Å studere jus er så mye mer enn bare lesesalen, pensumbøker og lange forelesninger. Når mange tenker «jusstudiet» er det veldig fort å se for seg dramatiske rettssaker, mye praktisk øving og opphetede diskusjoner. Flere organisasjoner her på jussen har bitt seg merke i denne interessen og arrangerer såkalte moot-courts og mock trials, rettssaker med fiktivt faktum for studenter å øve seg på. På jussen er det spesielt ELSA sin årlige konkurranse som har fått mest oppmerksomhet, hvor auditorium 1 fylles hvert år med spente tilskuere og håpefulle prosederende studenter.

ELSA er riktignok ikke den eneste som arrangerer slike prosedyrekonkurranser. For første gang i historien skal nemlig UiB sende et lag til den prestisjetunge «International Criminal Court Moot Court Competition», en moot court satt i selveste Haag, Nederland. Her møtes lag fra hele verden til en konkurranse i internasjonal strafferett, med mulighet til å oppleve hvordan det er å prosedere ovenfor selveste ICC.

Bergens historiske første lag består av Ben Sadeh (femte år), Ida Vegler (femte år), Kjersti Brevik Møller (fjerde år), Oda Karoline Ringstad (femte år) og Bano Abdulrahman (femte året). Med seg på laget har de også Terje Einarsen, professor i folkerett og lagets egne mentor, og PhD stipendiat Espen Verling.

Moot i selveste ICC, hva er det for noe?

- Kan dere fortelle litt om hva ICCs Moot Court handler om.

- Selve konkurransen går ut på å prosedere mot universiteter fra hele verden. Tematikken har et spesielt fokus på internasjonal strafferett, sier Kjersti. Vi blir gitt en oppgave hvor vi skal ta stilling til tre forskjellige problemstillinger fra samme faktum, tre problemstillinger med litt ulike temaer. Denne gangen er det blant annet om adgang til å føre ulovlig innhentede bevis for retten, «crimes of aggression» og «aiding and abetting to crime of aggression». Dette har aldri vært prøvd for en internasjonal domstol før så da må man synse seg litt frem. Crimes of aggression er også en relativt ny regel (2010). Litt nytt og litt gammelt, noe som byr på en utfordring.

- Det er både en utfordring og noe jeg virkelig ser frem til da min oppgave blir å prosedere for retten på vegne av forsvarer. Og da skal ikke bare språket og innholdet på selvstendig basis være på plass, men også holdningen og evnen til å overbevise retten. Derfor har det vært veldig nyttig i utforming av prosesskrivene å måtte finne juss og argumenter til begge sider, noe vi alle i gruppen har bidratt med, legger Bano til.

Terje Einarsen er professoren som har klart å realisere for UiBs deltakelse ved ICCs Moot-Court. Han har lang fartstid innen folkeretten her på Dragefjellet og underviser blant annet i «international criminal law», det mest sentrale faget for denne konkurransen.

- Hva var motivasjonen for at du startet engasjementet som fikk UiB til å stille med et lag?

- Jeg har visst om ICC Moot Court Competition i flere år, men det var først i fjor at vi fikk på plass en viss infrastruktur som gjorde det mulig. Hvert år deltar det ca. 80 lag fra 55 forskjellige land. Et land kan maksimalt delta med fire lag i den internasjonale konkurransen.[1]Motivasjonen har vært at jeg synes Det juridiske fakultet i Bergen burde være representert i en så stor og prestisjefylt prosedyrekonkurranse for juss-studenter fra hele verden, at studenter kan lære mye av deltakelse i prosedyrekonkurranser som de ellers ikke lærer på studiet, og at det er kjekt å vise at den folkerettslige strafferetten er et veldig spennende og viktig rettsområde.

Veien frem mot ICC

- Hva gjorde at dere valgte å stille som lag i ICCs Moot Court?

- Årsaken til at jeg ønsket å delta på ICCs konkurranse var at jeg ville ha et annerledes valgfag, svarer Ida. Jeg ville ha et valgfag med et annet oppsett enn bare forelesninger og pensumlesing.

- Jeg må si meg enig med Ida. Det er generelt veldig lite praksis i studiet og jeg ville ha mer prosedyrepraksis og en mer praktisk tilnærming til jussen, legger Kjersti til.

- Noe mange er nysgjerrige på er nok hvordan dere gikk frem for å representere UiB. Hva har dere måtte gjøre og hvordan har veien hit vært?

- I utgangspunktet funker det likt som ELSA, påpeker Ben. Enkelte land kan ha flere deltakende lag, men i Norge er det bare et lag, altså oss. Vi går med rett til innledende muntlige runder, med andre ord, direkte til Haag. Sånn er det for eksempel ikke i USA, hvor de har såkalte Regionals og Nationals hvor håpefulle lag konkurrerer seg imellom om en plass i de innledende muntlige rundene. Antall lag kommer rett og slett ann på antall fakulteter i landet.

- En av de store pådriverne for at UiB skal kunne få deltatt er professor Terje Einarsen. Vår deltakelse er den første, både for UiB og for Terje. Det er vel også første gang for Norge også, legger Ben smilende til.

