs.