Kjære skoleeksamen, det er ikke meg det er deg…

At skriftlig eksamen står sentralt på jussen er ingen underdrivelse. Gjennomgående på de fire første årene på jussen står skoleeksamen seg som det eneste vurderingsgrunnlaget i de ulike emnene, med unntak av hjemmeeksamen i NIRI og rettshistorie. Skoleeksamen sitter som enerådende konge på sin trone uten noen tilsynelatende motstand. Hvordan kan dette ha seg? 

Dette og mer har  Injuria spurt visedekan Halvard Haukeland Fredriksen nærmere om. 

Opprinnelig var muntlig eksamener en vanlig vurderingsform på jusse n med lange tradisjoner. 1  Ved UiO har de valgt å innføre muntlig eksamen i forvaltningsrett  2 våren 2018 i tillegg til en fire  timers skoleeksamen. 2   UiT må nok sies å ha den mest utvidede ordningen av muntlig eksamen. Gjennomgående på sine første tre avdelinger har de en muntlig prøve som skal godkjennes i tillegg til en skoleeksamen som skal avlegges. 3    

Ved UiB er det muntlig eksamen i en rekke valgemner på masternivå ,  som sammen med en hjemmeeksamen skal telle 50% av endelig karakter. På de første fire obligatoriske årene på jussen er muntlig eksamen fraværende i Dragefjellets korridorer per dags dato. Så da til spørsmålet, hvorfor er muntlig eksamen så lite utbredt på vårt fakultet? Fredriksen svarer:

En muntlig eksamen som eneste vurderingsgrunnlag i et fag ,  løser ikke problemet om et snevert vurderingsgrunnlag på jussen.  Det hadde vært ideelt  med en samlet vurdering av eksempelvis en skriftlig og en muntlig eksamen, for å gi et større helhetsbilde av studentens kunnskaper og evner ,   dette  også ifølge Fredriksen.

I hjemmeeksamen som vurderingsform finner vi en utfordrer til kongekronen. Denne ordningen har vært brukt som vurderingsform i både NIRI og Rettshistorie. Likevel er det kun to fag som har denne ordningen på de første fire studieårene – 27 av totalt 240 studiepoeng – dette er forholdsvis lite. Til spørsmålet om hvorfor dette er tilfellet, svarte visedekanen:

Et alternativ kunne da være å flytte obligatorisk oppgave lengre ut i kurset, og la den «tjen e» som et vurderingsgrunnlag  i tillegg til vanlig skoleeksamen. I likhet med muntlig eksamen blir dette for ressurskrevende, ifølge Fredriksen. 

Det er ikke til å  feie under teppet at vurderingssituasjonen gitt vår nåværende situasjon er heller knapp. Med kun én ka rakter fra skoleeksamen som  karakter en  i faget byg ges  på ,  er det mye som kan ødelegges kun på grunn av dagsformen ,  og det gir neppe et helhetsbilde av studentens faktiske evner. Fredriksen  sier følgende om situasjonen: 

Fredriksen kan fortelle at fakultetet har sett på andre måter å organisere eksamen på:

Forslag om  muntlig eksamen i patentrett,  hjemmeeksamen i rettshistorie og NIRI,  og  utredningen av bruk av digitale hjelpemidler ,  tyder det på at den nåværende vurderingssituasjonen er i ferd med å endre på seg. Et  motargument som gjennomgående har vært anført er ressursproblemet. Likevel kan det her stilles spørsmål ved om dette argumentet alltid skal kunne brukes som en god nok unnskyldning. Dette vil imidlertid  også måtte bero  på hva studentene vil ha. Er muntlig eksamen ønskelig og/eller en utvidelse av hjemmeeksamen som vurderingsgrunnlag ? Et meget interessant, men foreløpig  ubesvart spørsmål.