Injuria hilser fremtiden

5. oktober, 2020

Tekst: Nicolai Staavi
Foto: Eline Sandnes Fosse

Jeg liker å spise, og har klare tanker om hva som hører hjemme på tallerkenen. Egg, melk og kjøttdeig kan jeg gafle inn på til jeg kjeder meg, og om jeg noensinne tatoverer meg, skal «Et liv uten biff er et liv uten glede» utgjøre motivet. Men med flere munner å mette, vil vi i fremtiden bli pent nødt til å utnytte andre deler av jorda enn det fjøset jeg er så glad i. Kan jeg smertefritt gå over til en diett bestående av tang, tare og innsekter, eller er det nøyaktig like uappetittlig som det høres ut som? Jeg mistenker det siste, men valgte å teste likevel.

Høsting av råvarer
«Insekt har lenge vorte diskriminert på grunn av utsjånaden sin», hevder Larveriet på baksiden av pakken. Om larvene er urettmessig diskriminert gjenstår å se, men jeg kan gi dem rett i en ting. Larvene er virkelig ikke spesielt appetittvekkende.

Det er VilVite som selger «Mjølmums – frå Voss» i fem-grams-pakker. Akkurat de pakkene jeg kjøpte gikk til halv pris, fordi de gikk ut på dato 18. mars. Dette er en detalj jeg valgte å ikke informere resten av testpanelet om, da damen bak kassen kunne informere om at de er «helt fine». Betaler man derimot fullpris, koster pakkene 50 spenn, noe som gir en kilopris på småstive 10 000 kroner. Til sammenlikning er det nøyaktig det samme som Nicolai Cappelens marokkanske leverandør av jazztobakk skulle ha for varene sine.Larvene går for øyeblikket ikke til en utpreget studentvennlig pris, er det jeg vil fram til.

Men én ting skal larvene ha. De var enkle å få tak i, og krever ingen tilberedning. Det samme kan ikke sies om tangen. Jeg vet ikke hva du brukte tirsdagskvelden din på, men jeg sto uti Skuteviken med saks i den ene hånden, sekken i den andre og bikkjekaldt vann opp til knærne. Da jeg trasket hjem i regnværet var jeg fremdeles ikke helt sikker på om det jeg hadde i sekken faktisk er spiselig.

I motsetning til larvene, som kan nytes rett fra pakken, må selvplukket tang tørkes. Ifølge tangogtare.com bør den prosessen helst foregå i sola. Da tar det omtrent to til tre dager å tørke. Dette er, av åpenbare grunner, uaktuelt. Men om man, som jeg, har blæretang i sekken, kan man lage sprø snacks av den ved å steke den på 100 grader i omtrent to timer. Stekingen foregår, til mine romkameraters store forferdelse, med åpen dør. Dette fyller rommet med en spiss tranlukt, og jeg håper inderlig det er verdt det.

Insekter som pizzatopping er en oppgave vi tenkte vi burde overlate til profesjonelle. Derfor unnet vi oss Kafé Spesials «Pizza Locusta Migratoria». De mest beleste av dere er naturligvis klar over at «locusta migratoria» er blant verdens mest utbredte gresshoppearter. Gresshopper, ja. Nå var ananas plutselig ikke så kontroversielt lenger. Dette bestemte krypet er i tillegg en plage for landbruket fra New Zeeland til Afrika, så for miljøets del bør en helst få i seg flest mulig. Derfor var min skuffelse stor da kokken kunne fortelle meg at de praktisk talt var utsolgt for gresshopper (ja, faktisk!). Heldigvis kunne russeren på kjøkkenet grave fram husets to gjenstående locustaer og fortelle meg at «we have some crickets and worms too». Den pizzaen vi nå skal teste står altså ikke på menyen. Den er kun for Injuria!

            

Test
Da var maten klar. Det eneste som gjensto nå var å finne et villig testpanel. Dette skulle vise seg å være vrient. Folk var nemlig ikke så gira på hverken tang, gresshopper eller larver. Selv ikke på Injurias regning! Etter mye masing klarte vi likevel å skrape sammen tre paneldeltakere, men på testdagen var paneldeltaker nummer en plutselig «bortreist», og paneldeltaker to nektet blankt å smake på pizzaen. Det vi nå skal presentere er dermed en test med 1 og 2/3 i panelet. 

Testresultat:
Heddas tanker:
Insektpizza: Denne klarte jeg ikke å spise. Kombinasjonen pizza og insekt var vanskelig å svelge. Terningkast 1 (0 om mulig).

Larver: Her ble jeg positivt overrasket! Larvene luktet litt kjeks. De smakte veldig lite, men hadde en tørr og søtlig ettersmak. Konsistensen var knasende. Tenker at denne retten kunne gjort seg godt i taco, eller som topping på en pastarett. Terningkast 5.

Tang: Dette var skuff. Tangen luktet vondt, litt som en våt bikini som har ligget for lenge i en bag. Hadde forventet mer saltsmak, men smaken minner mer om råtten krabbe. Det er mulig at tangen kan tilberededes på bedre måter, f.eks. med litt hvitløk og olivenolje. Kunne eventuelt bli brukt som topping på en pastasalat med scampi, eller topping på en fiskesuppe. Terningkast 2.

                                                      

Nicolais tanker:
Pizza: Den har et utseende kun en pizzamor kan elske. Med øynene lukket er den likevel fint spiselig. Insektene smaker ikke annet enn frityr, og resten av pizzaen er det heller ikke stort å utsette på. Jeg tror den kunne blitt tilberedt som en calzone og servert til hvem som helst uten at man hadde merket det, men dessverre er den krydret med litt for mye hvitløk for min gane. Jeg tenker denne parer fint med en god portvin. Terningkast 5.

Larvene: KJEDELIG! Null smak. Null konsistens. Null noe som helst. Larvene er utelukkende en næringskilde. Det kan kanskje fungere som litt ekstra «gains» i en kyllinggryte, men på egen hånd består denne retten kun av det gyselige utseende uten at smaksopplevelsen kompenserer. Parer fint med en tung rødvin. Terningkast 2.

Tang: Her må jeg være ærlig. Kokken kunne prestert bedre, eller i hvert fall servert den fersk. Jeg tror tanken bak denne retten er at den skal kunne erstatte potetgull, men saltsmaken tangen hadde rett ut av ovnen forsvant etter et par dager i kjøleskapet. Ikke at dette er noe jeg ville satt fram på vors i utgangspunktet. Tangen etterlater en svært bitter ettersmak. Nytes helst sammen med veldig, veldig sterk alkohol. Terningkast 1.

                                                      

                                 


1. Slettholm, Andreas, «Slik var Cappelens lukrative hasj-kjede», Aftenposten nettutgave, 17. september 2015, https://www.aftenposten.no/norge/i/JxzP/slik-var-cappelens-lukrative-hasj-kjede