Arkiv

Vi var spente da vi trappet opp på kontoret til Juridisk rådgivning for kvinner (JURK) i august. Hva ville dette året inneholde, hvem ville vi møte og hvordan ville året i JURK påvirke oss som fremtidige jurister? Etter å ha jobbet i JURK i en måned, er det ingen tvil om at dette kommer til å bli et lærerikt, utfordrende og sosialt år. Vi er likevel fortsatt nysgjerrige på hva året i JURK vil bringe, og bestemte oss derfor for å ta kontakt med tre tidligere JURKere for å høre om hvordan tiden i JURK har kommet til nytte senere i livet. 

Andreas Erichsen. Foto: Privat 

Jussen i praksis
For Andreas Erichsen ble året i JURK et avbrekk fra jusstudiet. Han følte at studiet hadde en altfor teoretisk tilnærming til faget, og ville se hvordan det faktisk var å jobbe med juss i praksis. Han forteller at han alltid har vært opptatt av diskriminerings – og likestillingsrett, slik at JURK ble et veldig naturlig valg.

Andreas jobbet med bolig- og utlendingsrett i JURK. Nå skriver han masteroppgave om asylopphold for LHBTIQ-personer. Ved siden av masteroppgaven har han en deltidsstilling som juridisk konsulent i Leieboerforeningen. Det blir klart for oss at JURK har hatt stor betydning for Andreas, også etter at han var ferdig som saksbehandler i 2018.

- Man får ansvar for egne klienter hos JURK, og man opparbeider seg uvurderlig erfaring når det kommer til å forstå klienten. Gjennom den daglige klientkontakten blir man drevet på god formidling og kommunikasjon, og dette er gode erfaringer jeg har tatt med meg videre som juridisk konsulent i Leieboerforeningen. Jeg angrer ikke ett sekund på at jeg satt studiene «på vent» i ett år for å jobbe i JURK, sier Erichsen.

Gunhild Veshusheia. Foto: Privat 

Burde være obligatorisk
Vi tar også kontakt med Gunhild Vehusheia, tidligere leder i JURK og nåværende partner i eget advokatfirma. Hun forteller at hun ikke har vært saksbehandler hos JURK selv, fordi hun fikk barn under studiet og var redd for om det ikke lot seg kombinere.

- Jeg vet bedre i dag. Man kan absolutt arbeide i JURK selv om man har barn, sier hun.

Videre forteller Gunhild oss at årene som daglig leder i JURK har gitt henne masse kunnskap, kontakter og motivasjon som hun bruker i arbeidet sitt som advokat i dag.

-  Den teoretiske jussen er viktig – men advokatyrket er et håndverk. Der handler arbeidet mye om å hjelpe klientene til å hjelpe seg selv til å stå i sin sak, sier hun.

- Praksis i en rettshjelpsorganisasjon burde egentlig være obligatorisk for alle jusstudenter. De som jobber i JURK må huske på at de er svært heldige. Først og fremst fordi man får muligheten til å hjelpe andre mennesker i en krevende situasjon, men også fordi man får venner for livet, sier hun.

Toril Reynholds. Foto: Privat 

Fra saksbehandler til statssekretær
Vi bestemmer oss også for å ta en prat med Toril Reynholds. Toril jobbet i JURK for ti år siden, og har siden den tid jobbet som politisk rådgiver på Stortinget og vært statssekretær for fire statsråder i tre forskjellige departementer.

Toril sier at hun ser tilbake på året i JURK som utrolig lærerikt.

- Man blir kastet rett inn i komplekse saksfelt, man jobber selvstendig og blir nødt til å tenke selv. Man blir veldig god på de fagområdene man jobber med, faktisk på samme nivå som mange advokater man møter, sier hun.

Hun minnes også året i JURK som hektisk, men forteller at hun fikk gode venner som hun fortsatt har kontakt med.

Toril forteller oss at man kan mye om temaer som andre jusstudenter ikke kan like mye om når man er ferdig som saksbehandler i JURK. Hun forteller at erfaringen ga henne en stor fordel da hun søkte sin første jobb på Stortinget. Avslutningsvis spør vi hvem som bør søke jobb i JURK. Til dette svarer hun: «absolutt alle!»

Søknadsfristen til JURK er 1. oktober! Sjekk ut JURK.no for mer informasjon om hvordan man søker.