Arkiv

Viruset har gjort digitale arbeidsmetoder altomfattende på UiBs juridiske fakultet. Heldigvis var vi langt foran andre fakulteter som blant annet medisin, og har arbeid som egner seg å overføre til digitale plattformer. Det er mye bra med løsningen vi har kommet til, som gjør at vi tross alt får studert og gått til eksamen uten større problemer. Fakultetets løsning for gruppearbeid med stadige innleveringer har vist seg å sikre høy gjennomføringsgrad på studiet. Dette står i stil med studiets popularitet.

La det ikke bli en hvilepute.

Vi har veldig mye å gå på, og jeg tror fakultetet vil få sterk konkurranse innen digitale læringsformer fremover. Jeg sier vi, men det er vel ikke studentene ved fakultetet det står på.

Det viktige er ikke å sammenligne dagens løsninger med hvor analogt alt var da våre professorer selv var studenter, men heller hvor godt fakultetet egentlig har mulighet for å legge til rette for læring. Foruten det vitenskaplige arbeidet blant de ansatte er jo utdanning hovedoppgaven. La oss ta noen eksempler som kan illustrere dette.

1. Professorer begrunner stadig sin begrensede videoproduksjon med dårlig tilgang på forelesningssalene der utstyret står. Utstyr til å produsere video er ikke bare noe de fleste allerede har, men også en svært beskjeden investering som fakultetet definitivt har all grunn til å investere i og gjøre mer tilgjengelig i en pandemisituasjon. Send ut noen kamera og mikker, det er nok tilgjengelige midler fra avlyste arrangementer uansett. Kursing eller flere ansatte til produksjonen av undervisningsmateriale kan også være aktuelt, da det er påfallende mange kråketær og bleke fotokopier ute og går (se bilde).

2. Senest i NIRI opplevde vi at fagansvarlig truet med å trekke video av forelesning fordi det fysiske oppmøtet var svakt. Også i andre fag som K1 ble det nektet å publisere videoer. Kan være professoren liker å ha mange i salen foran seg, men kan man virkelig si at slike løsninger gir best mulig læring? Man må lure på om selvstendige jurister utdannes best ved at man legger føringer på formatet for inntak av forelesninger. Slikt overformynderi må vi holde oss for gode til.

3. Videoene består i stor grad av famling gjennom presentasjoner med nøling og støy fra tidligere kulls oppmøte. Selv har jeg opplevd at det har vært vanskelig å følge professorens gjennomgang av leksjonen fordi han stod og bladde i overhead-transparenter på bordet for seg selv i stedet for å ha presentasjonen oppe på projektoren. Han begrunnet dette med at han ikke hadde erfaring i å logge på datamaskinene i foredragssalene.

Inntrykket har frem til pandemien dessverre vært at for mange ansatte er det digitale undervisningstilbudet til studentene er en "bonus" som det ikke er så farlig med. Nå begynner det å bli tydelige fordeler knyttet til digitale læringsformer. Dette hadde ikke vært så påfallende om ikke YouTube er stappfullt av tiåringer som mestrer både redigering og presentasjon på sin daglige vlog.

En ulempe er at utdanningens og fakultetets rykte svekkes gjennom det stadig større gapet som blir synlig når andre utdanningsinstitusjoner rykker fra. Langt verre er det at det faglige utbyttet kunne vært langt bedre om ikke studentene måtte slite med å tolke dårlig lyd og labyrinter av publisert materiale basert på fjorårets undervisningsdato men med nye presentasjonsfiler. Spesielt synd er det kanskje på henne som mister en viktig forelesning fordi hun hadde diaré akkurat den formiddagen.

Om jeg liker å se forelesningen fra klokken tre om natten, i Bangladesh, med fjorten pauser - det er altså likegyldig. Viruset har aktualisert fakultetets samfunnsoppdrag i å benytte digitale plattformer så godt som mulig for å utdanne så gode jurister som mulig. Håper dekanen tar utfordringen.

Svar til Joakim Ramse

Vi setter stor pris på studenter som engasjerer seg i fakultetets undervisningsopplegg, og vi ønsker derfor å starte med å takke Ramse for innspillet. Vi kan forsikre han og fakultetets øvrige studenter om at selv om vi har et godt gjennomarbeidet undervisningsopplegg – som også Ramse påpeker – jobber vi fortsatt med å utvikle studiet på best mulig måte slik at studentene skal lære best mulig.

Ordinært, når vi kan avholde forelesninger i auditorier på Dragefjellet, har Ramse helt rett i at videoopptak av forelesninger ikke er en prioritert aktivitet fra fakultetet sin side. Fakultetet gjør automatiske opptak av forelesninger på de fleste obligatoriske emner, men det er kun ment som et supplement. Opptakene gjøres tilgjengelig for studentene i det enkelte emnet på det tidspunktet som emneansvarlig mener er best rent pedagogisk. For studenter som av ulike grunner ikke har anledning til å møte i forelesningssalen kan det være nyttig å se opptak av forelesninger, opptakene kan også brukes til repetisjon. Men det er en fare for at studentene bruker mer tid på forelesningene i forhold til tid de bruker på annet undervisningsmateriale. Derfor ønsker fakultetet at det er digitalt pedagogisk tilrettelagt materiale som skal være bærebjelken i den videre utviklingen, og det er det vi bruker mest ressurser på.

I den ekstraordinære koronasituasjonen som vi nå står oppe i, var det en fordel at vi på flere obligatoriske emner hadde tidligere års forelesningsopptak som kunne publiseres raskt til studentene, slik at studentene kunne følge den fastsatte progresjonen i emnene som pågikk. Da det 12. mars 2020 ble vedtatt at all undervisning måtte foregå digitalt var ikke nye digitale verktøy på plass. Universitetsledelsen stengte samtidig byggene for ansatte og underviserne mistet dermed også tilgang til studio.

Den 18. mars ble Zoom installert ved UiB. Den 19. og 23. mars ble de første arbeidsgruppene på henholdsvis 2. og 1. studieår gjennomført digitalt. Verktøyet for å kunne gjøre videoopptak hjemmefra hadde store kapasitetsproblemer den første måneden, men fungerer nå bedre. Dette har gitt en bratt læringskurve for både ansatte og studenter. De underviserne som har mest erfaring med digitale pedagogiske verktøy hjelper de mindre erfarne i sitt arbeid.

Fakultetsledelsen er innforstått med at bruk av digitale verktøy i undervisningen i en krisesituasjon kontra normalsituasjon er to vidt forskjellige ting. Derfor er fakultetet nå i gang med å gjøre om på høstens allerede planlagte undervisning der vi tilrettelegger for ulike scenarioer. Her ønsker vi å dra veksel på de erfaringene vi har gjort i vår og vi har bedre tid til å utvikle nytt digitalt materiale i de ulike emnene som først og fremst tar utgangspunkt i hvordan studentene lærer best.

Karl Harald Søvig
dekan