Arkiv

1. Hvis du sto helt fritt til å fjerne en lov eller lovbestemmelse, hvilken hadde du valgt og hvorfor?
Det er jo mye å ta av her. Siden Marthinussen foreslo legemiddelloven § 24, må jeg svare noe annet for å være original. Jeg skulle gjerne opphevet kirkeloven § 2a og lov om trossamfunn §§ 19 og 19a. Jeg synes ikke fellesskapet skal betale for andres religionsutøvelse. Det er demokratisk også på andre måter: En rekke trossamfunn står for lærdom og verdier som ikke er forenlige med demokratiske grunnverdier som likestilling, religionsfrihet og anerkjennelse av LGBTQ-personers rettigheter, for å nevne noe. Det henger ikke på greip at vi betaler folk for å spre holdninger vi ellers ønsker å bekjempe. Det er også en fare for at politikerne får en instrumentell tilnærming til folks tro og livssyn, siden mange trossamfunn er avhengige av statsstøtten. Og dagens ordning gjør at Fylkesmannen må avgjøre hva som er et trossamfunn og ikke. Er det så smart? Slipp religionen fri fra statens klamme hånd!

2.Hva irriterer deg mest i ditt daglige virke som jurist? 
Folk som argumenterer mot bedre vitende, både med hensyn til juss og faktum. Når det gjelder juss er det vel tilgivelig innenfor rimelighetens grenser. En advokat skal jo finne de argumentene som støtter klientens sak. Det finnes standpunkter som er litt søkte, men som likevel kan være prosedable. Med hensyn til faktum er det derimot uakseptabelt. Dessverre opplevde jeg som advokat at motparten fremstilte faktum på en måte de må ha visst var uriktig. Men det er ikke alltid like enkelt å påvise overfor retten. Det er irriterende.

3. Overbevis oss om at akkurat ditt spesialistfelt er noe andre studenter burde vurdere. 
Jeg tror ikke jeg er i noen posisjon til å kalle meg spesialist på noe som helst. Når det er sagt: Menneskerettigheter er selvsagt viktige på individnivå: Folk skal behandles skikkelig, uansett hvem de er og hva de har gjort. Men de er også viktige på strukturelt nivå: Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen for eksempel, er viktig for regional stabilitet på et historisk sett konfliktfylt kontinent. Hvordan kan du forvente at en stat som behandler sine egne innbyggere dårlig, skal behandle sine naboland godt? EMK gir statene et folkerettslig grunnlag for å kritisere og oppmuntre hverandre. Gjennom den har statene påtatt seg et kollektivt ansvar for å se til at konvensjonen respekteres av alle medlemsstatene, at rettsstat og demokrati skal være ufravikelige verdier i Europa for all fremtid. Det høres pompøst ut, men det er tanken. Og det er en tanke jeg er takknemlig for å få lov til å jobbe for. Av og til får jeg inntrykk av at vi tror at menneskerettigheter er en slags luksus vi holder oss med. Det er selvsagt feil. Det er når det virkelig begynner å knake i sammenføyningene at menneskerettigheter spiller sin viktigste rolle. Dessuten: Ved å beskytte andres menneskerettigheter beskytter du samtidig dine egne.