Arkiv

Anmeldelse: Henriette Havnå og Torgeir Holmøy 
Foto: Odd Mehus 

Hva har tysk porno, SKAM og Game of Thrones til felles? De er alle gjengangere i Knut Nærums energifylte Ibsen-maraton på Den Nationale Scene.

Det er noe med stemningen på Lille Scene idet vi ankommer lokalet. Forventningene er høye til stykket som skal ta oss med gjennom Ibsens samlede verker på rekordtid. Når skuespillerne ved DNS - Kristian Berg Jåtten, Kjersti Elvik og Tormod Løvold - ankommer scenen og forteller om kjøreplanene for kvelden, bekreftes våre mistanker. Dette blir intenst.   

Vi kom ikke hit for å bli belært om Ibsens forfatterskap, og de 78 minuttene som var til disposisjon ga heller ingen antydninger om at det var litteraturfaglige tolkninger som ville stå i høysetet. Skuespillerne diskuterte seg imellom i begynnelsen av forestillingen om hvor mye man må “tukle” med Ibsens verker for å gjøre dem tilgjengelige for dagens publikum. Ikke ulikt som i jussen hvor rettskildematerialet må tolkes i lys av “tida og tilhøva” for å løse dagens tvister, men også på samme tid ta tilbørlig hensyn til den originale teksten slik den står svart på hvitt.

Mens Ibsen utfordret datidens puritanske seksualmoral i “Gengangere” er dette stykket etter Nærums manus oppsatt som en absurd drøy, tysk pornofilm. Kanskje prøver manusforfatteren å fortelle oss at det skal atskillig mer tid for å utfordre våre moraloppfatninger den dag i dag enn på Ibsens tid. Uavhengig av budskap bidrar tysk tjenestepikeporno til et høydepunkt i stemningsrapporten fra Lille Scene.  

 
Foto: Odd Mehus

Forestillingen preges gjennomgående av et høyt antall ordspill koblet opp mot kjente populærkulturelle fenomener. “Kongs-Emnerne” tar oss med inn i en hysterisk  “Game of Thrones”-versjon til stor begeistring. Videre er hete SKAM-inspirerte scener og Terje Vigens båtrace eksempler på innslag som blir særdeles godt mottatt av publikum.

Politikk blir på mesterlig vis flettet inn i forestillingen idet ensemblet kommer med treffende parodier av et knippe politikere. Et av høydepunktene er kanskje “Peer Gynt”-karakteren Trygvegubben, hvis latter kan minne om en dagsaktuell politiker med særegen latter og vind i seilene. 

Selv om regi og manus må få sin del av anerkjennelsen, er det på sin plass med en hyllest til skuespillerne. Jåtten, Elvik og Løvold holder energien i salen oppe gjennom denne 78 minutter lange galskapen på beundringsverdig vis.

Forestillingen er gjennomgående humoristisk, og det er knapt et eneste alvorlig øyeblikk. Dette skiller seg fra Ibsens originale verker som ikke kan sies å være komedier i sin rene form. Om Nærum og ensemblet har en dypere mening bak alle ordspillene var ikke noe Injurias utsendte, som ikke har lest alle stykkene til Ibsen, klarte å bli helt kloke på. Når det er sagt, så er det kanskje ikke så farlig om forestillingen ikke hadde noen dypere mening, så lenge den er så fantastisk underholdende som på urpremieren på Lille Scene.      

Intenst, sexy, overraskende og vanvittig morsomt er vel stikkordene som beskriver disse 78 minuttene best. Jåtten, Elvik og Løvold hopper elegant fra stykke til stykke ved hjelp av imponerende sang, dans og skuespill. Ensemblet gir liv til Nærums manus på makeløst vis.

Her er ingen slavisk gjenfortelling av Ibsens mange litterære dialoger. Ibsen filtreres gjennom vår tids kulturfenomener og kommer ut som et særdeles underholdende show tilpasset dagens egentlig-ikke-så-Ibsen-interesserte publikum.

Ibsenkjenner eller ei - Injurias utsendte kan anbefale dette maratonet av høydepunktene i litteraturkjendisens liv og verker til alle jusstudenter denne høsten.