10 500 kroner – regjeringens pris på retten til familieliv

Skrevet av Awes Afgan, saksbehandler i Jussformidlingen
Bilde: Jussformidlingen

Det å kunne være med sin familie er et grunnleggende behov for ethvert menneske. Dagens gebyrordning fra den norske regjeringen i forbindelse med familiegjenforening, gjør det svært vanskelig for mange å få oppfylt dette behovet.

De som søker om familiegjenforening kan ofte være i en desperat og fortvilet situasjon, hvor de vil gjøre tilnærmet hva som helst for å få sin familie til Norge. For å søke om familiegjenforening må søkerne ikke bare oppfylle en rekke strenge vilkår i utlendingsloven, men de må også betale et gebyr på kr 10 500, bare for å få lov til å kunne søke. [1] Gebyrøkningene de siste årene, særlig under Solberg-regjeringen, kan få det til å virke som om det for regjeringen ikke finnes grenser for hva man kan kreve av mennesker i en desperat situasjon. 

Innføringen av gebyret

I 2003 valgte regjeringen å innføre et gebyr på kr 600 for å søke om familiegjenforening. Begrunnelsen for innføringen av gebyret var «å redusere omfanget av mangelfulle og åpenbart grunnløse søknader» [2]. Allerede da ble gebyret møtt med kritikk fra en rekke høringsinstanser. I Oslo Biskops høringsuttalelse kan vi lese at  «Oslo Biskop stiller seg spørrende til at et rikt land som Norge har behov for å sette økonomiske betingelser som krav til mennesker som vil søke om en rettighet etter utlendingsloven. Ordningen vil ramme de fattige mest, og dermed bidra til ytterligere å skape skille mellom rike og fattige når det gjelder ‘tilgang på like muligheter’» [3] .

Den samme problematikken gjør seg like sterkt gjeldende i dag, om ikke sterkere, som følge av den drastiske økningen av gebyrets størrelse. Gebyrets størrelse utgjør utvilsomt en høy pris for å leve sammen med sine kjære. 

Hva skyldes økningen av gebyret?

Fra gebyret ble innført i 2003 til i dag, har økningen vært på svimlende 1650 %, eller hele 9 900 kr. Hva som er grunnen til at regjeringen setter en så høy pris på retten til familieliv fremgår ikke klart av regjeringens uttalelser. 

Det er vanskelig å forstå hvordan gebyret i Norge kan være såpass høyt når tilsvarende tjeneste i vårt naboland, Sverige, bare koster kr 1500. [4] Det er også vanskelig for søkerne og deres familier å forstå at en så dramatisk økning ikke fører til at man får noe som helst tilbake, for eksempel i form av redusert saksbehandlingstid.

I forbindelse med økningen fra kr 8000 til kr 10 500 uttalte statssekretær i Justisdepartementet, Torkil Åmland (FrP), at «Gebyret har vært på 8000 kroner og det virker ikke som om det har skremt folk fra å søke» [5]. Det er klart at de som søker om familiegjenforening, vil søke om å få være med sin familie uansett hvilken pris de må betale. De vil gjøre alt de makter for å kunne samle sammen nok penger til å kunne få se sin familie igjen. Det er derfor bemerkelsesverdig at regjeringen ønsker å «tjene» penger på mennesker i en vanskelig situasjon. Å godta at gebyret økes med den begrunnelse at folk uansett kommer til å søke, er ikke en rettsstat verdig.

Regjeringen virker ikke særlig bekymret for at gebyret skaper problemer for norske borgere, som allerede gjør det de makter for å møte de mange kravene som stilles for å kunne leve sammen med familiene sine. I lys av Åmlands uttalelser er det nærliggende å anta, med Karin Andersens (SV) ord, at «[…] Regjeringens hensikt er at færre skal kunne søke» [6].

Svekket rettssikkerhet for de aller svakeste

Konsekvensen av dagens skyhøye gebyr er at muligheten for familiegjenforening vanskeliggjøres og det er særlig på bekostning av personer med lavt lønnsnivå. Det er i all hovedsak de svakeste gruppene, med dårlig økonomi og få muligheter til å få hjelp, som rammes. Disse har ikke midler til å betale for seg og får derfor ikke fremmet sin søknad om familiegjenforening.  Dette innebærer at de blir fratatt en av de mest fundamentale menneskerettighetene, nemlig retten til familieliv. I lengden er dette et stort problem for både samfunnet som sådan og for det enkelte individ som blir berørt. Det er ikke slik at rettssamfunnet vårt vil bli ødelagt som følge av dette i løpet av et år eller to, men over tid vil slike ordninger svekke rettssikkerheten til de aller svakeste gruppene i samfunnet.  Det  er et alvorlig problem.

Vi i Jussformidlingen mener derfor at gebyret for å søke om familiegjenforening bør fjernes, eller i det minste settes ned.