«Det burde du ikke prøve på, en gang»

23. januar, 2019

Skrevet av Mathias Gravdehaug, saksbehandler i Jussbuss
Foto: Privat

Muntlig beskjed om avslag hopper bukk over både skriftlighetskravet og undersøkelses-plikten. Dette er en trussel mot rettssikkerheten. En muntlig beskjed om avslag betyr ikke bare at du mister klageretten – det kan også få deg til å miste motet.

Jussbuss møter mange mennesker med behov for bistand i møte med NAV. De henvender seg gjerne til oss for å påklage vedtak, noe vi hjelper til med. Dette fordrer imidlertid at vi har et vedtak å forholde oss til. Avslag på ytelser er et enkeltvedtak som skal være skriftlig etter forvaltningsloven § 23. Når NAV avslår saker på direkten, og forteller folk at det ikke engang er noe poeng i å søke, foreligger imidlertid intet slikt vedtak. Uten vedtak er det heller ingen mulighet for å klage. Praksisen rammer de svakeste hardest. 

At NAV avviser søknader om ytelser før disse overhodet er forfattet, kan i utgangspunktet fremstå som en praktisk løsning. Jeg kan godt forstå at sakstrykket er stort, og at noen saker fremstår som mulige å avslå over disk. Denne praksisen strider imidlertid mot undersøkelsesplikten og skriftlighetskravet som fremgår av forvaltningsloven. Det potensielle skadeomfanget er stort. 

Saken blir ikke «så godt opplyst som mulig» før det treffes vedtak, slik det fremkommer av forvaltningsloven § 17 at den skal. Dermed er det ikke merkelig at den gode begrunnelsen også uteblir. Dette henger tett sammen med lovens generelle skriftlighetskrav for enkeltvedtak. Å skriftlig begrunne et avslag legger opp til en grundigere gjennomgang av saken. Det konkretiserer hva man som søker, og senere som klager, faktisk kan argumentere mot. Videre er det åpenbart at et skriftlig vedtak bidrar til en bedre forståelse av hva som ligger til grunn for avslaget - og dersom søkeren forstår vedtaket er det adskillig greiere å forsone seg med resultatet.

Det er veiledningsplikten som rår i disse sakene, og det er denne NAV bruker når de avslår saker muntlig. Jussbuss mener imidlertid at dette er å strekke veiledningsplikten for langt. Veiledningsplikten burde fungere som et gode for den enkelte i møte med forvaltningen, og sørge for at folk forstår hvilke rettigheter de har. For de som står i en utfordrende situasjon er det ikke tilstrekkelig veiledende å få høre at «du ikke burde prøve, engang». Det burde også foreligge klarhet i de sakene hvor folk eventuelt ikke har rettigheter. 

Klarhet fra forvaltningens side er ikke minst viktig med tanke på de forskjellige forutsetningene folk har for å forstå og fortolke informasjonen de får fra NAV. Det som for én klientgruppe fremstår som klart, vil ikke nødvendigvis gjøre det for en annen. Den begrensede bruken av tolk er et moment her, men det er en annen sak. 

Praksisen ser langt på vei forbi individet, og sender samtidig et uheldig signal til personer som befinner seg i allerede tøffe situasjoner. En muntlig beskjed om avslag betyr nemlig ikke bare at du mister klageretten – det kan også få deg til å miste motet. 

At du bommer på hundre prosent av de skuddene du ikke tar, er et velkjent sitat. Med denne praksisen setter NAV de svakeste på benken.