Arkiv

Det er vel ingen tvil om at Dragefjellet huser flinkiser og ”over-achievers” som med sine hoder og lovsamlinger en dag vil erobre verden – men at vi deler lesesal med så talentfulle sangere, musikere og skuespillere kom mildt sagt som en overraskelse på oss.

Tekst: Marie Bakken og Julie Vassaas    Foto: Marie Bakken

I årets Jusrevy – Prosedyre – skal retten avgjøre om verden går til himmelen eller helvete, der publikum gjennom 75 minutter blir tatt med på en reise gjennom ytterpunktene av det norske samfunn. I denne satiriske skildringen av moderne samfunnsproblem blir man tvunget til å ta stilling til nordmenns moralske kompass, for så å avgjøre ut i fra bevisene hvor verden vil ende.

I første akt innledes rettssaken av Gud, og publikum blir revet med av konseptet. Bevisene skal fremlegges av generelt positive folk som Bjørn Kjos, Heidi Weng og bergensere i regnvær, og generelt negative folk som Sinnasnekker’n og Eivind Hellstrøm. Alle disse skildres på mesterlig måte.

I en artig parodi på Supernytt møter vi Hans Wilhelm Bleifeld som forklarer at det har oppstått uroligheter på ”Gazazastripen” grunnet uenighet om hvem som kom først til ballbingen.

Gabrielles låt ”Ring meg” blir til ”Trygd meg” og det blir presentert diverse grunner til at folk ikke kan jobbe – blant annet ”jobb er ikke noe for meg”, ”jeg hører stemmer i hodet” og ”pappa betaler mer i skatt enn faren din har i lønn”. Dette er etter vår mening første akts morsomste sketsj.

Etter pausen får revyens musikerne briljere med en imponerende medley der hvert medlem av bandet brifer med sine imponerende talent. Fele-spillet kombinert med en forrykende gitar-solo sørger for en pangstart på andre akt. Revystyret har tatt en svært god avgjørelse ved å ha et eget band i årets Jusrevy!

Deretter dukker seks bunadskledde skuespillere opp på scenen og fremfører en særdeles fengende kritikk av Norges innvandringspolitikk under ”Verdens beste land”. I mens vi gisper etter luft og tørker lattertårer treffer likevel alvoret. Gamle og unge i publikum blir utvilsomt utfordret til å reflektere over tematikken.

Videre skildres nettroll og Justin Bieber-fans på en hysterisk morsom måte, og står i stor kontrast til kveldens desidert mest alvorlige innslag ”Jeg er på vei”, som understreker revyens seriøse undertone. Vi applauderer Jusrevyen for å tørre å ta tak i dagens flyktningkrise i fremføringen av den syriske jentas håpefulle ferd mot et bedre liv.

Selv om produksjonen hadde fortjent en større scene er det på sin plass at Jusrevyen huses i jusstudentenes kjente og kjære Fjøs.

Å utforme revyen gjennom prosedyre er et morsomt konsept, likevel er ikke alle sketsjene like godt knyttet til temaet og vi opplever at den røde tråden til tider forsvinner litt.

På tross av dette er Prosedyre en overraskende dyp og gjennomført revy som tar tak i samfunnet største utfordringer på en svært underholdende, gjennomtenkt og morsom måte.

Var du ikke vitne til årets Jusrevy har du definitivt gått glipp av en strålende produksjon med upåklagelig scenografi, godt komponerte sangtekster og geniale parodier. Prosedyre var uten tvil et forrykende show – og vi tviler på at verden vil gå til helvete med så talentfulle medstudenter!