Arkiv

I en tankevekkende kommentar i Injuria skriver Emilie Mellbye Rytter at det kan virke som om veien til gode karakterer på jusstudiet er å pugge de kursansvarliges tanker ord for ord. Dette er heldigvis en virkelighetsbeskrivelse som vi ikke kjenner oss igjen i – som mangeårige sensorer på ulike emner er vi helt klare på at det er selvstendige og metodiske beviste analyser av relevante rettskilder som belønnes. Innlærte fraser gir i beste fall liten uttelling, og klare trekk dersom de ikke er direkte relatert til de spørsmål som eksamensoppgaven reiser.

Vi er like fullt oppmerksomme på at det blant en del studenter råder en oppfatning av at innlærte fraser belønnes i sensuren, og vi kan nok dessverre ikke utelukke at det i noen tilfeller har vært tilfelle. Av ressursmessige årsaker tvinges vi til å bruke et stort antall eksterne sensorer, uten at vi alltid får fulgt dem opp så godt som vi skulle ønske oss. Kvalitetssikring av sensuren står på agendaen når vi for tiden diskuterer endringer i fakultetets studieordning. Mer varierte prøvingsformer og innføring av bestått/ikke bestått på utvalgte emner på de første studieårene, kan forhåpentligvis bidra til at studentene ikke kaster bort tiden på transkribering av forelesninger og pugging av fraser. En utvikling i retning av noe færre eksamener med karakterer, gir dessuten rom for bedre kontroll fra fakultetets side med hva slags læring som belønnes. God sensur er ikke bare lik sensur, det er sensur som belønner selvstendige og kritisk tenkende studenter.