Arkiv

Nei det måtte kanskje skje. Selv om jussen har ett hundre og fjaksen ulike idrettslag med enda flere sportsjunkier, er det faktisk mulig at noen studenter ikke er så glad i sport. Det er faktisk ikke slik at alle som studerer juss digger å måke vann på sjøen, eller digger å kaste ball med sommerfuglhåver og late som om at de går på Blue Mountain State. Nei, jussen trenger faktisk et tilbud for de kreative. De som bruker alle regnbuens farger på markeringer i Lovdata. De som ser på Pus.jur som en kilde til høykvalitets garn, og de som utpensler rettsregler på bakgrunn av NAV-praksis og HFMs twittermeldinger. Og for disse menneskene, har endelig noen kommet med en hjelpende hånd.

I vår fikk Juridisk Kunstklubb sin etterlengtede fødsel, og undergruppen skal fylle et tomrom i livene til mang en stud.jur som revurderer sitt studievalg. 

I tradisjon tro skal også dette nye JF-barnet veies, måles, blodtestes og gentestes. Lavterskel-gutta må selvfølgelig vurdere om kunstklubben er noe for den vanlige student eller om man må være sønn av Odd Nerdrum for å delta. Vi spør; er egentlig Juridisk kunstklubb LAVTERSKEL?!

På en bakfull blåmandagskveld møtte Lavterskel-gutta opp på påskeverksted med Juridisk kunstklubb på Straffbar. Utgangspunktet var dårlig – det å skulle male detaljerte påskeegg med alkoholabstinenser og dagen-der-på briller er ikke en oppskrift på suksess. Dette sto imidlertid ikke i veien for at Lavterskel-gutta skulle gjøre sitt ytterste for å lage pynt våre mødre skal få i bursdags- og julegave i flere år frem i tid. 

Som alt ellers i livet sto det ikke på ambisjoner eller planer for påskeeggene. Lavterskel-gutta gikk i gang med eggene med samme giv som når vi entrer dansegulvet på Lille etter tretten tequila-shots. Som alltid var heller problemet utførelsen.

Truls gikk inn for å male det engelske flagget etter inspirasjon fra én ukes binging av Downtown Abbey og Bridgerton. Han fikk låne litt blåfarge av Erik; og der var kardinalfeilen gjort. Som en notorisk fargeblind hadde Erik selvfølgelig blandet fargen lilla. (PS: Dette kan dere også se fra at Erik tok nesten alle bilder fra kvelden i svart/hvitt uten å legge merke til det). (PPS: De ekstra observante leser vil nok også stille seg spørsmålet om hvorfor Truls behøvde blåfarge til engelske flagget i det hele tatt. Dette er et spørsmål som på samme måte som spørsmålet om hva som egentlig ligger i å “bare ta én pils”, nok bør stå ubesvart.) Eilert så selvfølgelig sin mulighet, og rakket med dødelig presisjon ned på den mislykkede fargeleggingen. Med ett forsvant smilene. Eilert skjønte straks at han aldri burde tatt den joken i hans “fucking mouth”, og måtte som enhver komiker i 2022 tåle en aldri så liten “bitchslap”. Jaja, HVA MAN IKKE GJØR FOR KUNSTEN!?!

Påskeverkstedet og kunstklubben fikk frem egenskaper vi ikke trodde lå i oss. Før påskeverkstedet, var Eilerts største prestasjon at han sjarmerte en jente i senk ved å bygge et 2 meters høyt tårn med øl-bokser på nachet i juleferien. Når Eilert nå hadde ambisjoner om å toppe dette med et blomsterprydet påskeegg, var det mange som tvilte og fikk øyenbryn som forsvant godt opp i hårfestet. Men TVILERS gonna TVIL, og SKRYT må gis der SKRYT skal gis. Det var ikke et eneste “kunsthode” som ikke snudde seg for å beskue blomster-egget. Egget funket faktisk bedre for å få oppmerksomhet enn sjekkereplikken “Halla, jeg studerer juss” på Lille. Så til de som sier sånn: “Aaaaahhh fakk, jeg får ikke vist meg nok frem på Kunstklubben”, til de sier vi at: “Yo no bro, fo sho får du mæd mojo i Kunstklubben!”. Kunst bygger mer karakter enn 14 timer dagen i Gamlebygget noen gang vil gi. 

Men for å spole tilbake. Selv om vi var fullt i gang med å male påskeegg, slo det oss at vi hadde en oppgave her. Vi skulle jo vurdere om Kunstklubben var lavterskel! MEN, hvordan skal man vurdere om noe er lavterskel når det ikke er noen konkurranse? Det er ingen konkurranse om «beste egg», ingen konkurranse om beste gjengivelse av Jan Erik Volds Kulturuke, og ei heller konkurranse om best Aune Sand imitasjon. Tydeligvis var alt fritt her! Alle kunne gjøre hva de ville! Da slo det oss. Kunne dette være den hellige gral av Lavterskel? Et sted der det ikke finnes en terskel, og der alle kan bare komme!?!

Når vi tenker tilbake, stemmer sistnevnte påstand mer og mer. Kunstklubben er en gjeng som passer både for den som bare vil hoppe innom, og den som har en helt spesiell brennende lidenskap for kunstens verden. Selv om vi kanskje ikke har et brennende ønske om å skape og leve for kunst som provoserer, engasjerer og motiverer, har vi fremdeles et behov for litt av det i studiehverdagen. Da kan man hoppe innom Kunstklubben - ta en kjeft kaffe, male et par streker, og henge med en superhyggelig kunstglad gjeng på kvelden.

Nei det måtte kanskje skje at Kunstklubben kom til jussen. Og man må ikke være sønn av Odd Nerdrum for å være med! Det er faktisk…. Lavterskel.