Juridiske undergrupper i anmarsj

Injuria.no • 10. januar 2019

Skrevet av Eline Sandnes Fosse
Bilde: Juristforeningen 

 

De er innovative, sterke og brennende interesserte i sitt felt, og har, til tross for sine vidt ulike felt, et felles ønske om å fylle tomrom i jussens undergruppeutvalg. Injuria har tatt en prat med de tre nye undergruppene på jussen: Innorett, Juridisk styrkeklubb og Dragefjellet e-sport og gaming.

Innorett

Fortell kort hva undergruppen deres går ut på.

Innorett ønsker å samle de studentene som ønsker å vite mer om nåværende og fremtidige muligheter og problemstillinger knyttet til innovasjon og IT-løsninger i advokat- og juristbransjen. Lawtech er et relativt lite utviklet område sammenlignet med andre bransjer (fintech, medtech etc). Advokat- og juristbransjen står overfor store omveltninger, og Innorett ønsker å følge med på og bidra til utviklingen vi vil se i fremtiden. 
 

Hvordan oppstod ideen om å starte denne undergruppen?

Vi som har vært med fra oppstart har alle en interesse for lawtech og innovasjon. Vi ser at andre bransjer er i bevegelse, og vi så et behov for at også jusstudentene skal få være med på denne bølgen innenfor vårt fagfelt. 
 

Hvor langt har dere kommet i oppstartsprosessen?

Vi har utformet vedtekter, budsjett, opprettet et styre, fastsatt arbeidsoppgaver og satt opp et årshjul med aktiviteter. Videre har vi hatt møter med næringsliv og innovasjonsmiljø i Bergen og fått positive tilbakemeldinger derfra. Vi har også deltatt på konferansen  F uture Lawyer i Oslo, hvor vi fikk bekreftet at det er et marked for innovasjon innen advokat- og juristbransjen.


Hva er formålet med denne gruppen?

Innorett har som formål å være en innovativ gruppe for studenter som fokuserer på krysningspunktet mellom innovasjon, teknologi og juss. Gjennom blant annet foredrag, minglekvelder, debatter, årskonferanse og ekskursjoner, skal Innorett tilby medlemmene av Juristforeningen en innsikt i den teknologiske og innovative utviklingen innenfor det juridiske fagfeltet og arbeidslivet. 

 

Hvem er gruppen deres tiltenkt? 

Gruppen er tiltenkt alle som har et ønske om å lære mer om innovasjon innenfor juss. Vi vil både ha arrangementer som er åpne foralle studentene ved det juridiske fakultetet på UiB, samt arrangementer som er tilegnet våre medlemmer. Medlemskap er åpent for alle JF-medlemmer. Det vil også være behov for noen særlig aktive medlemmer som ønsker å bidra til gjennomføringen av disse arrangementene. 
 

Hvorfor trenger jussen akkurat deres undergruppe?

Det er et behov for en undergruppe som tar for seg et fagområde som går utenfor studieplanen. Innorett sikter mot fremtidens muligheter og utfordringer. Dette er noe som vil påvirke arbeidshverdagen til alle jurister i fremtiden. Innorett ønsker å være i forkant av denne utviklingen, slik at studentene kan møte med økt kunnskap på dette området når arbeidslivet står for tur.
 

Hva vil bli det store målet for gruppen i tiden fremover?

Først og fremst må gruppen komme seg på beina. Etter GF går vi aktivt ut for å skape en medlemsmasse, og spennende arrangementer står for tur allerede i januar. Samtidig ønsker vi å skaffe sponsorer slik at vi kan gjennomføre ytterligere planer. Gjennom semesteret vil gruppen jobbe kontinuerligmed å sette sammen en konferanse som går av stabelen i oktober 2019. Konferansen tar sikte på å ta for seg aktuelt innhold rundt krysningspunktet mellom juss og teknologi. Ellers planlegger Innorett å holde faglige arrangementer, sosiale arrangementer med innslag av brainstorming innenfor det faglige området, ekskursjon til Oslo med bedriftsbesøk, og mye annet.
 

