Anmeldelse og bildeserie: Jusrevyen 2019

Skrevet av Marie Bakken
Foto: Malin Askevold Helle

Forventningene til årets jusrevy var som vanlig høye. Jusrevyen har levert forestillinger av høy kvalitet i mange år. Det var derfor naturlig at Straffbar oste av forventning på premierekvelden. Det var satt frem velkomstdrinker, og det var god stemning i 3. etasje på Dragefjellet denne kvelden. Publikum var festkledde, og bare var åpen. Forholdene lå absolutt til rette for en uforglemmelig kveld. 

Som tittelen insinuerer handlet årets revy om ryktebørsen på Dragefjellet. Da kommer man selvsagt ikke unna sosiale medier, det er tross alt 2019. Nora Nokhart og Eivind Abrahamsen ønsker velkommen, og sier samtidig litt om hva som har inspirert skrivingen. Hvis det er noe vi jusstudenter er gode på så er det å spre rykter, hevder de. Jeg må jo si meg enig i det. De nevner eksempler fra den siste tiden: Bjellegate, tingsretteksamen, Lacrossens budsjett. Hvis du har fulgt med på Jodel og på praten i gangene skjønner du hva de mener. Publikum kjenner seg tydelig igjen. Det er altså vårt indirekte bidrag som har gjort denne revyen mulig, sier Nora og Eivind spøkefullt. Det hele sparkes i gang med sang og dans i klassisk revystil. ”Hva som er sant? Irrelevant!” synger skuespillerne av full hals. Dette åpningsnummeret treffer tematikken godt. Det synges og danses med stor selvtillit, og det er gøy å se på. 

Politikerharselas

Tematikken rundt #metoo er fremdeles høyaktuell. Her får flere sentrale politikere gjennomgå. Lager man revy basert på aktuelle temaer, er det vanskelig å komme utenom KrFs veivalg. Dette illustreres gjennom en en slags ”trekanttango”, hvor KrF danser med både Høyre og Arbeiderpartiet. Det innslaget mangler på morsomhet tas igjen på rått dansetalent. Uten at jeg er noen danseekspert vil jeg hevde at vi får se dans på høyt nivå. Imponerende løft og store bevegelser.

Kommentarfeltgeriljaen blir portrettert på mesterlig vis i en sketsj som tar utgangspunkt i noe så enkelt som kommentarfeltet under en kakeoppskrift. Alle som har lest mer enn et kommentarfelt kjenner umiddelbart igjen typene. Som så ofte ellers på internett sporer diskusjonen av. Før vi vet ordet av det handler debatten om innvandring, og vi får høre det berømte: ”jeg er ikke rasist, men...”. Publikum får også et unikt innblikk i en førsteklassings arbeid med ex.phil-oppgaven sin. Mens vi ser en som sitter ved et skrivebord, får vi også se hva som skjer på skjermen hans. Et Word-dokument er åpent, men Google blir flittig brukt til å søke opp ting som har mindre og mindre relevans til oppgaven. Studenten tørker støv, og lager til og med et gjøkur før han setter i gang med oppgaven. Også her er gjenkjenningsfaktoren høy, i alle fall for min egen del. 

Musikken fra Farmen begynner så å spille, og på skjermen får vi se introen til det som skal være Farmen 1999. Bildene viser et velkjent gårdsbruk fra Sørumsand. Det er selvsagt Orderud gård. ”Kampen for tilværelsen” blir brått langt mer alvorlig. 

Andre akt dras i gang av at bandet spiller en medley. Og vi må snakke litt om bandet. Mellom hver eneste sketsj spiller bandet kul og vakker musikk, slik at overgangene – og sceneryddingen – blir en fryd å høre på. Bandet bidrar til at forestillingen er gjennomført og har høy kvalitet. 

Kommunikasjon

Vi lever i en tid hvor en stor andel av kommunikasjonen vi driver med foregår skriftlig. Det er imidlertid fremdeles viktig å vise følelser og ansiktsuttrykk, selv om man ikke ser den man snakker med. Teknologien har heldigvis kommet så langt at vi har mulighet til å gjøre nettopp det. Med  emojis. Da sier det seg selv at hvilken emoji man velger å sende har like stor betydning som det man faktisk skriver. Tankeprosessen som skjer når vi velger hvilken emoji vi skal sende, klarer årets revy å lage særdeles god humor ut av. Det blir presentert som et toppmøte i hjernen, og argumenter for og imot ulike emojier drøftes, før avgjørelsen tas. Vi får også servert en suveren emoji-sang, skrevet på melodien til High School Musicals uforglemmelige ”Stick to the Status Quo”. Sånt blir det god stemning av!

Mange av sketsjene er helt enkle, slik som når skuespillerne stiller seg opp på scenen for å ha  hviskeleken. Her illustrerer de hvordan budskap forandres litt hver gang en ny person forteller det videre. Dette er universelt, og noe alle har opplevd. Det er også evig aktuelt, og for anledningen har de valgt vinterens abortdebatt som tema. 

Det enkleste innslaget er kanskje også det som høster mest krampelatter fra salen. En ”Jodel-slange” kommer ut på scenen og rister med en bjelle. Mer skal ikke til for å få en jusstudent til å le. Innslaget er også herlig internt. Det er vanskelig for utenforstående å fatte hvorfor bjeller er så gøy. Men interne sketsjer er jo det som skiller en jusrevy fra en hvilken som helst annen revy. Dette er en revy av og for jusstudenter, og det kommer tydelig frem med massevis av små, interne referanser gjennom hele forestillingen. 

Det kommer klart frem at det er lagt ned mange arbeidstimer for å få i stand denne forestillingen, og alle de involverte har god grunn til å være fornøyd med sluttresultatet. Jeg blir like overrasket hver år over hvor mange talentfulle og kreative studenter jeg deler lesesaler med. 

”Husk at dine ord har konsekvenser”

Mot slutten av forestillingen er det skrevet inn et nummer som ikke er humor. Nummeret har fått navnet ”Til nettrollene”, og det fremføres vakker sang, mens hatefulle kommentarer ruller over skjermen. Budskapet i sangen er at vi alle har et ansvar, og må stå sammen mot nettrollene. Dette innslaget gjør etter min mening årets revy til en forestilling som kombinerer humor og alvor på mesterlig vis. Hele revyen oppleves som en kritisk samfunnskommentar, og retter publikums oppmerksomhet til mange av de negative sidene ved kommunikasjonsplattformene vi benytter oss av alle sammen, hver eneste dag. Det vil jeg applaudere. Og som prikken over i-en, avsluttes denne forrykende revyen med en krystallklar oppfordring: ”Vær grei og snill, det får du til!” Jeg sitter igjen med en god følelse etter å ha sett årets revy. Den var nemlig ikke bare hysterisk morsom, men den hadde også et underliggende budskap, som bare blir mer og mer viktig. Jeg vil påstå at hvis ikke du var der, gikk du virkelig glipp av noe!