Arkiv

Har du fått med deg jusstudenten som delte en Jodel om å våkne opp innelåst på Dragefjellet? I et eksklusivt intervju med Injuria åpner «første kullist» opp om å sovne på lesesalen, Jodel-berømmelsen – og forteller noe som snur hele saken på hodet. 

Han var ikke enkel å finne, men vi klarte det til slutt. Den uheldige jusstudenten som våknet opp på en lesesal midt på natten ønsker å være anonym, men Injuria kan bekrefte at vi har funnet Jodel-kjendisen som har gått under navnet «første kullist». Injurias journalist møter ham på en skjult adresse i Bergen.

– Hvem er du?

– Jeg er «første kullist». Jeg er fra Bergen og går i første kull på jussen. 

– Hvordan har de siste dagene vært for deg? 

– De har mildt sagt vært annerledes. Jeg visste ikke at en jodel kunne få så mye oppmerksomhet og bli en så stor greie. Alle har gått rundt og lurt på hvem «første kullist» er, og så har jeg visst at det er meg hele tiden. Det har vært litt rart å forholde seg til. 

– Forklar oss hva som egentlig har skjedd. 

– Jeg publiserte en jodel på @dragefjellet (felleskanalen på Jodel for jusstudentene i Bergen, journ.anm) om å være innesperret på fakultetet midt på natten. Så begynte folk å be om bevis – og jeg ga dem bevis. Det hele ble en veldig stor greie.

Jodelen til “første kullist” fikk enormt med oppmerksomhet, og skjøt til topps av @dragefjellet. Det er en uke siden publiseringsdatoen, og Jodelen har i skrivende stund 372 «upvotes», 33 kommentarer, 43 delinger og 59 «pins». Jodelen er kun slått av en illustrasjon av Dragefjellet skole omringet av drager. 

– Over natten har du blitt fakultetets store kjendis. Har berømmelsen gått deg til hodet? 

– Nei, for ingen vet hvem jeg er enda. Men jeg ser meg over skulderen hele tiden og lurer på om noen vet hvem jeg er. Når folk spør om hvem jeg er på Jodel, tenker jeg at jeg kanskje sitter på lesesalen de sitter på, kanskje bare noen meter unna. '

– Ta oss gjennom dagen etter at du postet Jodelen. 

– Da jeg våknet dagen etter at jeg postet Jodelen, så jeg at den hadde fått over 100 «upvotes». Da tenkte jeg, «hva søren?» Etter at jeg kom ut av dusjen, hadde den plutselig 150. Så begynte jeg å lese alle kommentarene og skjønte at dette hadde tatt helt av. Så begynner folk å spørre om hvem jeg er og å lage memes om «første kullist». 

– Du skrev ordet “førstekullist” som to ord, og nå har det blitt kallenavnet ditt. Hva tenker du om det? 

– Hva skal jeg si? Jeg er bare førstekullist. Jeg har mye å lære. 

– Noen har laget argumentasjonsdiagrammer for å finne ut om du faktisk var låst inne på fakultetet. 

– Det har jeg sett! Det er veldig tidig. 

Underveis i intervjuet kommer det frem informasjon som snur hele saken på hodet. Det viser seg at det er en detalj ved sagaen om «første kullist» som endrer alt. 

– Du har ny informasjon om hendelsen du ønsker å komme frem med?

– Ja. Folk har vært så opptatte av å gjøre narr av særskrivingfeilen at de har oversett noe annet ved historien: den er ikke sann.

– Hva?

– Jeg satt hjemme og så på Netflix da jeg skrev den jodelen. Jeg var aldri låst inne! 

Journalisten må ta seg en pause og samle tankene. Kan det stemme? Er alt fabrikkert? Er det falske nyheter? Var “første kullist” aldri innestengt på Dragefjellet? Hvor brådypt må det være ved strandkanten for at 2-metersregelen ikke gjelder? Kom det ingen vekter og reddet “første kullist” ut? 

– Jeg tok en tur innom Jodel og så noen som spurte om hvor lenge man kunne sitte på lesesal om man måtte. Noen svarte «24 timer» på tull. Så da tenkte jeg at jeg skulle spille videre på vitsen og skrev en Jodel om at jeg hadde lest så lenge at jeg sovnet på lesesalen. Så ja, ingenting er sant. 

– Men folk spurte jo etter bevis?

– Og jeg ga dem bevis. Det var ganske lett, egentlig. Videoen jeg har lagt ut er fra en gang jeg satt sent på Dragefjellet. Om du ser nøye på bildet av Johannes-kirken har jeg dekket over klokkeuret så man ikke kan se hva klokken er. Jeg har bare skrudd ned lysstyrken på bildene ganske kjapt så det ser ut som de er tatt på natten. Kvaliteten er superdårlig. Mange påpekte jo det. 

– Men man kan ikke laste opp bilder fra kamerarullen på Jodel. De må tas der og da. 

– Jeg lastet opp bildene og videoen på iPaden min og tok et bilde av iPaden med mobilen. Det var ikke verre. 

– Jeg har ikke ord. Hvorfor gjorde du dette?

– Det lurer jeg også på. Det er en vits som gikk litt for langt. Da jeg publiserte vitsen regnet jeg med at alle skulle skjønne at det var fake. Da jeg la ut “bevisene” innså jeg at folk faktisk trodde på det. Så da tenkte jeg: hvor langt kan jeg strekke det før noen skjønner at det er tull?

– Du har lurt meg én gang allerede. Hvorfor skal jeg stole på deg nå?

– Om jeg skulle lurt deg to ganger måtte jeg ha hatt mer fritid enn jeg har nå. 

– Fair nok. «Første kullist», du har klart å lure det juridiske fakultet. Hva føler du nå? 

– Det føles som om jeg har lurt Norges smarteste studenter. 

– Har du en beskjed til de som klarte å skjønne at historien om «første kullist» ikke var sann?

– Øøøh. Gratulerer? 

– Er det slik sagaen om “første kullist” ender? Forblir din identitet en hemmelighet?

– Hvis folk på liv og død vil vite hvem jeg er, sier jeg det kanskje. Men vi får se. Inntil videre kan Dragefjellets studenter vite at jeg går blant dem. Jeg sitter på lesesalen deres. Jeg er i forelesningen deres. 

Slik ender altså historien om «første kullist». Hva er sant? Hva er usant? Det er journalisten jammen ikke sikker på lengre. Han skal imidlertid slutte å stole på alt han leser på internett. 

Lesesalbeviset: Bilder Injuria har fått tilgang til viser originalbildene «første kullist» tok, og de som ble lastet opp på Jodel. Man ser tydelig at bildene er blitt redigert for å gi inntrykk av at de er tatt på nattestid. 

Klokkeurbeviset: Før- og etter-bildene av klokkeuret viser at tidspunktet på klokkeuret til Johannes-kirken er visket ut så man ikke kan se at bildet er tatt på et tidligere tidspunkt.