Spørsmålene er besvart av styret i Innorett


Bak fra venstre: Bernhard Slagsvold, Fabian Bjørnstad, Jacob Bull, Kristoffer Trøndel, Steve Contreras, Sondre Høgheim
Foran fra venstre: Julie Marie Knutsen, Myy Tamuly, Caroline Andersen
Foto: Malin Askevold Helle
 

Dragefjellet e-sport og gaming

Fortell kort hva undergruppen deres går ut på.

Dragefjellet E-sport og Gaming er, som navnet tilsier, en gaminggruppe. Undergruppen sikter på å samle jussens gaminginteresserte på ulike temakvelder med all slags type gaming. Vårt tilbud er åpent for alle, uansett om man har god erfaring eller bare syns det høres hyggelig ut å spille Mario Kart sammen med andre på fakultetet. 


Hvordan oppstod ideen om å starte denne undergruppen?

Helt siden jeg begynte på jussen har jeg stusset over hvorfor vi ikke hadde noen undergruppe med fokus på gaming og e-sport. Jeg forsto kjapt at gaming kanskje ikke var det temaet folk flest snakket høyt om i kantinen. Det førte også til at det var vanskelig å komme i kontakt med andre spillinteresserte studenter, noe jeg syns var veldig uheldig. Da jeg fant ut at andre fakulteter, samt Høyskolen, har et slikt tilbud, tenkte jeg «hvorfor ikke?», og slo til! Det tok ikke lang tid før jeg fant andre som var minst like gira som meg, og innen bare noen få timer etter at interessegruppen på facebook ble opprettet, var styret samlet. 


Hvor langt har dere kommet i oppstartsprosessen?

Det hele startet med at jeg fikk noen gode tips fra Sondre Lid Riise om hvordan jeg burde gå frem for å starte opp undergruppen. Uten motivasjon fra Sondre er det ikke sikkert at jeg hadde turt å starte opp! Etter at styret ble samlet har vi hatt flere styremøter for å bli enige om hvordan vi vil at gruppen skal drives, og blitt enige om verv. Vi har vært i møte med foreningsstyret og lagt frem ideen vår, og fått noen tips om hvordan vi burde gå frem nå i oppstartsfasen. FS virker positive til ideen, og vi tror at vi stiller sterke som ny undergruppe, i og med at vi treffer en målgruppe som de nåværende undergruppene ikke treffer like godt. Vi har sendt ut sponsorforespørsler til forskjellige aktuelle sponsorer, og har tatt kontakt med aktuelle lokaler der vi kan arrangere LAN til våren. Nå fokuserer vi på forberedelser til GF, og vi håper vi kan overbevise om at akkurat vår undergruppe er noe Dragefjellet trenger. 
 

Hva er formålet med denne gruppen?

Formålet vårt er å være et sosialt samlingspunkt for alle spillinteresserte på jussen. Vi ønsker å være en plattform der det ikke skal være flaut å snakke om at vi er gamere, og der det skal være enklere å finne andre med samme interesse. 


Hvem er gruppen deres tiltenkt? 

Undergruppen vår skal treffe en målgruppe som ikke treffes av det tilbudet som er på jussen fra før. Man trenger ingen forkunnskaper, annet enn at man har hørt om spillet. Det skal være lett for den enkelte å velge mellom å møte opp på ett, noen eller alle arrangementene våre. For turneringer er det selvsagt ønskelig at deltakerne har en viss erfaring, men graden av denne vil variere fra spill til spill. 
 

Hvorfor trenger jussen akkurat deres undergruppe?

Jussen trenger en gaminggruppe fordi det som nevnt er et tilbud som ikke finnes fra før. Det er ikke alle som driver med idrett, eller ønsker å involvere seg i de faglige undergruppene, men som rett og slett liker å koble av med gaming etter en lang dag på lesesal. Derfor trenger vi en sosial gruppe som samler disse menneskene på ett sted, slik at vi kan ha et eget fellesskap rundt denne interessen. 
 

Hva vil bli det store målet for gruppen i tiden fremover?

