Arkiv

Én uke etter at Marcus Ullebø ble permittert fra deltidsjobben, hadde han startet sitt eget transportfirma Smart Trans AS. — Det var jo å satse, men det er utrolig gøy, sier han.

Tanken på å starte egen bedrift var langt fra ny. Allerede på ungdomsskolen var svaret til rådgiveren klart: Han ville starte en bedrift. Hvilken type bedrift det skulle være, visste han ikke. Men han ville bygge opp noe.
— Jeg tror mye av det handler om å ha ansvar for noe man kan utvikle videre. Akkurat hva det er, er egentlig underordnet. Det kan være en Rema 1000, et advokatfirma, et transportfirma eller noe helt annet. Det er klart det er viktig at det er noe man trives med, men det vet jeg gjerne ikke hva er ennå. Det jeg vet, er at uansett hva jeg finner interessant, så vil jeg drive bedriften selv.

Drømmen lever ennå, med andre ord.

At det var en pandemi som skulle sparke drømmen over i virkeligheten, var heller tvilsomt en del av ungdomsskoleelevens planer.

Telefonen fra sjefen på brillebutikken førte til flere ting. Et solid inntektstap, en følelse av å bli sviktet som skattebetalende student, unormalt mye fritid og ikke minst en uant mulighet.
— Nå hadde jeg ikke lenger noen unnskyldning overfor meg selv for å vente. Det var bare å prøve.

Aksjeselskap ble opprettet og varebil ble kjøpt på auksjon. Domenenavn ble kjøpt, nettside bygd, bedriftskonto opprettet og forsikringer underskrevet. All kunnskapen han hadde bygd seg opp om entreprenørskap og regnskap kom endelig til nytte. Det var jo dette han skulle.

At det var transportfirma han skulle drive, var riktig nok et resultat av flere tilfeldigheter. En barndom på Østlandet med familie og venner på Vestlandet, har gitt Marcus et høyt antall timer i bil. Strekningen over fjellet kan han enda utenat.

Fordelene med å drive transportfirma i denne situasjonen var i tillegg mange. Investering og planlegging av overkommelig, og driften kunne lett tilpasses ønsket arbeidsmengde. I tillegg var transportbransjen tilnærmet uberørt av koronasituasjonen.
— Det var ikke tiden for å åpne butikk eller restaurant. Mange starter også produksjonsbedrifter hvor de gjør noe de er flinke til. Jeg har ikke noe slikt talent. Kjøre bil, derimot, det kan jeg. Folk slutter ikke å flytte, holde på med hobbyer eller kjøpe bildekk på tvers av landet på grunn av korona. Jeg visste at transportbransjen ikke kom til å stenge.

En måned etter bedriften ble startet, har Smart Trans AS flere titalls tusen i omsetning. Henvendelsene er mange hver dag, og Marcus må ofte si nei til oppdrag. Det er begrenset hvor mye én mann og én bil kan frakte. I løpet av en vanlig uke kjører han som regel en gang fra Bergen til Oslo og tilbake igjen. I Bergen-området fyller han bilen med ting, før han kjører sørover mot Haugesund og Stavanger. Noe blir levert, noe nytt hentet. Varebilen er innom mange steder langs sørlandskysten før den kommer frem til Tønsberg, hvor foreldrene til Marcus bor. Overnattinger der gjør det mulig å kjøre lange strekninger for å levere. Varebilen blir igjen fylt opp i Oslo-området før turen går tilbake over fjellet. At timene i bil blir mange, plager ikke Marcus.
— Jeg har alltid likt veldig godt å kjøre bil, og det er en stor fordel nå. Det har nok å gjøre med at jeg ikke har noe problem med å være alene. I en bil en man mye alene, men det skjer samtidig ting hele tiden. Det er kanskje noe av den samme stimulusen man får når man er ung og spiller bilspill. Det er noe nytt som skjer på veien hele tiden. Fartsgrenser, fotobokser, biler man møter, nye adresser å finne frem til og nye steder å se. Jeg får sett mye, og jeg er bedre kjent i gatene i Stavanger enn en som er oppvokst i Bergen og Tønsberg egentlig har grunn til å være. Det er artig å bli så godt kjent med landet.