-Har dere hatt noen forberedende oppgaver eller tekster som dere skal ha levert inn?

- Kravet er tre prossesskriv på 10.000 ord hver for å kunne delta på innledende runder. Disse presseskrivene teller også 50% av vurderingen for å gå videre fra de innledende rundene. Innholdet i disse prossesskrivene omhandler selve saken så man får tatt for seg alle sidene av faktum, både forsvarersiden og aktoratsiden. I tillegg skriver vi en “amicus curiae”, en mening om sakens legalitet sett fra en tredjepart, sier Kjersti.

- Vi har løpende øving i å se på saken fra aktor og forsvarer siden, blant annet med trening av replikk og duplikk omgangen, legger Bano til.

- Hvor mye arbeid har du selv (Terje Einarsen) lagt ned i arbeidet med Moot-Court forberedelsene? Gruppa nevnte at du funker som en coach, hva vil dette innebære?

- Vel, jeg er fagansvarlig sammen Christian Franklin for valgemnet som åpner for studiepoeng for deltakelse i prosedyrekonkurranser, sier Terje. I tillegg er jeg «Coach» for laget, det vil si ansvarlig lærer ved fakultetet og den som da også har ansvaret for at det omfattende regelverket for prosedyrekonkurransen følges til punkt og prikke, at tre omfattende prosesskriv (nesten tilsvarende tre masteroppgaver) blir i akseptabel stand, og at det blir øvet på en hensiktsmessig måte på de muntlige fremføringene i Haag nå i juni. Særlig arbeidet med prosesskrivene var omfattende, men vi har også hatt en god del møter underveis. Til å hjelpe meg har jeg heldigvis hatt stipendiat i internasjonal strafferett, Espen Verling.

Hvordan gå frem som Norges første lag

- Hvordan går dere frem for å trene til en slik rettssak? Hva er deres råd til de som vurderer å delta på noe lignende i fremtiden?

- Vi startet med prosesskrivene rett etter jul og vi kom fort i gang med forberedelsene. Akkurat nå har vi har mange møter der vi øver på muntlig prosedyre og replikk og duplikk. I selve konkurransen er det veldig strenge regler når det kommer til bruk av notater, så vi får egentlig kun lov til å holde vår 20 minutter prosedyre basert på stikkord. Da er det viktig å få en teknikk for å huske stoffet og lære seg det utenat, sier Kjersti.

- Det første rådet jeg vil gi er å gå for det, melde deg på, legger Kjersti til.

Start forberedelsene tidlig, da mange av disse prosesskrivene kunne utgjort en hel master alene. Ikke bli redd for at det virker mye, det er fullt overkommelig om man jobber effektivt.

- Jeg vil oppfordre alle som vurderer å melde seg på til å faktisk gjøre det, legger Ida avsluttende til.

Terje Einarsen er enig i oppfordringene fra laget og legger selv til;

- Det jeg kan si er at deltakelse gir 15 studiepoeng, som tilsvarer et halvt semesters arbeid, og at de som melder seg ikke må være arbeidssky, ikke tro at dette er lettvinte studiepoeng og helst være klar for noen utfordringer! Da kan dette være et veldig bra tilbud, etter min mening.

- Hvilke forventninger har dere til selve opplevelsen? Hva tror dere at dere kommer til å sitte igjen med i etterkant?

- Man blir veldig godt kjent med regelverket i ICC, den internasjonale strafferetten og det praktiske rundt prosedyren. Det vil også bli verdifullt å se hvordan andre land prosederer, noe man kan ta lærdom av, sier Ben. Det er kjempefint at fakultetet har denne muligheten. Da blir det mer praksis inn i faget, legger han til.

- I tillegg får man virkelig øvd seg på argumentasjonsteknikk, hvor skoen trykker, hvilke argumenter som kan få større plass og hvilke argumenter man kan forvente blir angrepet, tilføyer Bano.

- Man får muligheten til å jobbe med et faktum på langt større omfang enn hva som er vanlig her på jussen, noe som er veldig positivt da det er dette man møter på i arbeidslivet, legger Kjersti til.

- Hva tenker du (Terje Einarsen, red.anm.) et slikt opplegg vil gi til studentene? Er ønsket om at UiB skal delta her et tegn på at fakultetet burde satse mer på praksis i studiehverdagen?

- Som nevnt vil studentene lære ting som kan være nyttig for senere virksomhet, som det å skrive prosesskriv og fremføre muntlige prosedyrer i en ganske realistisk setting, selv om fagområdet naturligvis er noe spesielt, sier Terje. At alt skjer på engelsk vil jo også bidra til å øke kompetansen på å bruke engelsk rettslig terminologi og språk. Det er vanskelig å si hva vår deltakelse i år er et tegn på. Denne konkurransen i Haag er jo mitt initiativ, som fakultetet har akseptert, men det gjenstår å se om fakultetet og UiB er villig til å satse ressurser på det fremover.