Målet er først og fremst å få gjennomslag for prøvemedlemskap i Juristforeningen, men etter det vil vi begynne å jobbe frem mot vårsemesterets stor-LAN, som blir en helg med gaming, turneringer og andre konkurranser i et leid lokale. Underveis vil vi selvsagt arrangere forskjellige temakvelder for at medlemmene skal få bli kjent med hverandre, og ikke minst med oss i styret!


Spørsmålene er besvart av Selina Johanson Simpson



Selina Johanson Simpson, leder av Dragefjellet E-sport og Gaming. Foto: Malin Askevold Helle

 

Juridisk styrkeklubb

Fortell kort hva undergruppen deres går ut på.

Vår undergruppe går ut på å skape en felles arena for alle styrkeglade medstudenter. Dette gjelder alt fra dem som gjerne skulle ønsket å trene mer på egenhånd, men som muligens ikke føler seg komfortable nok eller har nok forkunnskaper til å begi seg ut på det alene, til dem som tilbringer vel så mye tid i styrkerommene som i deres respektive undergrupper. 
 

Hvordan oppstod ideen om å starte denne undergruppen?

Mangelen på en styrkeklubb virker som et åpenbart tomrom å fylle, da jeg som mosjonistbodybuilder og gjenganger på treningssenteret til stadighet ser og snakker med flere jusstudenter som har det samme ønsket. Dette gjenspeiles i Injurias undersøkelse om nye undergrupper, der også flere studenter ga uttrykk for ønske om en slik gruppe. Vi ønsker gjerne å gjøre folk flinke på styrketrening, da det er mye rart som foregår på treningssentrene. Enten man spiller fotball på toppnivå, streber etter sommerkroppen, skriver for skoleavisa eller er gitarist i band, har alle behov for å fremme helsa med styrketrening, og det på riktig og mest effektiv måte.


Hvor langt har dere kommet i oppstartsprosessen?

Hittil har vi bestemt ønsket logo og lagt plan for hvordan gruppen praktisk skal gjennomføres. Eksempelvis er vi i samtale med CrossFit Bryggen for felles gruppetreninger; dette i form av generell styrketrening og crossfit hver eller annen hver uke. Vi planlegger også å få til én samarbeidspartner til, sannsynligvis Bjørgvin Styrkeløftklubb for et større fokus på ren styrketeknikk, også med timer hver eller annen hver uke. 


Hva er formålet med denne gruppen?

I tillegg er styrkeklubben en ypperlig arena for å skaffe seg treningspartnere. Ved at det når som helst kan meddeles i gruppens Facebookside hvilken dag vedkommende tenker å trene, kan medlemmer på samme nivå kommentere at de gjerne blir med.  Det er også tiltenkt et såkalt «buddy-system», der en som er mer erfaren kan ta med en mindre erfaren på trening for å lære. Dette er basert på å gi og ta fra medlemmene. 
 

Hvem er gruppen deres tiltenkt? 

Målet er å starte opp med undergruppen mot sommeren. Treningsfasiliteter, et beskjedent budsjett for utlegg av treningstimer, gruppestyre, og merch, blir klart til JFs neste generalforsamling til våren.
 

Hvorfor trenger jussen akkurat deres undergruppe?

Selv om det eksisterer mange undergrupper med ulike former for idrett, er det ingen gruppe for dem som foretrekker egentrening fremfor gruppesport. Det finnes ikke et samlested som legger opp til styrketrening på jussen, og vi føler at dette trengs. Samtidig er det mange som har lyst til å begynne med styrketrening, men vegrer seg for å trene alene, siden det kan føles noe skummelt å begynne uten riktig teknikk, eller følelsen om at en ikke er «sterk nok». Vi håper på at gruppen vil gagne publisitet ved at den skiller seg ut fra mange av de andre treningsrelaterte undergruppene.
 

Hva vil bli det store målet for gruppen i tiden fremover?

Det store målet for gruppen er å forsøke å øke muligheten for å møte likesinnede medstudenter, gi riktige treningstips, og senke terskelen for at en kan begynne med styrketrening selv om en ikke har prøvd før. De praktiske målene fremover vil først og fremst være å få realisert undergruppen ut på våren, ved at samarbeidsavtalene og det økonomiske er satt på plass. I tillegg blir det å designe ferdig logo, samt promotere oss selv på sosiale medier, så vi kan stå klare og mannsterke før sommeren 2019. 

