Arkiv

Foto: Eilert Midttun Rostrup

Plakater med spørsmålstegn fyller Dragefjellets vegger og dodører. Tiden er kommet for å samle Dragefjellet på Straffbar for årets revy. Temaet er «Ikke sant?», og handler om hvordan vi midt oppi havet av informasjon skal kunne klare å luke ut hva som er sant og ikke.

Etter å ha sett konsept-traileren ante jeg ikke hva jeg skulle forvente av årets revy. Som et spørsmålstegn gikk jeg inn i salen og som et enda større spørsmålstegn kom jeg ut, men med vondt i magen etter alle latterkulene. Som forventet leverer Jusrevyen nok en gang en uforglemmelig aften.

Revyen byr på en buffé av svært varierte sketsjer med noe for enhver smak. Det kommer tydelig frem at revyen er av og for jusstudenter gjennom massevis av små interne referanser og noen sketsjer som man rett og slett må gå på jussen for å forstå. Men spør du meg traff disse spikeren på hodet.

Vi blir blant annet dratt inn i et avhør av en psykopatisk kriminell som gir tvilsomme forklaringer for sine drap på bestemte familiemedlemmer. Den kriminelle uttrykker at: «Hvem som helst kan drepe, men bare jeg kan drepe de riktige personene og skape verdens vanskeligste arverettslige problemstillinger». Det kunne høres fra salen at denne sketsjen traff rett i juss-hjertet.

Men revyen viser at de kan lage humor på langt mer enn bare juss. Vi dras med inn i alt fra indre-konflikter i Taliban-styret, konspirasjonsteorier, en full sjømanns poesi og en tankevekkende og morsom duett mellom Europa og Afrika til melodi fra «Kamilla og tyven» om at Europa heller vil gi egen befolkning tre doser enn å hjelpe Afrika å vaksinere sin befolkning. Stor applaus til årets manusforfattere for enorm mengde kreativitet.

Skuespillerne i årets revy var helt utrolige og levde seg inn i et hav av ulike roller. Ta for eksempel mannen og legenden Viktor Kasa, som viste frem sin bredde ved å spille alt fra konspirasjonsteoretiker, skoleunge, sjømann, psykopat og brannvernansvarlig.

Musikken i årets revy var av en annen verden. Variasjonen, stemmene og bandet fikk meg flere ganger til å glemme at jeg var på en revy og en ikke konsert. Vi fikk høre alt fra gamle klassikere som «Jag trodde änglarna fanns» til nyere hits som «Good For You». Jeg tror faktisk også at de var innom hardrock-sjangeren på et tidspunkt, og den allerede imponerende sangerinnen Isa Shillington viste at det virkelig ikke er noe stemmen hennes ikke klarer ved å sette i gang med «Screaming».

Det eneste jeg har å utsette på årets revy er at i innledningssangnummeret og sluttnummeret hvor det virkelig slås til med trøkk «klarer vi ikke å få med oss alt» ettersom skuespillernes stemmer i store deler av sangen, med samme slagord, ikke høres over musikken fra bandet. Men koreografien og entusiasmen gir likevel et salig show.

Det kommer klart frem at utallige arbeidstimer er lagt ned i å få i stand denne revyen, og alle involverte har all grunn til å være stolte av resultatet. Jeg gleder meg allerede til neste år!

Terningkast: 6