Skudd fra Juristhofta: Anine Kierulf

15. januar, 2018

Tekst: Torgeir Holmøy
Foto: Olav Torvund 

I spalten «skudd fra juristhofta» stiller vi frittalende jurister to spørsmål: hvilken lov vil de endre, og hva irriterer dem mest med jussen. Til slutt så får de en utfordring, og det er å overbevise jusstudenter om hvorfor akkurat deres spesialfelt er noe jusstudenter bør interessere seg for. 

Anine Kierulf er fagdirektør ved Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter. Tidligere har Kierulf vært dommerfullmektig, advokat i Schjødt og skrevet doktorgrad om «domstolenes rettighetsprøving av lover i Norge» ved UiO. Kierulfs spesialfelt innenfor jussen knytter seg særlig til menneskerettigheter, ytringsfrihet og domstolsprøving.  

Hvis du sto helt fritt til å fjerne en lov (eller lovbestemmelse), hvilken hadde du valgt og hvorfor?
-
Pliktdelsreglene i arveretten har jeg alltid grublet på. Altså ikke at barn skal ivaretas, selvsagt, men at voksne, ofte godt voksne og etablerte «barn» skal arve to tredjedeler av sine foreldre. Hvorfor skal staten bestemme at en del av formuen din skal gå til dine voksne barn, når den generelt ikke legger seg opp i hva de får når de lever? Hele ideen om at formue generelt, også utenom gårder eller bedrifter, er en slags «familieformue» virker sosialt sementerende. For meg fremstår det også litt utdatert at lovgiver skal incentivere til familiesamhold ved hjelp av privat eiendom. Kan ikke folk bare bestemme dette selv? Har man et rimelig forhold til sine barn, vi de antagelig arve alt eller mesteparten uansett.

Hva irriterer deg mest i ditt daglige virke som jurist? 
-
At så få jurister prioriterer å bruke litt tid på å forklare juridiske problemstillinger i offentligheten. Vi forvalter kunnskap som alle i samfunnet trenger i sine daglige liv, men som de i liten grad blir opplyst om og forklart hvorfor og hvordan virker. Rettsstatens legitimitet hviler på et premiss om at folk har innsikt i de regler som gjelder dem, slik at de kan innrette seg. Så kompleks som vår rettsliggjorte verden er, er innsikt i alle relevante regler en umulighet. Men hvis flere jurister bidro med litt folkeopplysning til andre enn egne klienter eller arbeidsgivere, ville alle skjønt litt mer av både regler og rettsstat – og jussen og juristene ville ikke fremstå så avskrekkende og insulære. 

Overbevis oss om at akkurat ditt spesialistfelt er noe andre studenter burde vurdere. 
-
Uten ytringsfrihet; ingen mulighet til å argumentere, heller ikke rettslig.