- Det jeg også håper er at studentene får en positiv opplevelse under de muntlige prosedyrene, og kan høste fruktene av arbeidet de har nedlagt i forkant, legger Terje til. Vi skal delta i seks forskjellige innledende prosedyrer de tre første dagene. Deretter kommer det an på om vi går til kvartfinalen og eventuelt enda videre. Men siden det er første gang et lag fra UiB deltar, har vi nok alle en del å lære som vi eventuelt kan ta med oss videre til senere år.

Årets fiktive faktum

Staten Astipur, Republikken Bravos og Samveldet Cilanta har alle ratifisert «The Kampala Aggression Amendment», et tillegg til Roma traktaten som ulovliggjør «crimes of aggression”, en bestemmelse som riktignok Cilanta ikke enda har fått implementert

Astipur er den ledende eksportøren av kobolt, et marked med stor etterspørsel grunnet ekspansjonen i det elektriske bilmarkedet. Det har senere blitt oppdaget store kobolt ressurser i Bravos. Myndighetene i Bravos, som også eier kobolt-gruven, bygde raskt opp infrastrukturen for gruvedrift og satset på å selge kobolten til verdensmarkedet til halv pris av hva Astipur tok, noe som fikk store konsekvenser for Astipurs skatte- og arbeidsmarked.

Ettersom målet var å selge kobolt rimelig så valgte myndighetene i Bravos å kutte ned på arbeidsvilkår og lønn for gruvearbeiderne. Dette førte til en voldelig demonstrasjon i den største gruven (Dragon Mine) i Juli 2018, hvor myndighetene i Bravos svarte med rundt et dusin Chlorine Areal Bombs. Rundt 800 arbeidere ble drept.

Klorinbombene ble kjøpt av et lisensiert Astipur-basert selskap kalt Pentaas Chemicals. Videre ble Sikkerhetsrådet i FN handlingslammet da et av de permanente medlemslandene ikke ønsket sanksjoner mot Bravos.

Presidenten av Astipur, James Bannister, spurte den 23. Juli om en rapport angående legaliteten for å bruke væpnet makt mot våpenproduksjonsanleggene i Bravos. Denne rapporten ble ført i pennen av Dr. Dani Targarian, ekspert på folkerett, fra Queens Landing University i Cilanta.

Den 24 Juli 2018 oppstå enda en demonstrasjon mot myndighetene i Bravos. Denne demonstrasjonen skjedde i byen Winterfall, en nærliggende by for gruven hvor mange av de avdødes familier holdt til. Denne demonstrasjonen utviklet seg til å bli voldelig, hvorav myndighetene i Bravos igjen svarte med klorinbomber. Antall døde denne gangen var på hele 1400, inkludert kvinner og barn av de avdøde gruvearbeiderne. Et nytt forsøk i Sikkerhetsrådet endte med veto denne gangen også.

Demonstrasjoner begynte nå å spre seg i flere byer i Bravos, deriblant Gulftown, Newtown, and Hightown. I frykt av at Bravos skulle gjenta angrepene mot sin sivilbefolkning valgte Astipur og sende luftangrep mot tre mål i Bravos, alle relatert til våpenproduksjonen av klorinbombene.

Samveldet Cilanta var blant de få landene som var kritiske til Astipur sine handlinger og valgte å fordømme disse. Når kommunikasjonen mellom Targarian og Bannister så ble kjent valgte Cilantiske myndigheter, uten ransakelsesordre, å raide Dani sitt hjem og ta betydelig mengder med bevis. De Cilantiske myndighetene utførte dette uten en ransakelsesordre, da grunnet at de ikke hadde innført Kampala tillegget i sin nasjonale lovgivning og hadde dermed ikke noe grunnlag for å utstede en slik ordre.

Videre skal det også ha kommet frem at Bannister ønsket å få et memorandum fra Dani om lovligheten bak et eventuelt angrep mot Bravos, noe hun fikk $10.000 i kompensasjon for. Han fikk først et førsteutkast hvor Dani var noe vag i sine uttalelser. Dette var ikke Bannister fornøyd med og spurte så om et revidert utkast (mot $5000 ekstra) som slo det klart fast at handlingene var innenfor internasjonal folkerettens rammer.

Dani Targarian ble arrestert den 30. Juli 2018.

Spørsmålene som prosedyren vil ta for seg er i all hovedsak:

1.     Hvorvidt bevisene tatt fra Dani Targarians hjem må bli ekskludert fra prosedyren jf. art. 69(7) Roma Statute.

2.   Hvorvidt faktum er av “character, gravity and scale” to “constitute a “manifest violation” of the Charter of the United Nations” slik at man kan føre sak på bakgrunn av «crimes of aggression» jf. Art. 8bis of Roma Statute.

3.     Hvorvidt en juridisk rådgiver som gir myndighetene et ensidig memorandum på kommisjon som igjen er grunnlaget for å lovliggjøre et angrep på en annen stat kan tiltales for «aiding and abetting the Crime of Aggression» jf. art. 25(3)(c) Roma Statute.

Faktum er oversatt fra engelsk.