Med Tande på øret har bilkjøringen latt seg kombinere med studiet så langt. Jussen har også komt til nytte i flere deler av driften av bedriften, og særlig kontraktsrett, erstatningsrett har blitt aktuelt.
– Jeg tror erfaringen min med juss gjør meg veldig bevisst på hvordan jeg gjør ting. Da jeg startet bedriften visste jeg en del om hvilke situasjoner som kunne oppstå og hvordan jeg kunne forberede meg på det. Jeg tror jeg stiller sterkere til å drive egen bedrift etter tre år på jussen, rett og slett fordi tankesettet mitt har blitt litt endret. Jussen er virkelig overalt i livet, og gjennom studiet får man en form for livserfaring. Det var derfor jeg valgte å studere det. Jeg studerer det for min egen del, fordi jeg har lyst til å lære det og ikke på grunn av graden man oppnår. Så stiller jeg litt sterkere i livet, uavhengig av hva jeg velger å bruke det til. 

Å ha mye å drive med utenom det faglige er ikke noe nytt for Marcus. En vanlig hverdag er fylt med opptil 50 % arbeid i brillebutikk og lederverv i Kontrollutvalget i Juristforeningen i tillegg til studiet.— 40 timer på lesesal i uken fungerer ikke for meg. Jeg sitter lite på lesesal, men tar ting relativ fort når jeg først leser eller ser forelesninger. Det gjør det nok mulig for med å ha tid til å gjøre mange andre ting ved siden av studiet. Det hender selvsagt at man føler at man har prioritert tiden sin feil, gjerne to uker før eksamen. Men den følelsen tror jeg de fleste får, uavhengig av hvor mye man egentlig har jobbet med skole. Jeg trives veldig godt med å ha mye å gjøre og får gjort mer når jeg er travel. Dersom jeg bare har en arbeidsgruppeoppgave å skrive i løpet av en uke, er det så vidt den blir skrevet. Har jeg derimot mye på blokken, går alt mye fortere. Når ting er interessant og givende, er det også artig å jobbe med.

Det å synes at noe er artig, er et nøkkelord for alt Marcus driver med. Han legger ned mye tid i prosjekter og sitter gjerne oppe til langt på natt, enten det er arbeid med Juristforeningen, bedriften eller valg av ballonger til morens 50-årsdag.
— Når jeg kommer inn i en sånn flyt, ser jeg ikke lenger på det som arbeid. Da er det bare gøy. Jeg kan sitte i mange timer og gjerne bli drittlei til slutt, men jeg har hatt det gøy mens jeg har holdt på. Jeg tror det er en viktig egenskap å kunne sette seg et mål, jobbe iherdig mot det og trives med det underveis. Man trenger en form for gevinst for å fortsette å drive med noe som krever mye tid, enten det er penger på konto, ære blant folk eller bare at man synes det er gøy i seg selv. Det å kunne drive en bedrift i seg selv er gevinst nok for meg, rett og slett fordi jeg synes det er så gøy å drive med det. Dersom bedriften går bra, er jo det bare et kjempepluss.

Selv om Marcus ikke legger skjul på den manglende begeistringen over støtteordningen for permitterte studenter, tror han situasjonen kan være en vekker for mange.
— Jeg tror mange i denne perioden kan ha blitt mer bevisst på at vi har svake grupper i samfunnet. Det pleier å føles fjernt når regjeringen bestemmer noe som gjør at enkeltgrupper får mindre penger. Nå har vi studenter selv blitt en slik gruppe som faller litt utenfor. Når man merker det på egen lommebok, får man øynene opp med en gang. Da merker man hvor store konsekvenser slike regler kan få for folk.

Holdningene til situasjonen, både blant folket, i politikken og i næringslivet, har vært betryggende, synes han.
— Jeg synes det er utrolig kult med bedrifter som nå bare snur seg rundt og bidrar. Bedrifter som vanligvis produserer alkohol, bestemmer seg for å begynne å lage Antibac fordi det er det Norge trenger. Bedrifter som produserer telt, snur om og produserer munnbind. Måten Norge har blitt bygd opp på kommer veldig til uttrykk nå. Uavhengig av om folk stemmer SV eller Frp, så har man en felles holdning som er betryggende å ha rundt seg, selv for en permittert student.

Til studenter med en litt annen og rar hverdag med litt ekstra tid, har han et klart råd.
— Ring familie! Jeg ringer mamma og pappa hver dag, og besteforeldre ofte. I en travel hverdag er det lett å glemme. Nå har vi en gylden mulighet til å bruke litt ekstra tid på dem.
— Og hvis man skulle gå tom for penger, er det jo selvsagt et godt tips å starte en bedrift.