Spørsmålene er besvart av Henrik Saxegaard og Truls Bache.


Henrik Saxegaard, en av lederne i Juridisk styrkeklubb. Foto: Malin Askevold Helle

Av Hannah M. Behncke, Eylül Sahin and Sabrina Eriksen Zapata – ELSA Bergen, Human Rights, Researchgruppen 24. april 2025
Oppression isn’t always loud - it can be the quiet erasure of culture and language, stripping minorities of their freedom to express who they are. Language and culture are two of the most important means to keep one's identity alive. Unfortunately, many minorities face extreme repression regarding their background. The Kurdish ability to perform their culture in Turkey has been a long struggle. This is still the case today, where the Kurdish minority face backlash for speaking their language. This article will look into the Kurdish fight to protect their identity in Turkey. To gain a deeper understanding of the diverse perspectives on this issue, we interviewed a Kurdish and a Turkish citizen of Turkey about their views on the Turkish state's treatment of Kurds. Legal basis Although several international legal frameworks exist to protect minority cultures and languages, Turkey has not incorporated them into its legal system. Article 27 of the International Covenant of Civil and Political Rights explicitly states that “minorities shall not be denied the right […] to enjoy their culture, [...] or to use their own language.” However, despite ratifying the ICCPR, Turkey made a reservation excluding Article 27. Similarly, the European Charter for Regional or Minority Languages requires minority languages to be accessible in education, judicial court proceedings, and in the media. However, Turkey has not ratified this charter. Domestically, the Turkish constitution does not recognize Kurds as a minority. In fact, article 42 explicitly prohibits the “teaching of any language other than Turkish as a mother tongue to Turkish citizens”.1 As a result, the Kurdish language lacks legal protection, unlike Ladino, Greek, and Armenian, which are safeguarded under the Treaty of Lausanne (1923).2 Historical overview After the Ottoman Empire's collapse, the 1920 Treaty of Sèvres promised Kurdish autonomy, but the 1923 Treaty of Lausanne nullified it, dividing Kurdistan among Turkey, Iran, Iraq, and Syria without self-rule.3 Under Atatürk, Turkey enforced homogenization, banning Kurdish in public, closing Kurdish schools, renaming villages (1924) and forcibly relocating Kurds—even though most Kurds did not speak Turkish.4 The state criminalized Kurdish, promoted Citizen, Speak Turkish! and justified relocations as a tool to suppress identity.5 The Sheikh Sa’id Rebellion (1925), led by Kurdish nationalists and Islamists, was brutally crushed, triggering long-term conflict. Martial law and mass deportations lasted until 1939, while uprisings in Ararat (1930) and Dersim (1937–38) faced massacres, bombings, and poison gas, drawing parallels to the Armenian Genocide.6 Allegations of British support for Kurdish rebels persist, but remain debated.7 Kurdish political movements resurfaced in the 1960s and 1970s, with the Kurdish Democratic Party of Turkey (1965) and the Marxist-Leninist PKK (1978) engaging in armed resistance. Turkey designated the PKK a terrorist group in 1997, followed by the US and EU.8 Forced displacement continued, with over a million Kurds migrating between 1950 and 1980 due to state violence and poverty.9 The 1980 military coup further suppressed Kurdish politics, banning education (1982) and publications (Law No. 2932, 1983).10 Despite lifting the language ban in 1991, Kurdish broadcasting remained illegal until 2002. From 1984 to 1999, Turkey destroyed 4,000 Kurdish villages, displaced three million people, and killed tens of thousands in its campaign against Kurdish insurgency.11 The 1991 language bill allowed limited private Kurdish use, but public use remained restricted. Some progress followed in the 21st century, including Kurdish-language broadcasts (2004), a state-run TV channel (2009), and Kurdish as an optional school subject (2012), though full linguistic and cultural rights remain elusive. Oral storytelling (Dengbêj) persisted despite restrictions. Between 2013 and 2015, Turkey’s peace talks with the PKK, involving Abdullah Öcalan, PKK commanders, and pro-Kurdish HDP intermediaries, collapsed—renewing conflict in southeastern Turkey.12 Arbitrary arrests, imprisonment, torture, and land dispossession persist, as security forces often fail to distinguish civilians from PKK members.13 How is the situation today? An estimated 12–20 million Kurds live in Turkey, making up approximately 14–23% of the country's population. The wide range in estimates is due to the absence of