Wayback mener: Endelig kan flere gjennomføre sin straff med elektronisk kontroll

Tekst: Maria Farsund Ulltang, Maria Smith og Marie Norendal Vangås, rådgivere i Jussgruppen Wayback

Fotlenkesoning ble innført som en prøveordning for domfelte i Norge i 2008. Per august 2020 har til sammen omlag 27.000 domfelte sonet fengselsstraffen med elektronisk fotlenke (Kriminalomsorgen, 2020). Fra 1. september åpnes det for at enda flere kan gjennomføre hele eller deler av straffen sin med fotlenke da gjennomføringstiden utvides fra fire til seks måneder, jf. LOV-2019-12-20-105.

Målgruppen for soning med elektronisk kontroll
Soning med elektronisk kontroll er en mulighet til å gjennomføre straffen utenfor fengsel eller institusjon. Formålet er at man som domfelt skal ha muligheten til å leve et så normalt liv som mulig med jobb, skole og familie, og å unngå de negative konsekvensene av et fengselsopphold, jf. forskrift om straffegjennomføring § 7-1. Tanken er at sjansen for tilbakefall reduseres dersom en ivaretar sine økonomiske og sosiale forpliktelser og opprettholder en stabil hverdag.

I utgangspunktet kan enhver søke om å få gjennomføre hele eller deler av soningen med elektronisk kontroll dersom man har en dom på inntil 6 måneder, eller dersom resterende tid av soning er inntil 6 måneder. Derimot kan det ikke innvilges straffegjennomføring med elektronisk kontroll for en som er dømt for seksuallovbrudd etter straffeloven kapittel 26 eller for noen typer voldslovbrudd, jf. forskrift om straffegjennomføring § 7-2 (4).

Det er den innsatte selv som må søke til Kriminalomsorgen om å få gjennomføre sin straff med fotlenke. Kriminalomsorgen må vurdere hvorvidt fotlenkesoning er «hensiktsmessig» for å sikre en positiv utvikling og motvirke ny kriminalitet, samt hvorvidt dette «sikkerhetsmessig forsvarlig», jf. straffegjennomføringsloven § 16 a (1).

Rent praktisk gjennomføres fotlenkesoning ved at den domfelte har en elektronisk sender rundt ankelen til enhver tid, som registrerer hvor du er. Dersom den domfelte tar av seg fotlenken, går utenfor den godkjente sonen eller bryter andre vilkår for soningen, vil det kunne gå en alarm og Kriminalomsorgen kan tilbakeføre den domfelte til fengselet jf. straffegjennomføringsloven § 16 (5).

Positive effekter av soning med fotlenke
Mange vil si at soning i fengsel er som å begynne på skolen for kriminalitet. Særlig gjelder dette for førstegangskriminelle. I fengsel lærer man å kjenne det kriminelle miljøet bedre og for førstegangskriminelle kan det gi en form for «respekt» i det kriminelle miljøet å ha vært i fengsel. Dette gjør det lettere å falle tilbake i gamle spor når man har sonet straffen ferdig. Fotlenkesoning forhindrer denne effekten, ettersom man ikke vil komme i kontakt med andre kriminelle under soningen.

Man kan imidlertid spørre seg om soning utenfor fengsel har en mindre preventiv effekt i forhold til fengselssoning fordi det er tale om en «mild straff».

En studie gjennomført for Justis- og beredskapsdepartementet i 2015 viser at soning med elektronisk kontroll har en positiv virkning på tilbakefall sammenlignet med soning i fengsel, særlig for grupper som i utgangspunktet har høy sannsynlighet for det (Vista Analyse, 2016, s. 44). Tall fra 2009 viser at 7,5 % av de som hadde gjennomført soning med elektronisk kontroll fra oppstarten i 2008 til tidspunktet for undersøkelsen, begikk ny kriminalitet i løpet av de første to årene etter endt soning. Mens tilbakefallsprosenten for alle former for straffegjennomføring samlet i samme periode var i gjennomsnitt 20 % (Kriminalomsorgen, 2020).

Verdien av å kunne gå på jobb og skole, samt å kunne være med familien har utrolig stor psykisk verdi for den som soner straff. Til forskjell er forekomsten av psykiske lidelser i norske fengsler betydelig høyere enn i samfunnet ellers (Kompetansesenteret for sikkerhets-, fengsels- og rettspsykiatri for Helse Sør-Øst, 2014, s. 5). En så stor psykisk påkjenning som frihetsberøvelsen medfører kan derfor gjøre det vanskelig å bryte ut av gamle vaner etter endt soning.

Videre viser tall fra Justisdepartementet at det er svært få som bryter reglene under soning i fotlenke og blir tilbakeført til fengslene. Fra innføringen i 2008 til 2015 har det ligget stabilt på 5 % av iverksatte avbrudd (Vista Analyse, 2016, s. 35). Det er derfor god grunn for å si at majoriteten av all soning med fotlenke gjennomføres etter planen. Samlet er dette svært lovende tall med tanke på lovendringen om utvidelse av mulighetene for fotlenkesoning. 

Wayback mener
Vi i Wayback mener at arbeid, bolig, sosialt nettverk og en meningsfylt fritid er svært viktige faktorer for dem som ønsker å leve et liv uten rus og kriminalitet. Når våre medlemmer skal tilbakeføres til samfunnet ved endt soning jobber vi hardt for å få på plass disse tingene. Vi ser at fengselsopphold ofte fører med seg usunne relasjoner bak murene, så vel som skepsis og mistro fra den øvrige delen av befolkningen når man slipper ut igjen. Dette gjør at mange strever med å finne seg ærlig arbeid når de blir løslatt. Dermed øker også sannsynligheten for at de velger å livnære seg av å begå ny kriminalitet. Vi er svært glade for at flere nå får muligheten til å gjennomføre hjemmesoning med elektronisk kontroll, og samtidig kan ivareta sine sosiale og økonomiske forpliktelser.

Litteraturliste
Kompetansesenteret for sikkerhets-, fengsels- og rettspsykiatri for Helse Sør-Øst. (november 2014). Forekomst av psykiske lidelser hos domfelte i norske fengsler (2014/1). Utgivelsessted: Oslo.

Kriminalomsorgsdirektoratet. (2020). Straffegjenomføring med elektronisk kontroll. Hentet [03.09.20] fra https://www.kriminalomsorgen.no/getfile.php/4728776.823.wp7inqbaatsslw/Faktaark+EK+august+2020.pdf

Vista Analyse. (04.08.2016). Evaluering av soning med fotlenke (2016/02). Hentet [03.09.20] fra http://www.vista-analyse.no/site/assets/files/5598/va-rapport_2016-02_evaluering_av_soning_med_fotlenke_revidert_versjon05082016.pdf