Internasjonale sanksjoner – politiske verktøy med konsekvenser for norsk næringsliv

Tekst: Lena Sæter, advokatfullmektig og Tine Elisabeth Vigmostad, senioradvokat i Wikborg Rein

bilde: privat

Sanksjoner har konsekvenser for norsk næringsliv

I nternasjonale sanksjoner er et politisk virkemiddel som stater og internasjonale organer bruker for å påvirke andre aktørers politikk eller handlemåte uten bruk av militær makt. Sanksjoner vedtas av FNs sikkerhetsråd, EU eller enkeltland, som en del av deres sikkerhets- eller utenrikspolitikk.

Selv om bruken av sanksjoner utspiller seg på det internasjonale planet, kan konsekvensene være store for private aktører. Sanksjonsregimer kan drastisk endre de rettslige rammene som næringslivet må opptre innenfor. I Wikborg Rein jobber vi med sanksjoner nærmest daglig.

Hva innebærer sanksjoner?

Internasjonale sanksjoner er et virkemiddel som begrenser handlefriheten eller rettighetene til den som sanksjoneres. Sanksjoner rettes typisk mot aktører som truer internasjonal fred og sikkerhet, eller som grovt bryter menneskerettigheter, grunnleggende demokratiske spilleregler eller omforente folkerettslige prinsipper. Målet er å tvinge frem endringer av den uønskede atferden gjennom ulike former for økonomisk press.

Sanksjoner kan ilegges mot enkeltland, enkeltpersoner, juridiske personer, skip og organisasjoner. Hvert sanksjonsprogram tilpasses aktøren eller situasjonen det rettes mot. Sanksjonsprogrammene vil derfor variere i innhold, og vil kunne skifte raskt i takt med omgivelsene.

Stater eller statlige myndigheter sanksjoneres for politikken som føres eller virkemidlene som brukes, innenlands eller utenlands. EU og Norge har for eksempel i flere runder rettet sanksjoner mot Myanmar/Burma, som følge av myndighetenes grove overgrep mot deler av egen befolkning og etter militærkuppet tidligere i år. Hensikten er å gjøre det vanskeligere eller mindre attraktivt å utføre aktiviteten som søkes endret.  

Tradisjonelt sett har sanksjonsregimer vært landbaserte handelsembargoer. Embargobaserte sanksjonsprogrammer gjør det tilnærmet umulig å handle med landet som sanksjoneres. Slike altomfattende tiltak kan gå hardt ut over sivilbefolkningen, og brukes derfor sjelden i dag.  

Det har blitt langt mer vanlig å bruke mer målrettede sanksjonsprogrammer. Slike sektorielle sanksjoner kan for eksempel være eksport- eller importrestriksjoner knyttet til særskilte typer produkter, industrier eller aktiviteter i det aktuelle landet. Et eksempel er restriksjonene som EU og Norge har innført for ytelsen av visse typer tjenester til den russiske oljeindustrien.

Videre brukes det ofte listebaserte sanksjoner. Disse rettes mot individer eller enheter som selv står bak uønskede handlinger, eller som muliggjør eller støtter slik aktivitet. Sanksjonene går ut på at aktøren plasseres på en sanksjonsliste. Listeføringen vil normalt innebære finansielle restriksjoner. Typisk vil aktørens økonomiske midler fryses, og det vil være forbudt å gjøre midler eller økonomiske verdier tilgjengelig for vedkommende. Viktig er det at slike listeføringer ofte "smitter" over på enheter som eies eller kontrolleres av den listeførte.

Hvilke sanksjonsregelverk må overholdes?

Norge er forpliktet til å gjennomføre sanksjoner som vedtas av FNs sikkerhetsråd. I tillegg gjennomfører Norge de fleste sanksjonene som vedtas av EU. Sanksjonene gjøres til norsk rett gjennom forskrifter, hjemlet i sanksjonsloven. Sanksjonsforskriftene må overholdes av alle som er underlagt norsk jurisdiksjon.

Videre kan man være eksponert for flere sanksjonsjurisdiksjoner samtidig. For eksempel kan omstendigheter knyttet til en enkelthandel føre til at både norske, amerikanske, og europeiske sanksjonsregelverk må overholdes.

Det amerikanske sanksjonsregelverket har en særlig vid rekkevidde i så måte. For eksempel vil amerikanske sanksjonsregler kunne komme til anvendelse når et norsk selskap eksporterer varer med amerikansk opprinnelse eller betaler en kjøpesum i amerikansk valuta. I tillegg opererer USA med enkelte sanksjonsregler som – slik USA ser det – må overholdes av alle aktører uavhengig av tilknytning til USA (såkalte ekstraterritorielle eller sekundære sanksjoner). Et eksempel er de amerikanske sanksjonene mot Iran. EU mener at denne praksisen bryter med folkerettslige jurisdiksjonsprinsipper, og har vedtatt en forordning som forbyr EU-personer å overholde enkelte ekstraterritorielle sanksjoner fra USA. Mange ikke-amerikanske selskaper velger likevel å innrette seg etter dem, fordi amerikanske reaksjoner på brudd kan ha alvorlige praktiske konsekvenser. Dette uttalte vi uttalte oss om i Finansavisens Jusbilag 29. april i år.

Konsekvenser av brudd

Konsekvensene av brudd på sanksjonsregelverket kan være mange og alvorlige. Reaksjonene kan typisk inkludere fengselsstraff, bøter, beslagleggelse eller at man selv plasseres på en sanksjonsliste. Bryter ikke-amerikanske aktører amerikanske sanksjoner, kan aktøren utestenges fra det amerikanske markedet og forhindres i å handle i amerikanske dollar. Videre vil brudd på sanksjonsregler kunne utgjøre kontraktsbrudd, eksempelvis i relasjon til kontraktsparter eller bankforbindelser.

Uavhengig av rettslige konsekvenser kan det å involvere seg med sanksjonerte parter eller aktiviteter også resultere i alvorlig omdømmetap.

Sanksjonsadvokatens hverdag

Sanksjonsregelverket er omfattende, komplekst og i stadig endring. Norske bedrifter må vurdere om et sanksjonsregelverk kommer til anvendelse i en gitt situasjon, og hvordan bedriften i så tilfelle må innrette seg for å overholde forpliktelsene som gjelder.

Som sanksjonsadvokater hjelper vi bedrifter med å identifisere, vurdere og håndtere sanksjonsrisiko knyttet til bedriftens aktiviteter. For eksempel vil vi, hvis omstendigheter knyttet til en mulig avtaleinngåelse medfører en risiko for brudd på relevante sanksjonsregimer, vurdere om og hvordan sanksjonsrisikoen kan elimineres eller reduseres til et akseptabelt nivå, slik at handelen likevel kan gjennomføres. Advokatene i Wikborg Reins sanksjonsteam gir råd fra et multijurisdiksjonsperspektiv, og vil vurdere den samlede sanksjonsrisikoen en bedrift eksponeres for i en gitt handel. Teamet består av advokater med utdannelse fra Norge, USA, Storbritannia og Kina.

Det forventes at bedrifter som driver med internasjonal handel har et compliance-program for å forebygge brudd på sanksjonsregler. Vi bistår derfor bedrifter med å utforme interne retningslinjer, rutiner, systemer og verktøy som vil bidra til å sette selskapet i stand til å oppdage, håndtere og unngå sanksjonsrisiko som kan oppstå i tilknytning til selskapets virksomhet.

Sanksjoner er både politiske og juridiske styringsverktøy. Det er det som gjør fagområdet så brennaktuelt og spennende!