Arkiv

Det juridiske fakultet er gjort kjent med et innlegg i Injuria 4/17, der enkelte påstander og antakelser om fakultetet er presentert. Vi skal ikke gå inn på vurderinger og konklusjoner, men ser behov for enkelte oppklaringer der det synes å foreligge misforståelser.

Vårt studieprogram er på 300 studiepoeng, hvorav 240 er obligatoriske emner. Det siste året – 60 studiepoeng – kan studentene bruke til å forfølge sine individuelle interesser. Vi har ingen prinsipielle motforestillinger mot å ha mer valgfrihet i studiet. Dette er imidlertid en avveiing mot hensynet til at vi er et profesjonsstudium. I motsetning til mange andre studier, er jusstudiet et lovbestemt vilkår for å gå inn i rettspleien i Norge. Dette setter rammer for hva studiet hos oss kan inneholde – og hva vi kan «klare oss uten». Vi ser likevel muligheten for å utvide valgfriheten noe. Temaet er alltid aktuelt når vi vurderer helheten i studieordningen vår.

Fakultetet legger mye arbeid og omtanke i å designe et studium som skal gi et best mulig faglig utbytte, og i å guide studentene gjennom dette. At dette skjer på bekostning av noen som ikke har kommet inn hos oss, kan vi ikke helt se. Her skal det også nevnes at vi har 30 studieplasser i et toårig masterprogram, som er reservert for ferdige bachelorer i jus fra Universitetet i Stavanger, Universitetet i Agder og Høgskolen i Innlandet, som nettopp har «bevist at de kan studere jus». Dersom Kunnskapsdepartementet og Stortinget finner å ville tildele oss flere slike studieplasser, vil vi ta imot det med stor begeistring – det er ikke oss dette stopper på.

Det er bare delvis riktig at man må ta opp igjen emner hos oss hvis man kommer hit fra jusstudiet i Oslo: Hvis man har første og andre år fra Oslo, går man rett inn på tredje år hos oss. Hvis man også har tredje og fjerde år fra Oslo, går man rett inn på femte år hos oss. Hvis man imidlertid har noen andre kombinasjoner av emner fra Oslo, vil vi designe en mer nøyaktig utdanningsplan ved innpassingen, og der vil noe måtte gjøres om igjen her. Det er riktig at vi i denne sammenhengen følger et regelverk vi har laget selv. Det er fakultetet som fastlegger det faglige innholdet i studiet her, og har ansvaret for det.

Vi vil også gjerne oppklare en misforståelse med hensyn til studierettene hos oss: I tillegg til studierett til programmene våre og den spesielle studieretten våre innreisende studenter fra utlandet får, har vi to ytterligere tilbud: Det ene er poststudieretten, som vi har hatt siden 2014. Denne har ikke vært endret siden den ble opprettet, og den representerer ikke – og har ikke representert – noe «smutthull». Den er reservert våre egne ferdige kandidater.

I tillegg har vi en særskilt studierett til spesialemner. Denne representerer en lang tradisjon hos oss med å invitere personer som ikke er del av jusstudiet, til å ta del i noe av vårt faglige tilbud. I nåværende form har vi hatt denne studieretten siden høsten 2013. Her kreves som hovedregel bare en bachelorgrad eller tilsvarende, men noen emner har i tillegg egne forkunnskapskrav. Dette er ikke et «smutthull», men tvert imot et godt publisert tilbud: Hjemmesiden til Det Juridiske fakultet > Utdanning > Opptak ved Det juridiske fakultet > spesialemner og tilleggsutdanning.

Vi er heller ikke kjent med grunnlaget for opplysningen om at universitetet i Århus «faktisk nekter å merittere enkelte emner fra UiB». Vi har aldri søkt Århus om noe slags «merittering» av våre emner. Vi er heller ikke kjent med at enkeltstudenter skal ha gjort det, men det kan selvsagt godt være. Vi har sett på hvilke kriterier Århus har for opptak til bachelorstudiet og til masterstudiet («kandidatuddannelse») i jus. For tilgang til bachelorstudiet er det vilkår sammenlignbare med våre[1] – i tillegg til at Århus har en innledende prøve i begynnelsen av studiet, og visse krav til måloppnåelse på første år for å få fortsette[2].

For masterstudiet er kravet «en bestået dansk eller ligestillet juridisk bacheloruddannelse»[3]. Stikkordet her er altså «ligestillet juridisk bacheloruddannelse». Det er den enkelte institusjon – i Danmark så vel som i Norge – som gjør vurderingen av hva som er «ligestillet». Vi noterer at Høgskolen i Sørøst-Norge (HSN) har en samarbeidsavtale med universitetet i Århus om «sømløs overgang» for deres bachelorkandidater til masterstudiet i Århus[4]. Dette ser vi som utelukkende gledelig – formodentlig for alle parter. Vi har imidlertid ikke sett det behovet som HSN har hatt – hovedsakelig fordi vi allerede har et tilbud om mastergrad til våre studenter.

Til slutt noterer vi oss at Leth påpeker manglende serviceinnstilling. Vi skal være de første til å beklage dersom vi ikke har lykkes i å leve opp til studentenes forventninger. Vi er imidlertid ikke sikker på hvilke ledd som kan ha sviktet i dette konkrete tilfellet, og imøteser eventuelt en utdyping av dette. Vi kan forsikre at vi har et omfattende apparat i sving hver dag for å yte service. Vi tilbyr også en viss fleksibilitet, men aldri på bekostning av faglige krav, og – dessverre – delvis begrenset av gitte ressursrammer.