ethnicity-related data in official statistics and the social and political stigma that may lead some to conceal their identity.14 As Kurds originate from various countries, most today identify with the state in which they reside. Surveys suggest that many Kurds feel a strong sense of discrimination. Only 28% believe they are treated equally to ethnic Turks, while 58% report experiencing discrimination. Some have even been denied medical services and housing due to their ethnicity.15 To better understand these challenges, we spoke with a Kurdish individual from Elbistan, Turkey, who spent most of his life there before relocating. When asked if he had ever felt pressure speaking Kurdish in public, he recalled visits to public institutions where his family, unable to speak Turkish, had to use Kurdish, but were not allowed to. “It always made us feel fear and anxiety”, he said. He also described restrictions on Kurdish culture: “Whenever we listened to Kurdish music or played traditional games outside, we knew we were being watched. Some of my friends were even detained just for playing games with Kurdish music. It felt like our culture was a crime.” In contrast, a Turkish conservative nationalist offered a different perspective. While personally holding nationalist views, he answered the questions in general terms, arguing that Kurds are integrated into society and do not face systemic barriers. When asked if there was tension between Turks and Kurds in daily life, he dismissed the idea: “Generalizing Turkey’s sociology is difficult, but I don’t see any real barrier. I have Kurdish friends and colleagues, and background doesn’t matter to us. In cities like Istanbul, people aren’t judged based on race, religion, language, or culture.” Even though he acknowledged past discrimination, he viewed it as a historical issue rather than an ongoing one. While the two perspectives differ, they reflect broader discussions on the extent of cultural and linguistic inclusion in Turkey. Surveys suggest that many Kurds report experiencing discrimination, while some view Kurdish cultural expression as unrestricted. The extent to which Kurdish identity is freely expressed - or whether challenges remain - continues to be a subject of debate. The survival of Kurdish culture in Turkey In a survey conducted regarding Kurdish identity, only 30% of Kurds reported their Kurdish language skills to be “good”, and of this 30%, only 44% of them reported that their children had the same strong language skills.16 This suggests that it is harder for each passing generation to maintain and teach the Kurdish language. So how has the oppression impacted Kurdish ability to maintain their language? According to the latter interviewee “Kurdish is spoken openly, cultural traditions are practiced, and there are Kurdish-language newspapers and TV channels”. Media As mentioned above, the Turkish government continuously violates the “freedom of expression”. In 2021, Turkey was the country with most cases regarding violation to “freedom of expression” before the European Court of Human Rights.17 Regarding Kurdish media, there has been a consistent crackdown on Kurdish media platforms. There has also been consistent imprisonment of journalists either writing in Kurdish or regarding Kurdish repression. For instance, Nedim Turfent was sentenced to 8 years imprisonment in 2017 for covering the clashes between the Turkish army and the PKK. In his sentence, he was charged with “membership of a terrorist organization”.18 Education The Educational accessibility to teaching Kurdish has improved in the years. Students in cities with a high population of Kurds, can choose Kurdish as a subject in primary- and secondary school. In addition, some state level universities offer Kurdish programs. However, these educational means have been greatly criticized by Kurdish activists, in regard to the government lowering the quality of education by not supplying enough teachers and appropriate materials needed for the classes.19 Final remarks Language is not just a means of communication; it embodies history, culture, and identity. The Kurdish struggle for linguistic freedom in Turkey is a fight for existence, where legal barriers and social stigmas persist despite claims of progress. While the government insists on inclusivity, Kurdish activists highlight ongoing repression, and for many, fear and anxiety remain. The future of Kurdish identity depends not just on legal reforms but on broader acceptance within Turkish society. Whether true equality is within reach - or remains a distant hope - ultimately depends on who you ask.
Av Injuria 24. april 2025
I denne utgaven: Nordtveit, Ernst - " Rettar til nausttomt " - 1982